Albert Einstein sa en gang at galskap er å gjøre den samme tingen om og om igjen og hver gang forvente et annet resultat. Jeg tror ikke myndighetene våre kan ha hørt om dette. I det ene tiåret etter det andre prøver de å få oss til å tro at om vi forbyr noen rusmidler, så vil de nok forsvinne. Og omtrent hvert år lanserer de forbudspolitikken som en tiltaksliste hvor det eneste nye er litt triksing med rekkefølgen på de ulike tiltakene. Det ene året er det viktig å stoppe smugling, så skal de skremme folk fra bruk og så skal de behandle vekk problemet. Resultatet er en uregjerlig svartebørs som bare blir rikere, mer kynisk, mer voldelig og mer profesjonell jo hardere forbudet blir praktisert. I stedet for et regulert marked hvor man faktisk kan angripe de problemene rusmiddelbruk unektelig fører med seg, får man et politisk kappløp hvor politikerne pusher krav om flere fengsler og mer overvåkning. Regninga for galskapen havner hos brukerne.

Omfanget av rusmiddelbruk i et samfunn kommer ikke av hverken mangel på forbud eller forbud. Norsk forbudstankegang stammer fra 1800-tallet da alkoholbruken som resultat av sosiale forhold til tider var stor, åpen og ødeleggende for mange familier. Ønsket om kontroll var forståelig og troen på at man rett og slett kunne bli kvitt alkoholen ved forbud var grunnleggende og formulert slik at man ville "fjerne", "avskaffe", "utrydde" eller "landsforvise" rusmidlet. Som det ble sagt: "når rusdrik ikke lenger er at få, så blir alle totalister". Ja akkurat...og slik tenker myndighetene fremdeles. Den villeste fylla ble sterkt redusert ved bedre sosiale forhold, men totalistene kom tilbake da nye rusmidler kom i bruk, akkurat som mafiose organisasjoner som mistet markedet da sprit- og alkoholforbudene ramlet sammen fant en ny storhetstid da "krigen mot narkotika" ble innledet. Og nå er det på tide at ansvarlige samfunnsborgere i alle politiske leire og blant folk flest slutter sammen og bryter ut av denne onde ringen. Det er kanskje ikke veldig populært å si dette akkurat her, men dette har ingen verdens ting med cannabis spesielt å gjøre. Det har å gjøre med troen på at staten ikke bare skal ha rett til å begrense og reagere mot anerkjent samfunnsskadelig virksomhet som tyveri, vold og uhyrligheter mot andre mennesker, men også mot hvordan folk lever sine liv innenfor rammer som moralsk kan forsvares og som ingen burde ha noe med.

Norsk Cannabisforum er møtested for norske cannabisbrukere, cannabisdyrkere og andre interesserte. Plakaten for kampanjen Frø for fred kan lastes ned her.

Jeg tror vi må bli mer radikale. Det er ikke nok å slipe litt av kantene på forbudet, forlange litt mindre straffer, at hasjrøykere ikke skal havne i strafferegisteret før de er blitt arrestert to eller tre ganger eller annet flisespikkeri. La oss se litt på hva de som minst tror at cannabis kan fjernes ved forbud sier, nemlig hjemmedyrkere med tilknytning til Norsk Cannabisforum, Norcan. I fjor gjennomførte de en aksjon der de sådde ut tusenvis av cannabisplanter og de fikk mange dusin presseoppslag, flere enn Marihuanamarsjen har fått tilsammen gjennom alle årene. I år har de skjerpet budskapet, og sier at de vil ha fred i denne "krigen mot narkotika". De sår ut plantene som fredssymboler! Og de forlanger ikke å bli slått litt mindre hardt, men følgende:

- Ingen straff eller andre reaksjoner mot voksne menneskers bruk av cannabisprodukter.
- Lovlig og regulert omsetning av alle cannabisprodukter.
- Rett for alle voksne mennesker til å dyrke sine egne cannabisplanter.
- Lovlig produksjon og innførsel av alle cannabisprodukter.

Klarere kan det ikke bli, og vi nøyer oss ikke med mindre.

Og så noe trist men selvfølgelig: alle kriger har sine krigsprofitører. Alle hasjrøykere har vært ute for bøff, og i enkelte europeiske land har industrielt framstilte surrogater vært solgt som hasj nå i en årrekke. Og folk kjøper det, betaler og klager. Nå har dette også nådd marihuanan. I Frankrike, England og Tyskland - noen sier også Norge - har det dukket opp store partier marihuana tilgriset av mikroskopiske glasspartikler. Svært skadelig, men hva skal vi gjøre? Skal vi betale og klage? Eller skal vi finne opphavsmennene og jage disse potensielle morderne gjennom gatene til de må hoppe i havet? Jeg vet ikke riktig, men det er fristende å spørre: Hvor i all verden er politiet når vi virkelig trenger dem?

Eller skal vi gjøre som enkelte: argumentere glatt for at siden dårlig pot selger for hundre kroner grammet er det kanskje en god ide å selge bra pot for to-tre hundre kroner grammet. Det høres nesten ut som velgjørenhet, men det er bare svartebørsen i aksjon. Noen bruker situasjonen til å skru prisene opp fra totalt urimelige - som de alltid har vært - til direkte sinnssyke. Dette er krigsprofitering, og det er enda en grunn til å si:

Stopp "narkokrigen" - vi vil ha regulering og en pragmatisk politikk som realistisk og saklig angriper det som faktisk er problemer, ikke forbud som bare gjør problemene verre.

Så lykke til med Marihuanamarsjen i år, og velkommen tilbake så mange år dere bare måtte orke. Ikke provoser noen på veien og ikke bli provosert. God tur!