sidelogo

Til forsiden
Til rusmiddelpolitikk
Krigen mot narkotika
Cannabis
Amsterdam
Samfunn og politikk
Kultur
Fortellinger
Gjester
Nedlastinger
Arkiv


 

 

 

Visit the ENCOD Webspot

Europa ved et veiskille
ENCODs bulletin om narkotikapolitikk i Europa for april 2005


Europa er et komplisert kontinent. Hvert land representerer hver sin verdiverden og hver sine holdninger. Derfor finnes det ingen europeisk narkotikapolitikk ennå. I teorien er alle medlemsstatene forpliktet til å følge FNs narkotikakonvensjoner og derfor også å kriminalisere og forfølge produsentene og distributørene av noen stoffer. I praksis blir denne avtalen tolket på ulike måter i hver by og selv i hvert nabolag. På grunn av den økende spenningen mellom de nedskrevne lovene og hva som skjer i virkeligheten, må europeiske autoriteter velge: lage lover som reflekterer virkeligheten, eller vice versa.

Med utgivelsen av en ny såkalt aksjonsplan mot narkotika for EU for de neste fire årene (2005-2008) prøver den europeiske kommisjonen nå å smelte sammen de komplekse europeiske virkelighetene, hver karakterisert av sin egen historie, økonomi, kultur og politiske tradisjoner, til en felles tilnærming. Det er ikke nødvendigvis en dårlig idé. Alt beror på spørsmålet om hvorvidt denne "harmoniseringsprosessen" vil ende med et europeisk narkotikapolitisk konsept  -  et som vil være grunnleggende annerledes fra USAs - og på mulighetene vi vil ha som engasjerte borgere til å drive fram og følge denne prosessen. Den nye aksjonsplanen vil bli gjort offentlig kjent i juni 2005. Den vil være en instruksjonshåndbok til ulike "antinarkotiske" programmer som er under tilsyn av den europeiske kommisjonen (for mange hundre millioner euro i året) og samtidig den konkrete realiseringen av retningslinjene som EUs narkotikastrategi etablerte for 2005-2012, som ble godkjent av ministerrådet i desember 2004. Planen dekker den første halvparten av denne strategien, som består av tre år til "realisering" og ett år til "evaluering". To ting er avgjørende for at en politikk skal bli akseptert av befolkningen: den må være effektiv, og den må være rettferdig. Hvis "rettferdighet" betyr å gi alle interessegrupper anledning til å kommentere politikken før den blir vedtatt, for å være sikker på at alle deres interesser har blitt nøye overveid, kan den nye aksjonsplanen til EU knapt kalles rettferdig. "Konsultasjonen av det sivile samfunn" som den europeiske kommisjonen later som om den har gjort i forberedelsesfasen til den nye planen har funnet sted på en internettside som var publisert på en så dårlig måte at ikke mer enn 35 personer fikk til å sende inn kommentarer. Hvem disse personene er og hva de sa er fremdeles en hemmelighet, men kommisjonen fremholder at disse var representative stemmer - med et vidt spekter av "svært ulike" meninger. Den nye planen ser ikke særlig effektiv ut heller. Det har i hvert fall ikke blitt trukket noen konklusjon fra evalueringen av EUs tidligere aksjonsplan (som dekket årene 2000 til 2004). Denne evalueringen, som ble publisert av EMCDDA (European Monitoring Centre on Drugs and Drug Addiction) i oktober 2004, viser tydelig at strategien slo feil for alle de seks målsettingene som ble etablert ved planens start, i slutten av 1999. Likevel fortsetter den nye aksjonsplanen med akkurat de samme målsettingene. Konklusjonen må bli at det er politisk, ikke teknisk eller administrativ, motivasjon bak avgjørelsen om å fortsette med tiltakene, som er bevist å være ineffektive, av den institusjonen som har som oppgave å forsyne den offentlige debatten om narkotikapolitikk med vitenskapelig informasjon om dens virkning. Nei, det viktige med denne planen finnes ikke i teksten dens. Det viktige er når den dukker opp. Denne aksjonsplanen ble utarbeidet to måneder etter godkjennelsen av Cataniarapporten av det europeiske parlamentet den 15. desember 2004. Denne rapporten er historisk fordi det var første gang et parlament av så høyt omdømme (den direkte representasjonen av 450 millioner EU-innbyggere) uttrykte behovet for å forandre den grunnleggende retningen i narkotikapolitikken. Rapporten anerkjenner at grunnlaget for narkotikapolitikken må rettes mot promotering av helse og ikke mot begrensning av rettigheter. Den skjuler ikke det faktum at konvensjonelle politikker har feilet, og foreslår å revidere dem etter objektive kriterier. Den foreslår til og med å øke forskning på de fordelaktige bruksområdene til ulovlige stoffer. Og til slutt nevner rapporten klart behovet for å skape et nytt forum for å diskutere alternativer til forbud, og det hastige behovet for å involvere berørte borgere i dette forumet. Det samme folket hvis stemmer har blitt ignorert av autoritetene i mange år - så dette er en interessant utfordring til EUs autoriteter. Vi vil snart finne ut om dette forumet er virtuell virkelighet eller ikke. Den 21. april 2005, fra kl. 09.00 til 12.30, vil Borgerrettighetskomiteen i det europeiske parlamentet organisere en offentlig høring for den nye aksjonsplanen mot narkotika. Blir den organisert i Cataniarapportens ånd, vil høringen være et møte mellom autoriteter (fra både kommisjonen og medlemsstatene) og det offentlige, representert av ulike organisasjoner og eksperter. Den store majoriteten av sistnevnte vil støtte anbefalingene fra Cataniarapporten, så det vil være svært vanskelig for EUs autoriteter å fortsette og overse budskapet.

Men la oss være forsiktige med forventningene våre. Vi har allerede skjønt - fra de tjenestemenn innenfor den europeiske kommisjonen, som er ansvarlige for utkastet til aksjonsplanen - at de ikke er imponerte av det europeiske parlamentet. I en telefonsamtale i slutten av februar fortalte Carel Edwards (Leder for den antinarkotiske koordinasjonsenheten for den europeiske kommisjonens justisdirektorat) meg at han anså Cataniarapporten for å være "ikke særlig konsistent" og "ubrukelig". Hvis dette er holdningen som kommisjonen ser på det europeiske parlamentet med, hvordan vil deres respekt for opinionen blant vanlige borgere fortone seg?

Således representerer narkotikaspørsmålet i større og større grad det økende demokratiske underskudd mellom autoriteter og innbyggere i EU. Vi forsøker å bygge bro over manglene med konkrete handlinger. Siden 17. mars har ENCOD hatt liggende en underskriftskampanje på internett, på der folk kan underskrive en støtteerklæring for Cataniarapporten. Denne bør bli signert av så mange europeiske borgere som mulig før den 21. april, som er erklært som Den Europeiske Dagen for Borgerlig Handling for Rettferdig og Effektiv Narkotikapolitikk. Likeledes vil ENCOD delta på høringen i det europeiske parlamentet, som er åpen for offentligheten (man må registreres). For mer informasjon, oppfordrer vi deg til å ta kontakt.

Joep Oomen www.encod.org

Oversatt av ktk

Tidligere publisert på www.encod.no (ikke lenger aktivt)

Til toppen av sida