|
Klimaforandring Om under 1000 dager holder FN et møte hvor det vil bli tatt avgjørende beslutninger vedrørende den fremtidige globale narkotikapolitikken. I løpet av våren 2008 vil statlige delegater måtte ta stilling til om de vil fortsette å kriminalisere minst 200 millioner mennesker over hele verden for å være involvert i produksjon, distribuering og bruk av ulovlige rusmidler. Dette skjer ti år etter at det siste store FN-møtet om narkotika ble holdt i New York i 1998, hvor det ble lovt å "betydelig" redusere tilbud og etterspørsel etter ulovlig narkotika før 2008. Etter 1986 og 2000 vil det bli tredje gangen en frist satt av FN for å måle framgangen i krigen mot narkotika vil utgå, uten at det er det minste tegn på en slik fremgang. Over hele kloden er det flere nettverk og store aktører som har dette som mål. En av disse er REFORMA i Sør-Amerika som hadde sin konferanse i Buenos Aires tidlig i september. I Brasil og Argentina står skadereduseringsbevegelsen sterkt og er oppfinnsomme, de engasjerer seg i ulike humanitære tiltak, som for eksempel å dele ut mat og andre nødvendigheter blant hjemløse brukere, og de håndterer narkomanes spesifikke problemer som for eksempel konsekvensene av blodoverførte sykdommer og hvordan slike skal kunne forhindres. Samtidig er et nytt søsterblad av det spanske magasinet Cañamo i sterk vekst, takket være frivillige og til tross for mye motstand fra distribueringsselskapene. I Peru og Bolivia har militarisering og forsøk på utryddelse av cocaplanten medført en sterk bevegelse for legalisering av kokablader. Det er et hovedkravene fra et lokalt opprør som frem til nå har vært relativt fredlig, men ikke desto mindre av historisk betydning. Leder for bolivianske cocadyrkere, Evo Morales har gode sjanser for å bli president i valget som skal foregå i desember 2005. Sist men ikke minst vil Jamaicas president Patterson muligens legalisere cannabis-kulturen og -økonomien en gang kommende vinter. Lignende forslag kom i slutten av september fra The Senlis Council , en «think-tank» som jobber med narkotikapolitikk, grunnlagt av en sveitsisk millionær. På en konferanse i Afghanistans hovedstad Kabul la de fram et forslag om å legalisere deler av den afghanske opiumproduksjonen for å kunne produsere morfin og andre opiumsbaserte medisiner, både til innenriks bruk og til eksport. Samtidig, og i takt med de økende oljeprisene og behovet for alternative og fornybare energikilder, har Info-Chanvre fra Sveits tilbudt seg å organisere forsyning av hampeolje som brensel for Sveits. De oppfordret andre hampebønder om å legge press på regjeringen for å holde skattenivået på vegetabilske oljer som er øremerket til innenlands oppvarming nede. Som en plattform for 120 grasrotorganisasjoner fra 27 europeiske land, prøver ENCOD å være stemmen til de borgere som ønsker å erstatte urettferdighet og dumhet innen narkotikapolitikk med rettferdighet og effektivitet. Vår støtte er på ingen måte bare hos de 10% (35 millioner mennesker) av den europeiske befolkning som aktivt bruker nå ulovlige rusmidler, men også deres foreldre, helsepersonell, entreprenører, akademiske eksperter og politiske aktivister. ENCODS medlemmer er like forskjellige som Europas befolkning forøvrig, og vi har antagelig flere områder hvor vi er uenige enn hvor vi er enige, men vi lærer å akseptere disse ulikhetene og velger å samarbeide på den tøffe måten. Vi jobber med kun 20% av de pengene vi trenger for å gjøre jobben skikkelig. Dette betyr at den gruppen som er mest aktive er liten og sårbar, i hvert fall sammenlignet med alle de menneskene vi må overbevise. Likevel skaper vi muligheter. En av dem er å organisere en konferanse i det europeiske parlamentet i Brussel, som kan foregå i løpet av de kommende måneder. Denne konferansen vil kunne utgjøre et møte mellom innbyggerne og lokale og regionale myndigheter i opposisjon mot krigen mot narkotika, og medlemmer av det Europeiske Parlamentet. Her kan man legge en strategi for hele Europa for hvordan man når den kritiske masse mennesker som trengs for å utfordre forbudsregimet i 2008. Representanter fra fire ulike politiske grupper i det europeiske parlamentet (sosialdemokrater, liberale, grønne og samlede venstre) gir sin politiske støtte til dette ENCOD-initiativet, men å realisere denne begivenheten avhenger av nok ressurser. En ekte, ærlig og offentlig debatt om argumentene for og imot narkotikaforbudet, ville sikkert føre til en fullstendig oppheving av den offisielle anti-narkotika retorikken. Imidlertid vil bare en kraftig narkotikapolitisk reformbevegelse kunne tvinge fram en slik debatt. Kanskje det minste vi kan håpe på å oppnå vil være at verdens regjeringer i 2008 vil føle seg tvunget til å komme med en erklæring som ikke får dem til å se ut som hykleriske tosker, og ikke noe mer. Men kanskje vil våre aktivister kunne bidra til en økende følelse av at Europa bør utfordre USAs dominans i forhold til narkotikaspørsmål og insistere på behovet for å oppdatere FNs konvensjoner. Det er ganske sannsynlig at det vil kreve en klimaforandring og ikke bare ly fra stormen å forandre narkotikapolitikk verden over. Det er mulig at det innen 2008 vil komme et ønske fra regjeringene i Bolivia, Jamaica og Afghanistan til FN om å trekke tilbake kokablader, cannabis og opium fra deres liste over kontrollerte stoffer, så de kan legalisere deres produksjon og eksportere for nyttige formål. Med støtte fra europeiske borgere vil disse legitime kravene fra noen av verdens fattigste nasjoner kunne utløse et sammenbrudd av det universelt pålagte konsensus om narkotikalovgivning. ENCOD spiller sin rolle i denne sammenhengen med en ny kampanje for «Friheten til å dyrke» som lanseres denne måneden (se www.encod.org eller kontakt oss for flere detaljer). Hvis vi skal fortsette med dette arbeidet, så trenger vi bedre arbeidsbetingelser. Alle medlemmer, abonnenter og ellers alle som vil hjelpe, vær vennlig å ta kontakt med oss. Du kunne ikke valgt ett bedre tidspunkt å komme på enn nå. Joep Oomen (takk til Eliot Ross Albert) (Oversettelse: Stein Skriver)
|