Cocabusken (Erythroxylum coca) vokser på østsiden av Andesfjellene i Sør-Amerika. Cocabladene er blitt dyrket og brukt av de lokale bøndene i flere tusen år. Bladene tygges, og virker mildt stimulerende. Virkningen gjør det lettere å bevege seg over de store høydeforskjellene i området. Ofte ble avstander regnet i hvor mange munnfuller av cocablader som trengtes for reisen. Både den stimulerende virkningen og det store næringsinnholdet gjør at de motvirker sultfølelse, og dette er ikke minst viktig ettersom området gjennom historien har vært behersket av ulike «høykulturer» - sist den kristne - som har lagt beslag på vesentlige deler av bøndenes avlinger. Da spanjolene erobret Sør-Amerika, ble bruken av coca forsøkt stoppet fordi man mente det var en «djevelsk» plante og virkningen bare fantasier. Da de etterhvert måtte innrømme at virkningen var høyst reell, ble den tillatt og skattlagt. Lokalbefolkningens hengivenhet overfor coca ble etterhvert også utnyttet i en slik grad at gruvearbeidere fikk sin lønn helt eller delvis i cocablader.

Mindre kjent i vår del av verden er at cocabusken ikke bare er rett og slett en stimulant. Den er sentral i det sosiale og religiøse livet . Den blir brukt til å kommunisere med gudene, som velkomst og avskjed og ved livets viktige vendepunkter. Den ble brukt ved forhandlinger og rådslagninger. Planten er hellig for befolkningen. Vi kjenner den mest som råstoff for kokain , et alkaloid som bladene inneholder omtrent en prosent av, og som først ble isolert i 1855. Andesbøndene er imidlertid fremmede for den type lettsindig «rekreasjonsbruk» vi forbinder med kokain. Tygging av cocablad gir heller ikke avhengighet eller abstinenser slik vi kjenner fra kokainbruk.

 

 

«Beskytt bladene med stor kjærlighet
og når du kjenner stikk av smerte i ditt hjerte
sult i magen og mørke i ditt sinn
ta dem til din munn og sug varsomt
til deg deres ånd som er en del av min.
Du vil finne kjærlighet for smerte
næring for din kropp og lys for ditt sinn.
Og, når du ser bladene danse i vinden
vil du finne svar på dine spørsmål.

Men om din plageånd som kommer fra nord
skulle røre dem
om den hvite erobrer, gulljegeren
skulle røre dem
vil han kun finne
gift for sin kropp og galskap for sitt sinn
for hans hjerte er hardt
som hans rustning av stål og jern.
Og når coca, som du skal kalle den
forsøker å mykgjøre hans følelser
vil den bare rive ham opp
som iskrystallene født i himmelen
driver sprekker inn i stein
og legger fjellene i grus.»

(utdrag fra den bolivianske forfatteren
Antonio Diaz Villamils framstilling av cocalegenden) (Tekst og oversettelse av dikt fra engelsk ved Stein Hoftvedt. Statuen på bildet over til høyre er en cocaguddom fra 16. århundre)

Denne artikkelen ble opprinnelig skrevet for cannabisbladet "På Høy Tid". Man ønsket ikke å trykke artikler om andre blader enn cannabisblader.