 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
Stein Hoftvedt:
Shit happens!
- ei bokmelding -
"Da jeg begynte å selge så store mengder hasj, snek det seg gradvis inn en dårlig samvittighet i meg. Ikke egentlig på grunn av norske lover, men mer på grunn av at det ikke stemte med mitt egentlige forhold til den magiske urten. Hasj blir i enkelte kulturer sett på som en gudinne, da jeg solgte ble jeg halliken hennes." Harald Medbøe
Ikke noe er fullstendig enkelt i Harald Medbøes "Shit - en cellebiografi", og bra er det. For når en mann som blir dømt til 12 års fengsel etter å ha blitt tystet rett ut av sin egen leverandør i Norges til da største hasjsak setter seg til å skrive bok på cella, kunne man frykte side opp og side ned med sentimental klynking og deprimerende fengselsbitterhet. Og så får vi en 400 siders beretning som riktignok er personlig, men som gir et sjeldent innblikk i sider ved "hippie"kulturen fra 60-tallet og framover. For Medbøe har vært med på det meste, fra oppvekst på "nest beste vestkant" til storhandling med hasj, fra urolige tanker om seg sjøl og verden rundt Slottsparken til oppdagelsestur til India, fra internatskole (utvist, selvfølgelig) i England til forfatterliv i norsk fengsel, fra liten borgermann på damejakt på Tjøme til hippiekollektiv i Østerdalen. Og alt fortalt - så vidt det kan bedømmes - med en ærlighet og grundighet som gjør boka til et vesentlig kildeskrift.Og hasjrøykere kan ha godt av å bryne seg litt på Medbøes erfaringer. For dette er ikke et misjonsskrift. Selv om det blir fortalt om et utall reverøykinger i boka, beholder forfatteren den lille tvilen som må til om man ikke skal havne i et toalt tanketomt forhold til Norges kanskje mest misforståtte rusmiddel. Vi merker det i beretningen (over 100 sider!) fra India-reisen på begynnelsen av 70-tallet. Han blir både litt småredd men også omtenksom når inntrykket av de indiske vismenn som utelukkende hasjrusende guruer blir revet i stykker av møtet med én som ikke er mindre "vis" men helt mot rusmidler som middel til å nå den store innsikt. Medbøe er tilhenger av cannabislegalisering, men ingen cannabisromantiker. I et intervju med Dagsavisen sier han at "jeg angrer litt på at jeg trodde på hasj som kreativ inspirasjon. Der feilvurderte jeg." Kanskje ikke så veldig rart. Medbøes uttrykksform er fotografiet, og kameraet vil nok ikke rette seg etter fotografens mer eller mindre inspirerte oppfatninger. Litt desillusjonert virker han også når han svarer på Dagbladet Magasinets spørsmål om hvorvidt han fremdeles røyker hasj: "Bare i positivt og oppbyggelig selskap. Og det finner man jo sjelden. Dessuten kan du si jeg har fått et mer bevisst forhold til hva jeg inntar..".De som husker tida da Medbøe ble arrestert, ville ikke bli overrasket om jeg hadde brukt "En tyster ser tilbake" som 
overskrift på denne anmeldelsen. Ikke så rart, men selv den mest hardbarkede kriminelle bør lese boka og tenke over om en selv ville klart det bedre. Det er en myte at de store hasjhandlerne starter ut i ung alder og bygger opp sitt konsern bit for bit. Som regel handler det om nokså tilfeldige muligheter som baller på seg raskere enn noen kan tro. Medbøe var ingen erfaren kriminell. Han var en vestkantgutt, nokså løs i holdningene og ikke helt klar over hva han gjorde. Han ble tystet på over 300 kilo, fikk en advokat fra Helvete, hadde stolt på folk som sviktet - og hadde selvsagt gjort en av de mer elementære feilene: ei huskeliste på et "sikkert" sted. I boka tar han ansvar for sitt liv. Det er ikke mange tysterhatende småkjeltringer i våre fengsler som kan si dét om seg selv.For de som fremdeles er interessert i boka som gjenstand: snaue 400 sider i smakfull typografi, papir over gjennomsnittet og brukbar innbinding - selv om det burde vært spandert litt farge i pregingen på ryggen. Boka burde så absolutt vært illustrert, fotografen Medbøe burde da hatt litt å bidra med, men det er mer min personlige preferanse. Forlaget Press har gjort en god jobb, og 248 kroner er ingen upris.
Se også:
Harald Medbøe - Kunstner og kriminell, intervju i Gateavisa 1 2002
Først publisert i Razzia nyhetskommentar nr 6 16. jan. 2002. Ble også levert som bidrag til cannabisbladet På Høy Tid nr 2 2002, men ble refusert til fordel for en raljerende bekjennelse til den mer puristiske delen av den kriminelle subkulturen som "narkotikakrigen" dessverre har gitt opphav til.
Foto øverst på siden: denne artikkelen var opprinnelig illustrert av foto av noen hasjplater, antakelig fra Marokko. En leser skrev hit og mente disse så litt tørre ut. På bildet er marokkplatene derfor nå erstattet av en haug "tempelkuler" av "kongelig" kvalitet fra Nepal. Jeg håper disse faller mer i smak. S.H. november 2002