Ser at det blir sagt at piper funnet i "Shakespeares bakgård" minner om piper vi kjenner fra hasjrøyking. Forholdet mellom piper er snarere omvendt: vi kjenner ikke til røyking med piper før tobakken kom til vår verdensdel fra midten av 1500-tallet. Det som skjedde, var at den i begynnelsen kostbare tobakken ble drøyd med (antakelig) blader fra en annen plante som var godt kjent, nemlig hamp. Vi vet ikke om denne hampen var psykoaktiv i særlig grad, men det er ikke umulig. Den gangen hadde man jo ingen grunn til å tilstrebe hampeplanter uten THC (muligens snarere tvert imot).

Uansett levde Shakespeare i akkurat riktig tid til å få med seg introduksjonen av tobakken og de tilhørende pipene. Tobakk ble introdusert i England i 1565, Shakespeare levde fra (ca) 1564 til 1616.

"Røykehus": Hamperøykende bønder, Nederland 1660 (David Teniers de Jonge)

Hvis Shakespeare blandet tobakken med psykoaktiv cannabis - evt. i tillegg til andre psykoaktive urter - kan man kanskje med større grunn lete i hans litterære verker for å finne spor etter dette. Men når det blir nevnt at han bruker "weed" et sted, er ikke dette nødvendigvis noe sterkt bevis. "Weed" er et ganske moderne amerikansk ord for pot/marihuana, ganske sikkert med en helt annen bakgrunn enn studier av Shakespeares verker. ("Weed" betyr egentlig ugras)
Så det kan altså godt være at Shakespeare var skev av og til. Men ingenting i dette spørsmålet er så sikkert at det gjør noe...

Men hvis piper ikke ble brukt før på 1600-tallet, hvordan fikk man brukt hasj i de virkelig gamle cannabiskulturer i Østen da? Man hadde ulike redskaper for røyking, fra svære "røkelseskar" til den velkjente chillumen. Men hasjen ble også tilberedt så den kunne spises eller drikkes. Dette var i en tid da hasj ble brukt til åndelig innsikt, noe som passet bra i forbindelse med denne bruksmåten. Ved spising blir THC omdannet/metabolisert i leveren til en THC-variant som virker annerledes enn den man får i seg ved røyking: sterkere og mer intens virkning, til tider mer hallusinatorisk. Og så virker den over lengre tid. NB! IKKE spis hasjen din etter å ha lest dette. Hasj eller pot må prepareres på en spesiell måte for å ha særlig virkning ved spising eller drikking. Artikkelen "SÅ - du har lyst på å prøve HASJ?" kan kanskje uansett være av interesse...

Hva skjer ved røyking? Noen tror at hasjen må brenne for at THC skal frigjøres. Det er bare delvis riktig. Noe må brenne for at de aktive stoffene skal kunne fordampe. Gloa øverst i pipa varmer altså opp den hasjen som ligger nedenfor slik at THC og andre flyktige stoffer her kan fordampes og kan trekkes inn i lungene som damp/aerosol. THC som er brent er borte for godt! Selve røyken er egentlig bare noe dritt som man kunne vært foruten. Grunnen til at det kan være en fordel å blande pot/hasj med tobakk, er å få en blanding som brenner jevnt og ikke for fort. Rein pot har en tendens til å brenne både fort og ujevnt, slik at den brenner opp før THC'en i poten nedenfor gloa har fått tid til å fordampe og bli suget unna. I tradisjonelle hasjkulturer som f.eks. Afghanistan startet man gjerne de gedigne rituelle røykeredskapene ved å legge trekull øverst. Slik slapp man å ofre en masse hasj bare for å få ei glo.
I våre dager har man på ulike måter prøvd å få til "røyking" slik at man bare trenger trekke inn fordampede virksomme stoffer uten forbrenningsrøyk og diverse skadelige gasser. Første forsøk var å legge hasjen/poten i et glassrør som ble varmet opp fra utsiden med f.eks. en lighter. Det viste seg å være svært vanskelig å beregne temperaturen. Neste skritt var vaporizere, små elektriske varmeplater inne i en glassbeholder. Varmeplatene ble varmet opp til 2-300 grader (antennelsestemperaturen for plantematerialer er ca 500 grader). Vanskeligheten her er at materialet bare varmes opp på den ene siden og at THC'en hadde en tendens til å kondensere på innsiden av glasset. Og at smaken ikke var mye å skryte av. Siste og antakelig mest vellykkede hightechrøykemetode er å bruke en dertil spesialinnrettet varmepistol til å varme opp hasjen/poten. Fordelen er at det er rimelig lett å holde kontroll og man kan bruke noenlunde normale redskaper, f.eks. en glassbong el.l. til inhaleringen. Dermed kan man beholde i alle fall litt av verdigheten i forhold til de inngrodde tradisjoner for gruppenytelse av cannabis vi har vent oss til. Ulempen er at slikt utstyr fremdeles er svært dyrt.

Piper var noe indianerne fant opp, og som deretter ble spredt sammen med tobakken til resten av verden av europeerne. Chillum var en lokal oppfinnelse fra Asia som var lett å lage, tradisjonelt av brent leire.

Denne artikkelen ble opprinnelig skrevet som kommentar til debattinnlegg i Dagbladets legaliseringsdiskusjon 24. juni 2002.