|
Ed Rosenthal ble 31. januar 2003 dømt for marihuanadyrking ved en føderal domstol i Oakland, California. Rosenthal er inntil videre på frifot mot en kausjon på $ 200.000, men risikerer resten av livet (minimum 5, maksimalt 85 år!) i fengsel etter en absurd rettssak hvor han ble nektet å forsvare seg ut fra sin hjemstats lovgivning og ble nektet å forklare årsaken til sine handlinger. Dermed fikk president Bush det som han ville. Foreløpig. Dommeren ga forsvarerne uvanlig god tid til å forberede anke, og straffeutmålingen skjer ikke før 4. juni. Så med iherdig arbeid i USA og stor internasjonal støtte kan kanskje Bush bli snytt for triumfen ved endelig å kunne stenge inne en av de store forgrunnsfigurene i den moderne legaliseringsbevegelsen. Det trengtes bare én stemme mot for å forhindre dommen mot Ed Rosenthal. Etter at rettssaken ble avsluttet har minst fem jurymedlemmer oppgitt at de ville stemt annerledes om de hadde fått vite at Rosenthal var bemyndiget av byen Oakland til å dyrke marihuana til medisinsk bruk, og juryformannen uttaler at han håper dommen blir omgjort. Fem av jurymedllemmene står bak en unnskyldning for dommen til Ed Rosenthal og hans familie. De fleste mener de er blitt manipulert og forledet til å tro at Rosenthal var en vanlig narkotikakjeltring som bare drev med dette for pengenes skyld. Rosenthal selv er ved godt mot, og håper saken vil føre til diskusjon over hele landet.
Ed Rosenthal for retten - hovedslag for retten til medisinsk bruk av marihuana. Et spesielt trekk ved den amerikanske legaliseringskampen, er den voldsomme vekten på medisinsk bruk av marihuana. Ikke bare finnes det hundretusenvis mennesker i USA med sykdommer hvor marihuana peker seg ut som beste lindrende medisin, men pengesterke sponsorer har i en rekke delstater - til nå 9 - klart å få ut budskapet til så mange velgere at medisinsk bruk av marihuana er blitt "legalisert". Dette i sterk motsetning til det føderale lovverket, hvor all befatning med marihuana er en alvorlig forbrytelse. De føderale myndighetene så seg etterhvert så leie på den lokale praksisen med å tillate syke mennesker å bruke marihuana medisinsk, at det ble startet en veritabel offensiv for å stenge sentre hvor slik bruk foregikk. Og ingen steder har kampen stått sterkere enn i California. Og som Oakland-borger sto Ed Rosenthal snart i sentrum i dette slaget. Ikke bare har han utgitt bøker spesielt tilpasset dyrking av marihuana til medisinsk bruk, men i samarbeid med myndighetene i Oakland drev han også et eget gartneri tiltenkt forsyningen av medisinsk marihuana. Til DEA - det føderale "narkotikapolitiet" - slo til. Nå står han for retten og risikerer å tilbringe resten av livet i fengsel - for å hjelpe til med å lindre menneskers lidelser. Myndighetene har avvist å la Rosenthal forsvare seg på grunnlag av de lokale lovene i California. Alt det skal dreie seg om er om Rosenthal har dyrket marihuana eller ikke.
Rosenthal-saken foregår samtidig som den amerikanske legaliseringsorganisasjonen NORML kjører en stor kampanje mot myndighetenes fornyede hatkampanje mot marihuana, og samtidig som Bush ser ut til å være på svært så tynn is i sin kampanje for å få amerikanerne til å tro at Irak er den fremste truselen mot verden. Sannheten har aldri vært despotenes venn. (Publisert 26. januar 2003) Greenaid.com Et lite dansetrinn fra Dørum
I det hele tatt skal man være forsiktig med å trekke konklusjoner om bruk på grunnlag av beslagstall- eller mengde. Det siste året har politiet vært usedvanlig aktivt for å markere hvor nødvendige de er - og hvor små ressurser de har i forhold til den formidable oppgaven - både ved svært mange store "uroaksjoner" og ved offentliggjøring av opplysninger om at de vet om muligheter til store beslag som de ikke har ressurser til å gjennomføre. Aktiviteten er også godt sporbar lokalt, og ulike distrikter og etater rivaliserer om hvem som har "æren for" beslagene. Vi får da håpe at resultatlønn for politimestrene med oppklarte saker, som "narko"sakene nesten alltid er, som en utregningsfaktor, ikke har større betydning hverken for beslagrike aksjoner eller for den nevnte rivaliseringen.
ET LITE DANSETRINN TIL SIDEN
"Min slagordmessige oppsummering går i en annen retning enn at flere blir "syke": Det er blitt farligere å være sårbar. For hvilke "klassiske risikofaktorer" finner vi? Trøbbel i familie, trøbbel i vennekretsen, trøbbel på skolen." Justisdepartementet og andre myndigheter skal ha honnør fordi de vil forsøke å gjøre tilværelsen lettere for tunge rusmiddelbrukere og for omtanken overfor de yngste i gatemiljøene. Men man vil nok finne ut at et vidt spekter av reformer som kan erstatte hele forbudspolitikken er nødvendig for å komme mer enn en ubetydelig del av heroin- og pillebruken til livs. Heroinistene vil fremdeles kjøpe og bruke sine doser og sine piller, og de ungdommene som blir fulgt hjem til foreldrene av politiet vil nok i så stor grad bli møtt av moralisering, likegyldighet eller en omgang juling at de fleste snart er tilbake igjen på de tragisk nok eneste stedene hvor de blir akseptert. CANNABIS - JUSTISDEPARTEMENTET PÅ TYNN IS Justisdepartementets kan ikke godt komme med utspill som omtalt uten å komme inn på den overlegent største gruppen av "narkotikamisbrukere", nemlig hasjrøykerne. Og mens tiltakene overfor de mest utslåtte bærer et tydelig preg av kosmetisk behandling av langt mer dyptgående samfunnstendenser, kollapser resonnementene her helt. Holme sier at "Grunnen til at vi er mot avkriminalisering, er at denne ruskulturen rammer barn og unge. Og bruk av narkotika er en farligere inngangsport til et rushelvete enn alkohol er". Statssekretæren kan rett og slett ikke være uvitende om at bruken av cannabis (som forøvrig også andre rusmidler) i svært liten grad er påvirket av lovgivningen. Hva forbudspolitikken tilfører, er utelukkende økte uheldige konsekvenser for brukerne og samfunnet - men muligens bedre samvittighet hos lovgiverne og det store publikum. Det er ikke bra at ungdommer bruker rusmidler, men i hvilken grad har forbudet begrenset slikt? Mange antyder til og med at forbud mot rusmidler gjør at bruk av slike altfor lett inngår i den vanlige pubertale opprørstrangen. Det er mulig at "bruk av narkotika" lettere fører til et "rushelvete" enn alkohol, men gjelder dette cannabis? Eller er det slik legalistene har hevdet i årevis, at nettopp fordi cannabis er forbudt ("forbudt rusmiddel" den eneste definisjonen på "narkotika" som brukes av myndighetene), så trekkes altfor mange som i utgangspunktet ikke har særlig mer problematisk forhold til hasj enn vanlige ungdommer har til noen øl av og til inn i miljøer hvor de blir utsatt for et press i retning av å prøve alt mulig. Mye kan tyde på at ungdommer som bruker cannabis uten med en gang å bli kastet ut i "blandingsmiljøene" klarer seg rimelig godt. De som klarer seg dårligst, er de som kommer fra sosiale miljøer som tror på myndighetenes propaganda om at "all narkotika er farlig". Opplysning kan vise seg å være langt mer virkningsfull enn forbud. Men da må opplysningen være riktig. Det nytter ikke å fare fram med tullball om at hasjrusen i seg selv skulle få noen til å lengte etter heroin. Det er nesten litt trist at statssekretærer og hele etater er så innsauset i tro på at "narkotika"begrepet har noe for seg at det fører til åpenbart urimelige offentlige forklaringer. Kanskje det går an å si at de faller for eget (be-)grep.
...men ikke alle vil danse
Toleranse har man åpenbart ikke hørt om, men smører til med at "flertallet bestemmer". Det er tydelig at disse kretsene vil fram til en situasjon hvor minoriteter må finne seg i bli forbudt og forfulgt utelukkende fordi de driver med noe "flertallet" ikke liker. Det vi ikke liker, forbyr vi! Demokrati er - om det ikke skal forfalle til pøbelvelde - avhengig av et visst opplysningsnivå og av kulturelle bremser. Fundamentalismen er avhengig av at slikt ikke finnes. Mens vi venter på bedre tider, får vi finne oss i at publikum får opplyst at en skolepsykolog i Bergen som deltok i dyrking av hamp til rusbruk blir framstilt som "narkotikaprodusent" - til tross for at cannabis er mindre skadelig enn tobakk og alkohol. Myndighetene elsker "narkotika"begrepet - dét gjør det mulig for dem å omtale både heroin og hamp som "narkotika" mens det tilsløres at saklig sett skjer større skade ved det salg av øl og sigaretter som skjer i en hvilken som helst butikk på en eneste dag enn det skolepsykologen i Bergen har vært med på - og som kan gi ham en lang fengselsstraff. Politiet driver klappjakt på narkomane, Haugesunds Avis 24. jan. 2003 Norsk Organisasjon for Reform av MArihuana Lovgivningen, NORMAL, reagerte som vanlig instinktivt til forsvar for cannabis da Justisdepartementet nylig offentliggjorde at de ikke lenger ville la politiet prioritere jakt på "slitne" narkomane og deres brukerdoser.(se ovenfor) Før jul bebreidet man Dørum for at han ser ut til å prioritere jakten på hasjrøykere framfor å ta "bakmenn i narkotikasaker". Denne gangen er man (som tidligere) forbitret over "avkriminaliseringen" av heroinbruk samtidig som cannabis fortsatt skal bekjempes. NORMAL går kanskje litt langt ved å nedgradere cannabis til et "nytelsesmiddel", men har selvfølgelig rett i at cannabisforbudet bare lager problemer. At man ser ut til å dele Dørums illusjoner om at å ta bakmennene vil føre til annet enn eventuelt høyere priser og andre aktører enn før i storomsetning og smugling, er en annen og alvorligere sak.
Et annet område hvor NORMALs nyvalgte ledelse burde skape større klarhet, gjelder nettopp "avkriminalisering" av cannabis. Både på organisasjonens nettside og i bladet På Høy Tid kan man fra tid til annen få inntrykk av at dette er organisasjonens mål. I forrige Razzia Nyhetskommentar fantes det en kritikk av "avkriminalisering" som politisk strategi. Denne ble også lagt ut på Dagbladets diskusjonsforum, og resulterte i følgende svar fra Peter Mikkelson, som det siste halvannet året har vært de facto (men aldri valgt) "kontorsjef" for NORMAL og som sammen med nåværende styreleder oftest har vært satt i forbindelse med forsøkene på å gi inntrykk av at "avkriminalisering" er NORMALs mål: "Tror ikke at det er lurt å kappe beina av de få politikerne som i dag tør å stå opp for en avkriminalisering, ved å forlange at de offentlig innrømmer at de egentlig er legalister. I Nederland har man ønsket seg en legalisering i snart 30 år, men det hadde kanskje vært lettere å legge press på FN hvis flere land hadde kommet dit Nederland er i dag." (16. jan. 2003)
"Avkriminalisering" betyr lettelser for hver enkelt hasjrøyker, ingen tvil om det. Men det betyr også at det kriminelle apparatet som forsyner markedet beholdes og det betyr at brukerne fremdeles blir hyppig utsatt for "blandingsbrukermiljøene". Det går an å si at "avkriminalisering" betyr å frede et marked for kriminelle bander. Også på dette området bør det kreves større klarhet fra NORMAL, selv om man da må ta inn over seg forholdene blant særlig yngre hasjrøykere utenfor hovedstadens hippere miljøer. Muligens må man også i noe større grad enn i det siste forlate en uforpliktende tut-og-kjør-holdning til cannabisbruk. Hasj er et rusmiddel. Å framstille det som et "nytelsesmiddel" er litt for glatt! Så kan vi kanskje lære de krypende å gå. (Dette med en unnskyldning til Norges tallrike små og store kule hasjdistributører. Disse er selvfølgelig formelt "kriminelle", men det er mer skruppelløse pushere av den kombinerte gallar/piller/pulver-og-diverse-typen samt disses leverandører jeg tenker på når jeg kritiserer "kriminelle bander".) "Ungdom mot narkotika" har de siste årene vært en av spydspissene i den mer aktivistiske kampen mot legalisering av cannabis i Norge, med pøbelaksjoner mot lovlige forhandlere av hamp og piper og en stri strøm av ekstreme uttalelser i media.
Organisasjonen mottar også statsstøtte, som nå er ganske redusert etter at man måtte avtale tilbakebetaling av 1,4 millioner kroner etter et svært optimistisk medlemsregnskap. Organisasjonen har også - eller hadde - et svært aktivt nettforum. Dette er nå nedlagt. Egentlig skulle det stenges fra førstkommende søndag, men etter påstått "hacking" ble det stengt allerede i dag. Og grunnen? Først ble det påstått at det var "administrative grunner", deretter at det "handler om at ting som blir sagt her av UMNere, og andre kan gi et feil bilde av UMN". Den egentlige grunnen er en litt annen: nettforumet ble arena for nærkamp mellom tilhengere av avkriminalisering og legalisering og UMNs medlemmer, først og fremst medlemmer av UMNs sentralstyre. I det ene spørsmålet etter det andre ble UMN fullstendig avkledd, og dette er nok et "bilde av UMN" som organisasjonens ledelse synes lite om. Kanskje det er en ide at organisasjonen UMN følger etter nettforumet og blir nedlagt? (Dette er en lett oppgradert gjengivelse av den opprinnelige Razzia Nyhetskommentar som ble publisert i 25 numre fra 2001 til 2005) |