Nr 10 10. august 2002

Hamp til besvær (for noen) Berusende sommer i avisene Fra vitenskapens verden

Politiet ivrig deltaker i innhøstingen av årets hamp Nytt På Høy Tid Noen venter på ditt brev

HAMP TIL BESVÆR
(for noen)
29. juli 2002 redigert 10. august 2002 og 13. januar 2003

Mens politiet fortsetter med sine arrestasjonskampanjer mot cannabisbrukere og sikkert vil knipe 8-10.000 personer i år som de siste par årene, driver noen også en slags politisk kampanje mot alle slags tilbøyeligheter til å mene at forbudet mot cannabis ikke bare er mislykket, men direkte skadelig.

For ingen "ordning" har mindre sjanser til å hindre spredning av cannabis til unger enn forbudet, det finnes ingen bedre måte til å gjøre cannabis til et innslag i protesten mot "voksensamfunnet" enn forbudet og det finnes intet bedre trekk for å sluse flest mulig "eksperimenterende" ungdommer inn i tettest mulig kontakt med tunge rusmiddelmiljøer og kriminelle miljøer enn cannabisforbudet. Alt dette er forutsigelig utfra vanlig elementær samfunnsvitenskap og det har vist seg i praksis her i landet og ellers i verden gjennom mange år.

Det er ikke rart motstanderne av legalisering er desperate og at de nå jager rundt etter andre måter å markere seg på enn gjennom normal deltakelse i samfunnsdebatten. Sånn som da Skjalg Holm, med den imponerende titelen "koordinator for samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak" i Tromsø kommune sammen med Helene Kofoed i den private propagandaorganisasjonen "Landsforbundet mot stoffmisbruk" før helga presset torghandlere til å fjerne "reklame for narkotika" fra varesortimentet. "Reklamen" var varer dekorert med cannabisblader. Slike avbildninger er - tross forsøk på å innføre forbud - ikke forbudt, men mange bruker f.eks. trøyer av denne typen til å markere hva de mener om cannabispolitikken. Hvorfor skal Tromsø kommune legge press på forretningsdrivende fordi de sprer symboler på avvikende tankegang? Lever vi i et totalitært samfunn? Eller er det som en kjent figur fra politiets deltakelse i denne "åndskampen", Ole Vidar Øiseth, ga uttrykk for for en tid siden (sitat fra en lokalavisreportasje fra et møte med Odd Einar Dørum som hovedtaler).
"Vi godtar at legaliseringsbevegelsen er den eneste som snakker her, nærmest skrek Øiseth".

Vi får vel snakke vi som har argumenter!
Andre kan gjøre som organisasjonen "Ungdom mot narkotika" (UMN) sist fredag: forsøke å storme en butikk i Oslo som selger nyttegjenstander framstilt av cannabisplanten. Ungdommene - for anledningen kledd i amerikansk fotballutstyr - ble stoppet i døra av innehaveren Bård Solheim.

"Årsaken" til aksjonen skal ha vært at UMN mener cannabisbladene som pryder butikken er reklame for hasj. At disse ungdommene ikke kjenner til at Solheim er en av mange som i en årrekke har engasjert seg for å få aksept for ikke bare bruk av cannabis til å erstatte en rekke råstoffer som er naturskadelige eller på annen måte underlegne cannabis, men også for at dyrking av "rusfrie" varianter av cannabis skal tillates i Norge (dette er nemlig forbudt, av grunner som bare UMN og politiet forstår), skal være tilgitt. Vi venter oss ikke mer. Men når pøbelen stiller opp med medbrakt "journalist" som samtidig er aktivist i organisasjonen og når man etterskuddsvis prøver å gi inntrykk av at det var Solheim som var truende, burde det gå fram at denne aksjonen var "rusmiddelpolitisk" griseri på sitt verste.

I UMNs debattforum finner man blant annet utsagn som "Fyren var direkte skummel" om Solheim. Som ikke ville ha et halvt "kamputstyrt" fotballag stormende inn i butikken sin! Og organisasjonssekretær i UMN, Martin Jacobsen, serverer bilder tatt etter det mislykkede stormingsforsøket som "bevis" på at aksjonen ikke var truende. Solheim på sin side er forundret over at en organisasjon som gjentatte ganger har kritisert de første marihuanamarsjene for å vært noe mangelfulle hva angår formelle detaljer som tillatelse fra politiet, nå selv gjennomfører en ulovlig aksjon. Han forteller også at aksjonistene beskyldte ham for løgn da han opplyste dem om helt elementære og velkjente fakta om industriell bruk av cannabis, og at flere av disse ungdommene som gjerne vil framstå som kjernesunnheten selv måtte ty til nervegiften nikotin for å få kontroll over seg selv etter aksjonen.

Dette er ikke første gang "UMN" har vist seg fram som fortropp for de som er villige til å godta totalitære midler i kampen for å forsvare et lovverk som er skadelig hva angår cannabis som rusmiddel og direkte grotesk hva angår cannabis som landbruksplante og industriråstoff. Det er rutine at UMN i forbindelse med de årlige marihuanamarsjene står fram og beklager at det er lov å demonstrere mot en omstridt del av lovverket. Tidligere i år ville en representant for UMN i Trondheim fysisk hindre den første marihuanamarsjen der i byen. I UMNs debattforum gikk det bare langsomt opp for UMN-lederne at vi tross alt lever i et demokratisk samfunn.

For en tid siden ble UMN nødt til å gå med på tilbakebetaling av nesten halvannen million kroner mottatt i statsstøtte etter at de hadde hatt "litt rot" med medlemslistene. Ta fra dem resten av statsstøtten også! Denne fanatiske sekten fortjener ikke en krone av folks skattepenger!

Etteranmeldt:
Magnhild Meltveit Kleppa fra Senterpartiet rakk muligens ikke oppløpet mot HempHouse, men har startet sin egen lille kampanje. Av bekymring for de tyngste misbrukerne av narkotika, har hun bedt justisministeren om en "oversikt over situasjonen i markedet". Heroinmarkedet? Neida, det er markedet for varer laget av eller inneholdende stoffer laget av råstoffer av "industrihamp" Kleppa er bekymret for. Disse markedsføres nemlig ofte med logoer som viser hampblad, noe som vanskelig kan tolkes som annet enn ufarliggjøring av hasj!

Forbud mot avbildning av cannabisblader er blitt foreslått før, men har falt på sin egen urimelighet.(Bortsett fra i Forsvaret, der alt ser ut til å være lov) Men nå har vi jo Dørum, og der har fornuften fått døra i ansiktet før...

---

Razzia Nyhetskommentar har hatt sommerferie, men i pressa har det vært hardkjør om rusmiddelspørsmål. For n'te gang oppdages det at heroinister dør som fluer, og når dette skjer i "verdens beste land" og til stor forundring for internasjonal presse, er det passende å spasere ned til "plata" ved Oslo S og lage en to-tre helsider om overdoser (eller dobbelt-overdoser!) slik at det ikke skal bli bare Rohypnol-prat i sommervarmen. I resten av verden diskuteres det hva som må gjøres for å redusere problemene, i Norge er de tyngste aktørene - som sosialministeren og politiet - opptatt av hvordan drømmer skal bli virkelighet ved hjelp av enda en opplisting av ulike omsnirklinger av allerede grunnstøtte tiltak. Løfter om forsiktige "reformer" deles ut med rund hånd. Bevilgninger er det dårligere med. Ord koster som kjent lite.

Noen lyspunkter finnes. Dagsavisen henviste 14. juli til britenes planer om avkriminalisering av cannabis, og kritiserer Dørum for ikke å være villig til å ta innover seg at rusmidler av veldig ulik farlighetsgrad er forbudt i dag. Det sies ikke uttrykkelig, men det er tydelig at Dagsavisen har stor sympati for i alle fall avkriminalisering av cannabis og at radikale reformer i reaksjonene på andre rusmidler kan være på sin plass. Men hva skal en gjøre med Dørum? I et populistisk forslag som kan konkurrere med Fremskrittspartiet foreslår han dobbelt straff til de som dømmes for flere lovbrudd av samme slag. Noen som lurer på hvilken gruppe som på denne måten ville havne som langtidsfanger i fengslene?

Også Klassekampen har sluppet til enkelte kritiske røster i sommer, men er selvfølgelig ikke seine om å kalle inn selve arkitekten bak Partilinja ("Gi meg de rene og ranke!"), Knut T. Reinås, så ting kan bli satt på plass. Reinås synes politikken er blitt "mer liberal" de siste tjue åra, mens det som har skjedd er at myndighetene har vært nødt til å ta konsekvensene av at arrestasjon og straffing av alle rusmiddelforbryterne her i landet ville skapt sinnssyke tilstander. Enkelte ser ut til å trives med en slik tanke, og foreslår friskt at militærleirene, som nå i stor grad står tomme da vi ikke lenger skal beskytte Norge men snarere USAs strategiske interesser, skal omdannes til behandlingssentre for "landets 120.000 narkomane". Til tallet: det er vanlig å regne alle landets cannabisbrukere til gruppen "narkomane". Dagbladet ser litt annerledes på det, og det kan virke som de har lært i alle fall noe av sommerens sosialpornografiske utskeielser. De foreslår like godt at Reinås & Co. permitteres. Dét er nok ikke å gå for langt...

Men selv de fleste av de som nå har fått opp øynene for at "noe må gjøres" henger svært fast i innlærte tankeganger. Vi må få en diskusjon om hvorvidt politi og straffer overhodet har noen plass i vår holdning til rusmidler. Leder av Norsk Narkotikapolitiforening, Lars Holmen sier i VG 30. juli at "Mister man troen på at uønsket atferd kan endres, hvis lovgivning også spiller en rolle, vil et viktig fundament for vårt rettssystem bli borte". Dét kan man godt si. Spørsmålet er om noen vil savne akkurat dette "fundamentet". Kanskje er det på tide å innse at den nåværende politikken har hatt sin sjanse, og at noe av det som vil bli borte, er bevilgningene til Holmens yrkesgruppe. Imidlertid har vi mange andre viktige arbeidsoppgaver i samfunnet, så det skal nok bli mulig å finne alternative arbeidsplasser!

Både Lars Holmen og atskillige andre betoner nå sterkt at det er jo ikke bare "narkotikamisbrukerne" (dvs alle brukere av ulovlige rusmidler) som rammes av bruken, men også de pårørende. Det er ikke lenge siden en av "anti-narko"organisasjonene fant ut at vi hadde 700.000 slike rammede pårørende, et tall man kom fram til ved å regne familiene til alle landets cannabisbrukere sammen med de pårørende til de yngste heroinistene. Det skal imidlertid godt gjøres å finne noen grunn til å mene at de pårørende har følt større velsignelse ved forbudspolitikken enn brukerne selv. Og problemet ved cannabisbruk ser ut til å være av en slik art at politiet gir ut håndbok (finansiert av en kjent korrupsjonstiltalt milliardær) slik at man i det hele tatt kan oppdage brukerne.

Straffelovkommisjonens forslag er ute på høring, og vi har en historisk mulighet til å få et radikalt brudd med en skandaløst mislykket politikk. Det er på tide at vi innser at i historisk sammenheng er det forbudspolitikken som er "eksperimentell". Slike eksperimenter har hatt en sterk tendens til å lykkes med én gang - eller ikke i det hele tatt...

Foruroligende, lederart. Dagbladet 14. mai 2002
Heroin på recept giver narkomaner bedre liv, Social & Hälsovårdsnytt 23. febr. 2002
Drugs: legalise, regulate and tax, New Statesman lederart. 27. mai 2002
Switzerland's Heroin Experiment, National Review 10. juli 1995
Vil ha russenter på Evje, Agderposten 9. juni 2002
Min heroin var medisin, Haugesunds Avis 11. juni 2002
Overlege støtter frifinnelse av heroinbruk, Haugesunds Avis 12. juni 2002
Narkomiljøet tøffere, Romerikes Blad 10. juli 2002
Norge må få ny narkotikapolitikk, Leder Dagsavisen 14. juli 2002
Sier ja til narkobruk, VG 12. juli 2002
Restriktiv line hjelpe, Klassekampen 1. august 2002
Hilde Haugsgjerd: Det handler om verdighet, Dagsavisen 3. august 2002
John Hultgren: 10 ganger så mange dør i Oslo, Aftenposten 29. september 2001
Norsk narkopolitikk er en katastrofe, Dagbladet 30. juli 2002
Frankfurt: Vant narkokampen, Dagbladet 31. juli 2002
Nye tanker, nye råd, Dagbladet leder 30. juli 2002
In Scenic Norway, Fearful Death Scene of Addicts, New York Times 8. august 2002
Expensive Oslo is cheap fix capital, The Guardian 27. juli 2002
Helge Waal: Slutt fred med rusmisbrukerne, Aftenposten 7. august 2002
Ingjerd Schou: Gi ikke opp narkomane, Dagbladet 10. august 2002
Mike Jay: Legalisation: The First Hundred Years, CEDRO 10. august 2002

---

FRA VITENSKAPENS VERDEN

Angst og schizofreni
Det har lenge vært kjent at cannabis - eller THC - har stor likhet med et stoff som mennesker produserer naturlig, gjerne kalt "anandamid". Både THC og anandamid virker på egne mottakere i hjernen, anandamidreseptorer eller som det er blitt vanligere å kalle dem: cannabinoidreseptorer. Til nå har ingen skjønt hvorfor hjernen har denne mekanismen, men nå tyder mye på at dette er senter for hjernens behandling, "avvæpning" av skremmende eller sjokkerende opplevelser eller snarere minnet om slike. Kanskje er det ikke helt overraskende for hasjrøykerne at her er hjernens egen lille kule-sentral! Oppdagelsen kan muligens føre til enda et område for medisinsk bruk av cannabis, men det advares mot å tro at hasjrøyking uten videre fjerner dårlige minner, fobier o.l. - i alle fall så lenge cannabis er ulovlig med all dritten det fører til.

En japansk undersøkelse tyder på at folk som er genetisk predisponerte for visse former for schizofreni kan ha økt aktivitet i de nevnte reseptorer for cannabinoider. Det sies i denne forbindelse (særlig fra svensk hold - hvorfor overrasker ikke det?) at dette muligens kan forklare hvorfor noen av slike predisponerte personer kan oppleve sine første schizofrene tilstander etter bruk av cannabis. Det antydes altså en årsakssammenheng: cannabis kan "utløse" schizofreni.

Resonnementet er omdiskutert. Cannabisbrukere er nemlig ikke bare utsatt for THC, men også for inntrykk fra bruks- og distribusjonsmiljøene og for reaksjoner fra familie og samfunn. Blant folk som er genetisk predisponerte for schizofreni vil det - som ellers i samfunnet - være en viss andel som bruker cannabis, eller rettere: det vil gjerne være flere enn ellers. Schizofreni er ingen høystatussykdom, og rusmiddelbruk i overkant av gjennomsnittsbefolkningen blant disse er kjent. Ingen har hittil vært i stand til å påvise at cannabisbruk "utløser" schizofreni, kun at man hos noen få schizofrene finner cannabisbruk forut for at sykdommen blir konstatert. Eller som en kommentator har sagt om den nevnte undersøkelsen: Dette kan kanskje forklare hvorfor schizofrene er så glad i hasj.

Statistikk...
...er også vitenskap, og det britiske selskapet TongueWag presenterte 29. juli en undersøkelse som viste en sterk overrepresentasjon av folk som har prøvd cannabis i IT-industrien i forhold til andre bransjer. Hele 48% av de 72% som hadde prøvd cannabis var IT-folk av et eller annet slag. Noe som forteller at cannabisbruk ikke er begrenset til sosiale utgrupper eller lavstatusgrupper, om noen skulle ha vært nervøse for dét.
Men når IT-Avisen sier at "undersøkelsen konkluderer med at jo mer mentalt krevende en jobb er, desto høyere er sjansen for at den som besitter stillingen konsumerer hasj eller andre cannabis-produkter" (uth. her), er nok dette en litt ubeskjeden overfortolkning på egen bransjes vegne.

Referanser:
Hart m.fl.: Effects of Acute Smoked Marijuana on Complex Cognitive Performance, Neuropsychopharmacology Vol 25 (2001) , Issue 5
Pot makes you smart!, Cannabis Culture 38, juli 2002
Peter Fried et.al.:Current and former marijuana use: preliminary findings of a longitudinal study of effects on IQ in young adults, Canadian Medical Association Journal 166(7), 2. april 2002
Lyketsos et.al. Cannabis use and cognitive decline in persons under 65 years of age (abstract), American Journal of Epidemiology Vol 149/9, 1999
Lidia Wasowics: Pot-like chemical helps beat fear, UPI/thc-foundation 31. juli 2002
Chemical in Pot Puts Haze on Bad Memories, Cannabis News 1. august 2002
Helen Pearson: "Innate cannabis chemical erases fears", Nature ScienceUpdate 1. august 2002
"Natural" cannabis manages memory, BBC News 31. juli 2002
"Natural marijuana" may treat brain disorders, BBC-News 25. mars 1999
Study links marijuana use to schizophrenia, Cannabis News 10. juli 2002
It and telecoms are top of the pots, skinup.tonguewag 29. juli 2002
IT-folk de verste hasjrøykerne - Men flinke til å jobbe, ITavisen 6. august 2002

---

De siste årene har det stadig dukket opp avsløringer av en skummel beskjeftigelse i nærheten av ulike politistasjoner: dyrking av hamp til røykebruk. Og ikke nok med det: politiet har stadig dratt ut og forgrepet seg også på annen manns planter.

Det synes å være noen forvirring i politiet om retningslinjene for denne piratvirksomheten. Politiet tar jo ikke bare folks planter, men folka selv også. Så hvis Olsen har en liten åker ved hytta si hvor den ikke er i veien for noen, blir Olsen halt med til nærmeste politistasjon og må sitte på glattcelle mens politikonstablene fyller ut en masse papirer og slikt. Sier de i alle fall. Av og til kommer en betjent innom og forteller at denne saken kan fort være ferdig behandlet og

Olsen kan dra hjem for denne gangen om han bare innrømmer alt og forteller hvem han hadde tenkt å selge narkotikaen til. Så ikke når politiet finner en hel åker ved en tidligere justisministers hytte. Røyker ikke justisministre pot? Det vet vi ingenting om!

Og hva skjer? Jo, "to uniformerte personer" blir iakttatt mens de hastig høster avlingen og drar bort med den. Ingen har sett dem siden. Dagbladet ser ut til å støtte politiets forklaring: det var selvfølgelig falske politifolk! Så den lokale Olsen som syntes eks-justisministerens hyttevegg var en passe diskret plass for en hampeåker lusker seg ikke fram og rasker med seg plantene i nattens mulm og mørke, men kler seg ut som to politifolk så gjerningen kan utføres med mest mulig oppmerksomhet fra omgivelsene. Hmm...

Dagbladets forklaring ovenfor kan være riktig, men så kommer neste avsløring. Aftenposten kunne melde at i selve Politihøgskolens blomsterbed dyrkes forbudte planter.

Razzia vet ikke hverken ut eller inn på disse avsindige avsløringene, men i Nyhetskommentarens sommerferie er det i alle fall blitt lagt ut et par artikler som kan være til opplysning for både Dagbladets journalister ("hasjåkre", ærlig talt!) og selvfølgelig for politifolk land og strand rundt, nemlig Pot for troende og Shakespeare og tobakken. Om noen uker kommer også en omtale av håndbøker for hampedyrkere. Disse kan sikkert komme godt med, for det ser ut som politiet slett ikke er klar over at høsting i begynnelsen av august er altfor tidlig til at pot'en kan ha særlig av den forønskede virkning.

Og om politiet - eller andre - på død og liv skal dyrke hamp som ikke er psykoaktiv, kan de likevel vanskelig konkurrere med de meget utholdende hampebøndene i Stokke. Disse leverte i fjor en betydelig avling til politiet for å få en sårt tiltrengt diskusjon omkring norsk dyrking av hamp til fiberbruk og liknende. I år trapper de opp noe ganske betraktelig...så får vi se hva Sponheim & Co sier til dette forsøket på å dyrke cannabis for å lage lettbetong..

Politiet beslagla seks hasjplanter, Glåmdalen 22. juli 2002
Dyrket hasj, Gjengangeren 3. august 2002
Hasj-åkrer ved eks-justisministerens hytte, Dagbladet 31. juli 2002
Falsk politi på hasj-raid?, Dagbladet 1. august 2002:
Fant cannabisplanter i Politihøgskolens blomsterbed, Aftenposten 2. august 2002
15000 cannabisplanter i haven, Tønsberg Blad 10. aug. 2002

---

Normals medlemsblad På Høy Tid er ute igjen, denne gangen med mer farger og atskillig profesjonell hjelp på skribentsiden. Et par hyggelige reisebrev og pågående journalistikk overfor forsvarsbyråkratiet og Multippel Sklerose-foreningens funksjonærer er leseverdige.

Men først og fremst er seksjonen om uautorisert dyrking av rushamp utvidet. HanfHanz gjør nok en gang en skikkelig jobb. Et par andre artikler ser ut til å være lite bearbeidet for et større publikum, og ville nok i sin nåværende form passet bedre i et "groforum" på Internett. En "grokalender" ser også ut til å operere med en timeplan som særlig mot slutten er overmåls optimistisk. Få samlet dette dyrkerstoffet i en enhetlig presentasjon og bruk all firfargerstrykksverta man har betalt i dyre dommer for! Ellers: Back to basics før utstyrsfriksen dreper nybegynnerinteressen.

Men når det kommer til "organisasjonsstoffet" må vi stadig tåle de kjepphester gutta på Hjelmsgata tydeligvis er avhengige av å ri. Om noe positivt kan sies, må det være at en sjelden selverkjennelse skinner gjennom i et svar til en innsender som spør om organisasjonsstrukturen i Normal: "Vi har en halvdiktatorisk organisasjonskultur basert på førstemann til mølla prinsippet". Dette "prinsippet" - som i ikke liten grad ser ut til å ha vært rådende også for arbeidet med På Høy Tid - kalles gjerne ukultur i andre organisasjoner...

Men ellers får man glede seg over det som er bra. 35 kroner er rimelig for leserne, men formodentlig forsøk på økonomisk selvmord for bladet (for ingen tror vel Gateavisa har råd til å betale full pris for en helsides firfargersannonse som viser dette bladets hittil mest smakløse forsøk på å gjøre seg bemerket?)

---

Razzia gir ikke opp forsøket på å komme i vennlig dialog med Norsk Narkotikapolitiforening!

Annet forsøk:

30. mai 2002:
Lars Holmen, Motgift/NNPF

Tillater meg å minne om henvendelsen nedenfor. Vil også benytte anledningen til et tilleggsspørsmål: I hvilken grad betrakter NNPF det som sjenerende at Kjell Inge Røkke, som så vidt jeg vet er NNPFs største sponsor, er sterkt i søkelyset for korrupsjon?

Er det forresten noen særskilt grunn til at NNPFs nettside ikke er tilgjengelig om dagen?

vennlig hilsen

Stein Hoftvedt

Første forsøk:

5. april 2002:
Lars Holmen, Motgift/NNPF

jeg har to spørsmål:
- på min hjemmeside www.hamp.no/Razzia/Index.html legger jeg fra tid til annen ut en nyhetskommentar kalt Razzia. I neste nummer, som kommer om noen dager, har jeg planer om å imøtegå argumentene fra Motgift publisert her:
http://www.motgift.no/artikler/012002/sak8_012002.html For saklighetens skyld vil jeg gjerne gjengi ett og ett punkt av de ti i sin helhet, fulgt av mine egne motargumenter. Ettersom dette betyr at jeg tilsammen gjengir hele artikkelen fra Motgift, anser jeg det som nødvendig å be om tillatelse til slik gjengivelse. Er dette altså OK for dere?
- det andre spørsmålet, som jeg har fått fra flere privatpersoner, angår NNPFs organisering og finansiering. NNPF har jo (mener jeg å ha lest et sted) omlag 4000 medlemmer, og dette sammen med bladdrift, konferanser og div. annen virksomhet må vel bli både dyrt og arbeidskrevende. Spørsmålet er altså følgende: i hvor stor grad er NNPF i stand til å bruke medlemmenes betalte arbeidstid som politifolk til å drive foreningens arbeid? Bruker NNPF andre "politiressurser" (lokaliteter, materiell mv) i foreningens drift uten å betale for det?
Håper ikke spørsmålet ansees som frekt, men det dreier seg tross alt om en rusmiddelPOLITISK forening og de omtalte ressurser er å betrakte som statlig eiendom.

Jeg gjør på forhånd oppmerksom på at svarene på disse spørsmålene kan bli gjengitt/kommentert på min nettside.

vennlig hilsen

Stein Hoftvedt
(Etterskrift ved redigering oktober 2007: Det kom aldri noe svar. Dét kan kanskje være svar nok.)