 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
Stein Hoftvedt:
Der fikk vi en til!
Debatten om hva vi skal gjøre med denne narkotikaen, altså slike rusmidler som ikke er tillatt, bølger fram og tilbake. Den jevne avisleser og TV-titter kan ikke ha det lett.
I DRØMMELAND
For å hjelpe de vitelystne noe, sendte NRK i desember et program i serien ”Mellom nytelse og smerte” der tre akademiske autoriteter i luftige og friske omgivelser fikk snakke fritt rundt følgende spørsmål: ”Tenk dere et rusfritt Norge. Ett rusmiddel måtte innføres. Hvilket?”
Både professor Fanny Duckert og overlege Hans Olav Fekjær nevner hasj. Professor Jørg Mørland satset på relativt lav partyfaktor med nerveberoligende sovemiddelstoff. Ingen valgte tobakk eller alkohol. Faktum er at ingen fagfolk i edru tilstand i dag ville ha valgt disse to ”stoffene” – de eneste som er lovlige og i vanlig salg. De populistiske utgytelsene til utallige journalister og propagandister som i praksis former folkeopinionen har ingen faglig støtte, og det er bra at det store publikum ved denne sjeldne anledningen fikk en dose reality litt forskjellig fra det dusteriet media tjener store penger på til daglig og til overmål.
Men når programlederen kommer til hva vi kan gjøre for eksempel med et lovverk om hasj som åpenbart virker urimelig i forhold til kjente fakta, begynner de tre å skli i litt forskjellige retninger. Fanny Duckert vil avkriminalisere, noe som formodentlig skal bety at hasj fremdeles vil være forbudt, men at man skal slutte å forfølge brukerne. Fekjær ser litt uklart fram til noen slags forandring, men legalisering vil han ikke ha, uten at grunnen til dette er direkte klar. Mørland fra Folkehelseinstituttet ser ut til å ha sklidd innunder teppet for anledningen.
For det er ett tema som har vanskeligheter for å nå overflaten i det medieskapte drømmeland, nemlig spørsmålet om hva som er farligst for brukerne: ”stoffet” eller forbudspolitikken. Og om det er så enkelt at vi kan slippe unna slike rusmidler som for tiden ikke er akseptert i folkeopinionen, eller bare redusere bruken av dem, ved å forby dem.
| Narkotikapolitisk Forening klaget Drammens Tidende inn for Pressens Faglige Utvalg for reportasjen som er omtalt her, og fikk medhold. -Arild Knutsen er glad for at Drammens Tidende ble Dømt. Razzia gratulerer. 24. februar 2005 |
TILBAKE TIL VIRKELIGHETEN
Vi befinner oss i Drammen et par uker etter det omtalte TV-programmet: En butikkbetjent aner ikke at et par kunder om et øyeblikk skal avsløre seg som sivilkledde politifolk. Han er ikke dømt for noe. Det er ikke gjort noe beslag. Litt etter må han forklare sjefen sin, som han kanskje ser for siste gang, at han nok må bli med politiet som vil avhøre og ransake og slikt som politier har å gjøre. I dette tilfellet fant politiet en liten hasjbit, noe en journalist Hansen fra Drammens Tidende kan bevitne. Ettersom han er undersøkende journalist med sans for å avdekke det skumle i samfunnet, finner han det for godt å fortelle et publikum som ellers ville risikert uvitenhet om slike ting, at ”det er en stund siden vaskefilla har hatt grundige oppdrag i leiligheten.” Inntrykket kan også komme av at politiets oppdrag var desto grundigere, med blant annet ransaking av peisen. Men en møkkamann, altså. Det virker bare rimelig at ”i første omgang skal 15 til 20 unge menn tas”. De er sikkert av samme typen alle sammen, og fortjener ikke bedre. For journalist Hansen, embedded with the police force, er på tøft oppdrag. Der fikk vi en til!
 |
|
Pressen nekter seg ingenting for å tilfredsstile Harryenes instinkter om dette bare kan øke løssalget. Da bøtene for å bryte trafikkreglene ble økt nylig (forøvrig med liten eller ingen virkning), fant mange aviser det passende å fyre opp under indignasjonen med å klage over at bilister med trafikkfarlig atferd nå skulle måtte betale en større bot enn en heroinavhengig ble dømt til for ei brukerdose. Ideen kom selvfølgelig fra politiet, som klynket over at det var så vanskelig å bøtelegge streite borgere som ikke gjorde noe galere enn å kjøre mot rødt lys. Såpass må man da med rimelighet forlange å kunne gjøre uten store innhugg i lommeboka når man nå en gang har ny BMW som rett og slett ikke har godt av all denne nedbremsingen. Å fotfølge gatenarkomane eller ungdommer med en bortgjemt joint, derimot, det har man jo i blodet… |
Massearrestasjoner av mennesker som ulike tystere har fortalt om, eller som det stadig med politistatsliknende overvåkningsapparatet har funnet fram til, foregår hver dag året rundt. Mangfoldige tusen i året. Bare noen få blir beæret med inngående presseomtale. Det er slik forbudspolitikken, som selv mange av de velmenende reformister ikke helt vil gi fra seg, faktisk praktiseres. Ingenting tyder på at dette reduserer rusmiddelbruken. Men man leverer da passende sosialpornografisk stoff som polikerne kan hisse hverandre opp med.
SKAL VI PYNTE LITT PÅ ELENDIGHETEN?
Det er lenge siden noe vettugt menneske kunne stå fram og påstå at forbudspolitikken virker etter hensikten, som formodentlig er å dra eller skyve oss fram mot et samfunn der lykke og rus kun søkes i fjellturer og romantisk forelskelse. Til og med i politiet har man innsett at å jage rundt og arrestere flest mulig kan være fånyttes, selv om man selvfølgelig må holde gatene i orden så folk ikke blir forstyrret på sin vandring til eller fra drikkesteder og andre lovlige butikker. Eller det er i alle fall grådig slitsomt og arbeidskrevende. Derfor krav, mot gutturale protester fra Narkotikapolitiforeningen, som jo i stor grad lever av og dels for forbudspolitikken, om en med moderne reaksjonsmåte. ”Forenklede forelegg” skal være midlet, da kommer man ikke i strafferegistret og blir ikke skikkelig kriminell før andre gangen man blir tatt. Razzia har tidligere omtalt dette som en fordel for noen i noen tilfeller. En forbedring, men ikke akkurat en som vil få flagget til topps noen steder. Antakelig håper man i stillhet på at dette også vil mildne den politisk temmelig naive hasjlegaliseringsbevegelsen. Og det vil ikke forundre meg om man i så fall har rett.
For politiet i Drammen vil hverdagen kunne bli lettere: om forslaget fra den i slike sammenhenger mildt sagt uklare Dørum skulle bli vedtatt, kan de bruke de gamle arrestasjonslistene og gjøre kriminelle av de hittil ikke-kriminelle på dager med regnvær som uansett passer best til å fylle ut papirer på godt oppvarmede kontorer, mens de kan dra rundt med bøteblokkene sine og ragge opp førstegangs-syndere på varme og fine dager. Få unna sakene fort og bruke resten av dagen på å cruise rundt og se på jentene. Man kan pynte litt på forbudspolitikkens elendighet på denne måten, men mascaraen vil raskt renne av når man igjen står ved den politisk pålagte hovedoppgaven, nemlig å terrorisere folk til å holde seg unna alle andre rusmidler enn tobakk og alkohol.
EN UTFORDRING
Svært mange av de som til nå har støttet – som regel ved en eller annen medieopptreden – at rusmiddellovgivningen bør forandres, ser ut til å være nær ved allergiske mot å gå inn på forskjellen på for eksempel ”virkningen av hasj” og ”virkningen av hasjbruk når brukeren forfølges av politiet, hetses i media og sykdomsforklares av sine nærmeste”. Det er på tide at de blyge reformister gir slipp på sin sosialpolitiske dyd og strekker seg litt utover hva de er vant til å ta som selvfølgelig. Det er fremdeles altfor sjeldent at forbudspolitikkens konsekvenser blir regnet med blant de skadevirkninger av rusmiddelbruk som det kanskje er lettere å ta stilling til. Noe av det vi trenger mest nå er et forum hvor man på tvers av fagbakgrunn og livserfaringer kan diskutere skaderedusering som politisk alternativ til forbudspolitikken.
12. februar 2005, redigert 16. februar.
Mellom nytelse og smerte om rus NRK 3. desember 2004 kan sees her (registrering er nødvendig, men gratis)
Avkriminaliser hasj, NRK 8. desember 2004
Hentet på jobb av politiet, Drammens Tidende 18. desember 2004
Litt narko - liten bot, Dagbladet 4. februar 2005