Hvem er overalt og er du virkelig en av dem?

Hvert år slår de ulike organisasjoner som i mest utpreget grad har basert sin virksomhet på å propagandere for forbud som hovedløsning på rusmiddelproblemene seg sammen og brenner en haug statsstøttekroner på én gang. De kaller det "Aksjonsuka mot narkotika". Den er som regel et høydepunkt i demagogisk griseri. Så også i år.

Selve begrepet "narkotika" er viktig for disse organisasjonene. Ordet betyr her i landet intet annet enn at et rusmiddel er forbudt, men det investeres stort i å framstille det slik at disse stoffene er vesensforskjellig fra lovlige rusmidler. I år har man innsett at dette er noe for lett å avsløre, og rykker et par skritt sideveis i språkbruken. "Dop" er mye vanskeligere å kritisere! Det betyr jo alt og ingenting, men høres skummelt og farlig ut. Noe fra de dypeste kjemiske sumper, sikkert beslektet med "doping" og annet usmakelig. Men det er altså fremdeles "narkotika" man vil ha det til å dreie seg om. Vi andre, som ikke får betalt for å pisse myndighetene oppover ryggen, kan godt finne på å definere "dop" som for eksempel slikt som sløver ned eller som på annen måte påvirker humør eller form. Altså alle rusmidler. Dette er en langt mer rimelig definisjon enn at det akkurat skal være ulovlig.

Årets narkouke har fått en litt spesiell psyko-vri basert på ingenting annet enn den slumsete bruken av ordet "dop". "Vi er overalt" sies det, "trolig er du en av oss - 9 av 10 er mot dop". La oss se litt på dette. Iflg SIRUS forholdt det seg slik blant landets 15-16-åringer i 2003: 60% hadde røykt tobakk, 84% hadde drukket alkohol, 8,9% hadde røykt hasj, en prosent eller to hadde brukt heroin, amfetamin eller ecstacy. Ut fra en ganske rimelig oppfatning at dop er dop og at dette har lite med lovlighet å gjøre, kan man summere disse tallene slik: 8 til 9 av 10 foretrekker lovlig dop (-trolig er du en av oss...) Men dét hadde nok vært et spinkelt budskap i en søknad om statsstøtte.

I fjor offentliggjorde narkotikauka en undersøkelse som tross all sin gebrekkelighet gjorde det klart at nær på en halv million nordmenn støtter avkriminalisering eller legalisering av cannabis. I år ser det ut som om man har vært livredd for å lage statistikk som viser noe i det hele tatt, derfor spørsmål som "Hvorfor tror du ungdommen begynner med narkotika?" Tror? 80% av de som svarte har ingen erfaring med ulovlige rusmidler. Hva disse "tror" er de øvriges beveggrunn er muligens av marginal interesse for noen, men sier ingenting om hvorfor bruk av ulovlige rusmidler faktisk foregår.

General og talsmann for de fleste slike aksjoner, Jan Erik Thoresen, lar aldri en anledning gå fra seg til å påstå at "rus rammer tilfeldig", altså slik at verken samfunn eller foreldre har noe ansvar for ungdommens rusmiddelbruk. Man er jo ikke sjef i en foreldreorganisasjon for ingenting. Det er stoffene/narkotikaen/dopet som er ondskapen! Ettersom det neppe er den stort sett ukjente helgebruker av hasj, men snarere den utslåtte gatenarkomane man gjerne maner fram for å vise hvordan det går når man kommer for nær ondskapen, kan det være nyttig å referere noen bakgrunnsdata for rusmiddelbrukere i behandling: 70% hadde læringsproblemer i skolen, 53% hadde foreldre med alkoholproblemer, nesten en tredjedel seksuelt misbrukt og 38% hadde vært mobbeoffer. (Etter Fekjær "Rus", Oslo 2004). Men dette blir jo altfor komplisert, så Dagsavisen, som også i år stiller seg til rådighet for markedsføringen av narkotikauka, bruker en litt enklere utvei, bygget på den før nevnte tros-undersøkelsen: ungdommen "narkodebuterer etter vennepress". Dette er en selvfølgelighet hvis man kun er interessert i tidspunktet for debut. Det forklarer imidlertid ikke noe som helst om hvorfor noen får store vanskeligheter og uhemmet forbruk mens de aller fleste har en praksis som ikke noe vettug menneske ville finne på å mobilisere politi og fengsler mot.

(Eller for den saks skyld hvordan dette er annerledes enn for ungdommer som debuterer med alkohol eller nikotin) For de som faktisk får problemer er konsekvensene av selve rusmiddelbruken i regelen "straff" nok i seg selv. Dette gjelder enten man sutter på sigaretter eller forsøker å drukne sine bekymringer i alkohol. Men noen forklaring på hvorfor politiforfølgelse gjør saken bedre for de som bruker rusmidler som har kommet hit til landet det siste halve århundret (enten man kaller dem "narkotika" eller "dop") får man ikke verken hos "narkotikauka" eller Dagsavisen. En undersøkelse på dette området ville nok gi andre og langt mer interessante resultater enn den liksom-sosiologien "Aksjonsuka mot narkotika" driver med.

Men vi får ikke helle denne avskyelige skrikerungen ut med badevannet helt uten videre. Det er et faktum at ungdom er svært påvirkelig av hva "alle" mener og gjør, og om man vil unngå ungdommens vrede mot slike som juger for dem, er det ganske vesentlig at den offentlige debatten forholder seg til realistiske framstillinger av virkeligheten. Ikke voodoo-språkbruk som fra narkotikauka eller "fler og fler røyker hasj" som man av og til litt triumferende kan få høre fra cannabisleiren.
12. oktober 2004, sist redigert 13. oktober 2004

(Opprinnelig publisert i Razzia Nyhetskommentar nr.23, 7. november 2004)