 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
Stein Hoftvedt:
Hasj som nyhetsstoff i avisen
Leserbrev i Demokraten, Fredrikstad. Trykt 18. februar 2004
Demokraten brakte 28. januar et i norsk lokalavissammenheng temmelig originalt oppslag, nemlig intervju med et par ungdommer som hadde et behersket forhold til egen hasjrøyking. Guttene virket kanskje ørlite grann naive, men de er temmelig typiske for en ganske stor gruppe som skiller seg klart ut fra det vanlige bildet av hasjrøykere som utslåtte og tanketomme. Avisens skribent kan imidlertid ikke dy seg og avslutter artikkelen slik: "Det virket ikke som om de hadde røyket for mye hasj. Det er nemlig blitt
bevist at man blir dum av å røyke for mye hasj over lengre perioder". Dette er imidlertid ikke blitt "bevist". Utsagnet er snarere en vanlig fordom man har hørt så ofte at man tror det er sant. En kanadisk undersøkelse fra 2001 gikk direkte på akkurat denne problemstillingen, og fant at mange års tung cannabisbruk førte til resultatsvekkelse tilsvarende ca 5 IQ-poeng, noe som knapt er dramatisk og dessuten knyttet til helt nylig bruksavbrudd, noe som gjør at man for noen dager kan være temmelig ukonsentrert. Andre undersøkelser viser en IQ-svekkelse omtrent tilsvarende alderen på brukeren, at mild rus faktisk kan gi bedre resultater og at "vanlig" hasjrus ikke påvirker selv utførelse av kompliserte mentale operasjoner. De kan imidlertid ta litt lengre tid. Oppsummert kan man si at hasjrus gjør en person noe "distré", og at man vil ha større vanskeligheter enn ellers med å konsentrere seg om strukturerte og spesielt pliktmessige oppgaver. Hasj er altså absolutt ikke anbefalelsesverdig under lekselesing. Og hasj er - i likhet med alle andre rusmidler - ikke å anbefale for ungdommer som ennå ikke har funnet noen fast basis for sin livsførsel.
Oppfølgeren til intervjuet med de to glade hasjrøykere i Fredrikstad bringer Demokraten 13. februar, denne gangen har man tatt en tur til en behandlingsinstitusjon hvor man treffer "blandingsmisbrukere" som har vært ute og gått i narkoland et tiår og mer. Her hører "det begynte med hasj" til en obligatorisk forståelse av egen utvikling, men er i virkeligheten en rekkefølgebeskrivelse omtolket til årsaksforklaring. Man prøver for harde livet å gi inntrykk av at det er hasjen i seg selv som fører til amfetaminbruk, mens man tydelig kan lese ut av deres egen beskrivelse at det nok forholder seg litt annerledes: "Uansett hva «nybegynnerne» sier så er det inngangsporten. Det åpner gata, og den første grensen over på illegale stoffer er faktisk den største. Da er du i miljøet og det er mye enklere å prøve andre ting. Det er felles opplevelse for alle oss her, sier de." Dette har jo ikke noe med hasj og dette stoffets virkning å gjøre, men viser til sosiale mekanismer tilrettelagt av det faktum at hasj er ulovlig og kun er tilgjengelig ved kontakt med kriminelle og ofte hardt belastede miljøer. Hasjrøykerne i slike ungdomsmiljøer føler kraftig at de ikke er velkomne i andre deler av samfunnet men ettersom de har samme sosiale behov som alle andre, trekkes de til rene røykermiljøer hvor folk strengt tatt ikke har annet felles enn hasj, og hvor stoffet derfor får en urimelig stor plass. Hasjen er velkomst, identitetsmerke, samtaleemne, virksomhet og avskjed. Og så trekker man gjerne den samme atferd med seg hjem til privatsfæren. Hasjen får med andre ord en urimelig stor og usunn plass i tilværelsen. Og denne prosessen vil skje raskere med ungdommer enn voksne, fordi ungdommer gjerne har et mer omfattende og intenst sosialt nettverk, kan jukse seg unna sine sosiale plikter i lange perioder osv.
Som faglig rettleder i møtet med Demokraten har man - nesten selvfølgelig - med seg en representant for institusjonen, som viser sin manglende sakorientering ved å fortelle at han ikke har "lært" at cannabis kan ha medisinske anvendelser, og en del andre propagandistiske uetterretteligheter som dessverre er helt vanlig blant norsk medisinsk- og pleiepersonell. Rart da at det i flere land arbeides aktivt for nettopp medisiner basert på cannabis og at cannabis i "rå" form brukes verden over av hundretusenvis av mennesker mot enkelte typer smerter, mot muskelrykninger, mot videreutvikling av grønn stær osv Men som for alle andre medisiner: medisinsk bruk er noe helt annet enn fritidsbruk i rusøyemed, og selvfølgelig vil man i stor grad finne ut at cannabis "virker" for noen og ikke for andre. Som med så mange vanlige medisiner.
I reportasjen fra Veum sies det at "hasj er ikke noe leketøy", som om noen har påstått slikt. Men hasj er kommet for å bli. Man har prøvd å få det bort med skremselspropaganda, med sosial utstøting, med overvåkning, politi og fengsler nå i snart førti år. Omganget av bruken ser ikke ut til å la seg påvirke stort av noen av disse tiltakene. Så kanskje man burde prøve om nøktern opplysning og omsetning under en viss kontroll i alle fall kan redusere de skadevirkningene forbudspolitikken og de sosiale mekanismer denne setter igang skaper. Jeg brukte selv hasj i mange år for lenge siden, og kjenner godt til både de personlige og de sosiale farene man kan utsette seg for, men også hvor destruktivt forbudspolitikken fungerte. Og jeg fraråder ungdommer å begynne med hasjrøyking. Men når Demokraten i to reportasjer greier å begrense horisonten til henholdsvis mild naivitet, lett hysteri og regelrett uvitenhet, synes jeg liksom man er veldig langt fra nyttig folkeopplysning.
Stein Hoftvedt
(avisens egen nettgjengivelse i finnes her. Et forsøk på å vinne litt forståelse for samme sak i Fredrikstads andre lokalavis, Fredrikstad Blad, kan leses her.)