Så har NORMAL hatt årsmøte igjen. Som vanlig var dette en særegen opplevelse. I de fleste organisasjoner er det jo slik at årsmøter eller landsmøter skal være medlemmenes mulighet til å snakke ut om det som har skjedd og skal skje, og få løst opp i problemer. I NORMAL er det heller slik at det eneste man i grunnen ønsker med årsmøtet, er å få avsluttet det så fort som mulig. Og det vil si at vedtak skal vedtas og ferdig med dét. Dette rimer bare tilsynelatende dårlig med at årsmøtene er NORMALs høyeste beslutningstaker. Det kan nemlig se ut som om alle beslutninger allerede er tatt i NORMAL, og hvorfor kaste bort tida med prat da?

Alt dette kan virke temmelig merkelig, for er ikke NORMAL nesten overbefolket av motstandere av politisk sentralisering? Joda, men NORMAL er også på mange måter en antipolitisk organisasjon, og uenigheter oppfattes ikke som spørsmål om hvor effektivt man kan arbeide for reform av "marihuanalovgivningen" men rett og slett som trusler mot enheten og samholdet. Man har laget et slags idyllkrav utfra enkle resonnementer om at cannabis gir fredelige mennesker og alt annet er anticannabistisk. Litt i samme lei ligger en tiltakende utvikling i retning av å bli en organisasjon for "cannabiskultur" av ulike slag og organisator av gatedemonstrasjoner, mens man til daglig begrenser aktiviteten til å legge ut lenker til alt det fjaset avisene skriver om hasj. Hvis noen har tid til slikt. Det går veldig lang tid mellom hver gang NORMAL forsøker å gripe inn i den debatten som foregår ellers i samfunnet.

Så årsmøtet ble en oppvisning i maktbruk, manipulasjon og demagogi som ville vakt stor og berettiget oppsikt om det hadde skjedd f.eks. i et politisk parti. Men så viser det seg at mange av de forslagene som ikke var gode nok til å bli behandlet av årsmøtet er gode nok når de i ettertid kommer fra medlemsmøtene i Oslo. Riktignok gjelder dette først og fremst tiltak for å bygge ut organisasjonen, mens de mer politiske spørsmål som vanlig vil bli feid under teppet. Men likevel... Man trenger ikke røyke hasj for å bli litt surrealistisk i hue i NORMAL!

Og det bør vel også sies: det trengs faktisk en "cannabiskulturell" organisasjon. Selv om slike miljøer knapt nok har merkbar politisk gjennomslagskraft, er det positivt at det finnes samlingssteder også for røykere, dyrkere og andre som har cannabis snarere enn sosialpolitisk virksomhet som vesentligste interesse. I en slik sammenheng kan man tåle ganske mye av antidemokratisme uten at det gjør så mye, man kan jo bare drive med sitt og ellers ha det koselig. Men ellers har utviklingen i stor grad løpt fra NORMAL. Det som diskuteres ute i den virkelige verden er nemlig ikke begrenset til cannabis, men dreier seg om en reform av hele "narkotika"-lovgivningen. Og akkurat disse svært sammensatte spørsmålene må man nesten håpe at NORMAL rett og slett holder seg unna.

(Opprinnelig publisert i Razzia Nyhetskommentar nr.21, 25. januar 2004)