Her om dagen fikk Aftenposten det for seg at "narkomane får gå i fred". Det har ikke vært lett å legge merke til dette. Kampen mot ungdom som bruker ulovlige rusmidler har nemlig gått friskt for seg landet rundt, selv om atskillige politidistrikter har klaget over dårlig med penger og tilsvarende færre razziaer. Det har ikke engang nyttet at Norsk Narkotikapolitiforening har gått ut og gitt kjeft til slappfiskene. Men det totale antallet saker har altså gått endel ned, og dette kommer vel i stor grad av at Rohypnoltilgangen er langt mindre slik at det ikke lenger er så lett for politiet å fly rundt og pelle piller ut av lommene til hver bidige person i velkjente miljøer gang etter gang. Og så koster det selvfølgelig utrolig mye å henge på sleipe hasjsmuglere i årevis, og sværingene i amfetaminbransjen kan helt sikkert være en prøvelse og avstedkomme utrolig mange overtidstimer, kjemisk utholdende som de er. Visstnok avlyttes opptil mange tusen telefonsamtaler i forbindelse med hver enkelt sak, alt dette skal analyseres osv. Alt sammen resulterer i at vi i år i stor grad vil ha andre leverandører av diverse stoffer enn i fjor, og det er også notert modernisering i vareutvalget. Kokain er på vei inn som aldri før, slik at de litt finere kan føle seg et trinn ovafor subbisene som bare har råd til amfetamin.

Ellers ser det ut som om ungdommen synes cannabis er litt mindre kult, faktisk i en slik grad at det knapt er flere som vil prøve seg på hasjen om det blir lovlig enn de som gjør det ulovlig i dag. Så hva skal vi med forbudet? Og kan dette få de som forsvarer forbudet med at hva som helst annet vil være et "signal" til ungdommen om fluksens å ruse seg til å ta til vettet? Det ser ikke slik ut.

Riksadvokat Tor-Aksel Busch varsler seriøse drøftinger med politiet, for "avkriminalisering er uakseptabelt". Han vil ha prioritering av store saker men uten at antallet småsaker går ned. Man kan meget godt forstå at enkelte politisjefer rundt omkring går ut i pressa og klager over at dette ikke er lett uten å øke bevilgningene. Og justisminister Dørum lar seg slett ikke lure, og tror ikke færre småsaker betyr mindre bruk. Akkurat som stadig antydet her på Razzia: Disse tallene er politistyrt, sier han. Kanskje kan han til og med ha lagt merke til at han oversvømmes med katastrofemeldinger når det skal bevilges penger...

Politiets prioriteringer, hva årsaken enn måtte være, får støtte fra Kjellbjørg Lunde, som mener at forbudsideologien står såpass sterkt at den kan tåle litt mindre plaging av de narkomane og hasjrøykerne, mens Knut Storberget mener det ville være billigere å bruke pengene på behandling. Atskillig mer reflektert er Jostein Bakke, som i en kronikk i Aftenposten for en tid siden stiller det uforskammede spørsmålet "Hvor mye kriminalitet ønsker vi?". "Hvor mye kriminalitet vi får, er i stor grad resultat av politiske beslutninger. Det beror blant annet på hva vi kriminaliserer, hvordan vi straffer og hvordan vi ordner soningsforholdene", sier han. Men er ikke sånne ting som krigen mot narkotika med tilhørende fengslinger naturgitt, da? Bakke er ikke så sikker:

"Noe av veksten i kriminalitet skyldes riktignok at stadig flere ting blir kriminalisert. "Jo flere lover, desto flere forbrytere", sa den engelske forfatteren Thomas Fuller på 1600-tallet. Momenter som taler mot å straffebelegge nye ting taper når det er et politisk markeringsbehov. Rent tallmessig utgjør imidlertid ikke nye typer kriminalitet mye."

Og for riktig å gni det inn: "I Norge har vi 40 000 narkotikaanmeldelser årlig, de aller fleste småsaker som gjelder bruk/besittelse. Til sammenligning har Danmark 900. En bevisst ressursbruk betyr at man må vedkjenne seg å nedprioritere noe, spørsmålet er hva. I Danmark får man dette til, og kriminaliteten synker." Nå skal man ikke tro at Bakke, politiinspektør ved Oslo politidistrikt, hvor han leder spesialpåtaleavsnittet, og redaktør av Politiembetsmennenes blad, er noen legaliseringsmann. Men det er godt å se at det finnes folk i politiet som fremdeles er i stand til å tenke.

Men Guds kvern maler langsomt, og slik er det også med fornuftens framgang i justispolitisk bestemmende kretser. Derfor vil vi nok fremdeles måtte leve med massearrestasjoner og kriminalisering av ungdommer over en lav sko. Og vi må leve med hysteri, slik som da endel Fagerstrandbeboere gikk i fakkeltog fra skole til skole fordi noen jyplinger var blitt tatt med litt hasj. For ikke å snakke om vekkelseskampanjen fra Verdal, hvor fjorårets nordtrønder, nå med både moralsk støtte og penger i lomma direkte fra Bondevik sikkert vil klare å eksportere saken sin til i alle fall noen andre kommuner. Resultatet hittil har jo vært strålende: "Tolv narkomane er jaget på flukt, tre er døde og resten er fengslet. Flott innsats!", som en oppkjeftig skribent formulerer det. Verdal skal visstnok kunne skryte av færre tyverier, mens nabokommunene klager over flere. Merkelig, ikke sant? Og når kruttrøyken ikke er helt blindende i lokalmiljøet, kan den stedlige "Forening mot stoff" konstatere at "Det er mye narkotika i omløp i Verdal, og stadig flere helt unge rekrutteres til narkotikabruk". Så noen verstinger er satt utenfor, noen andre har lært seg hva kriminelle andre steder i landet har erfart for lenge siden: man driter ikke i eget reir og henlegger selvfølgelig tyverier til steder hvor man ikke er så kjent av politiet. Bondevik kan jo sette noen få av de utallige statlig ansatte samfunnsvitere til å "evaluere" Verdalsaksjonen før han blar opp med ytterligere hundretusener av skattebetalernes penger til omreisende misjonærer. Kanskje vil han finne ut at slikt knapt nok virker begrensende på bruken av ulovlige rusmidler eller kriminalitet av tradisjonell type, men at konfliktene mellom foreldre og barn blir mer uforsonlig, at de virkelige kjeltringene befester sin makt og at bønneropene fra bedehusene blir høyere og grellere. For å vende tilbake til politiinspektør Bakke:

"Både for politi, påtalemyndighet og politikere er det viktig å være villig til å foreta en reell styring av innsatsen. Kanskje noen hjertesaker bør ofres? Den engelske erkebiskopen Geoffrey Fisher sa det slik: "I et sivilisert samfunn er alle forbrytelser synder, men de fleste synder er ikke og bør ikke behandles som forbrytelser".

Dette er noe som Dørum og Bondevik bør tenke nøye over. Norge trenger politikere som ikke bare tenker på å beholde taburettene - så hvorfor ikke benytte sjansen til å gjøre noe fornuftig når ministerplassene uansett må betraktes som svært så midlertidige? Man kan jo starte med å oppheve cannabisforbudet, som knapt noe menneske kan tro har noen positiv betydning, og avkriminalisere alt annet for så å bruke pengene å behandling og tiltak som kan rive bunnen ut av det illegale markedet. Dét vil gi et signal til ungdommen om at noen tar rusmiddelproblemene alvorlig, men uten å beordre borgerkrigsliknende midler.
25. januar 2004

(Opprinnelig publisert i Razzia Nyhetskommentar nr.21, 25. januar 2004)