Til tross for pålegg fra Stortinget om å sett i gang forsøk med såkalte sprøyterom, ser det ut som om regjeringen vesentlig har vært opptatt med det motsatte. Nå dekker man seg bak det eksisterende lovverket. Ville det ikke vært mer nærliggende å foreslå endringer i dette? Regjeringens holdning er likevel ikke det minste overraskende. Det er påfallende og tragisk at selv ikke dette lille skrittet for å avhjelpe i alle fall noe av de tungt narkomanes situasjon var mulig. Men slik har det vært i alle år. Fordommer maskert som "moral" og "hensyn til loven" - godt og effektivt støttet av lobbyister som Knut Reinås og Norsk Narkotikapolitiforening - har vunnet en foreløpig seier.

Det har ikke manglet protester fra personer som har vært involvert i omsorg av tunge narkomane på "gatenivå", og det vil nok på nytt oppstå et betydelig press i retning av å bryte ut av den nåværende politikkens tvangstrøyer. Inntil da kan man kanskje vurdere om "sprøyterom" ikke er et for begrenset tiltak. Mye av tenkningen rundt rusmiddelavhengige har som et grunnlag at "narkomane" har så mye felles at de må da alle kunne "behandles" som man er vant til. Rusmiddelavhengige er imidlertid like ulike som andre mennesker, og det som "virker" for en er uinteressant for en annen. Noen kan nåes med tilbud om tradisjonell behandling, noen må ha legemiddelhjelp i alle fall i en innledende periode - og noen er ikke motivert for å slutte i det hele tatt. Det er særlig de siste som kan være en utfordring. Det går til nød an å si at hvis de vil seg selv så ille, kan de bare seile sin egen sjø. Men den sjøen de seiler er jo ikke eksklusivt "deres egen". Innenfor et illegalt system er de nødt til å kjøpe dyre doser som igjen skal finansieres. Og når sosialpenger, arbeidsinntekter, bidrag fra familien, prostitusjon, tyverier og svindel ikke lenger strekker til eller er uaktuelt står man igjen med pushing til andre. Dette småsalget utgjør kanskje den viktigste faktoren i spredning av stoffer som heroin og amfetamin til nye brukere, og bare dette bør føre til alvorlige vurderinger om det ikke hadde vært bedre for alle parter om de kunne fått eller fått kjøpt sine doser på lovlig vis. Vi som vesentlig er opptatt av å få til en ikke-destruktiv og lovlig cannabiskultur vil i alle fall kunne se store fordeler ved at ungdomsmiljøer hvor folk "prøver" hasj over en lav sko ikke i samme grad som idag var utsatt for infiltrasjon fra forretningsmessig engasjerte brukere av pulvere og piller. Disse er en drivkraft i å utvikle nesten et hvilket som helst ruseksperimenterende ungdomsmiljø til et miljø av "blandingsmisbrukere" på kort tid. Om man samtidig gjør hasjen lovlig slik at det ikke blir like mange tilgjengelige "litt eldre" som skoleelever kan få kjøpt fra , skulle man ha kommet langt i retning i å slå igjen døra mellom cannabis og harde, destruktive stoffer. Men mot oss har vi altså moralens voktere.
15. mai 2003

Sprøyterom-avslag skuffer, Bergens Tidende 15. mai 2003
Regjeringen fraråder lovendring for sprøyterom, Pressemelding fra Sosialdepartementet 15. mai 2003
Regjeringen sier nei til sprøyterom, Aftenposten 15. mai 2003
Sprøyterommet venter på avklaring, Aftenposten 16. mai 2003
Ole Fyrand og Nils-Jørgen Mørk: Helsevesenete behandler de narkomane som mindreverdige, Aftenposten 16. mai 2003

(Opprinnelig publisert i Razzia Nyhetskommentar nr. 18, 14. juni 2003)