Det aller, aller første nummeret av På Høy Tid.

I 1998 eller deromkring kom det ut ei lita blekke kalt På Høy Tid. Utgivere var "Ja til legal cannabis" og hele innholdet kunne fått plass på ei drøy helside i Gateavisa, som også så ut til å være det åndelige forbildet. Passe frika. Men da NORMAL tok tak i ideen - og bladnavnet - utpå høsten 2000, ble det klart at Norge definitivt var infisert med den moderne legaliseringsbevegelsens atskillig mer aggressive ideologi. Her ble man introdusert for cannabismedisin, marihuanamarsj og industrihamp. Og en ABC i både potdyrking og hasjrøyking. Siden har det kommet et par nummere i året, og bladet er blitt en liten suksess.

Siste nummer er en påkostet affære som nesten får tårene fram i øynene på oss som laget nr 1-2000 med "Word" som layout-program og et budsjett på 10.000 kroner. Farger hele veien gjennom, kostbart og tjukt papir og lay-out nesten på høyde med Illustrert Vitenskap og lignende. Tradisjonen beholdes ved at man etter årets marihuanamarsj kan lese reportasje om fjorårets. Redaksjonen har vært opptatt av å gjøre bladet til et "magasin", noe litt lettlest og kjapt og uten altfor mye problematisering, med mye bilder og smånotiser for trikkeleseren. Og sånn sett har man lykkes ikke så verst. Riktignok har det tydeligvis vært en hard kabal å få med mest mulig stoff - noe som har ført til at mye av billedmaterialet opptar lite plass, for å si det sånn - men man er på god vei.

Hva skal vi med På Høy Tid?
Bladet gis ikke ut av noe forlag som kan pøse på med annonsering, innkjøpt stoff og bilder, salg i Narvesen og obligatorisk dekning på avisenes kultursider. På Høy Tid er meg bekjent aldri blitt nevnt i noen norsk avis og Narvesen vil ha minst mulig å gjøre med sånne hasjere. Så bladet er et tungt prosjekt for NORMAL, og sluker store deler av organisasjonens arbeidskraft. Salget foregår stort sett gjennom pipe- og hampebransjens småbutikker i noen byer og litt løssalg ved passende arrangementer. Likevel et anstendig opplag, faktisk på høyde med hva man helt i begynnelsen satte som betingelse for å fortsette utgivelsen. Men altså: hva skal vi med det? Vi har flere atskillig mer proffe engelskspråklige magasiner, som High Times i USA og Cannabis Culture i Canada, og for de mer nasjonalsinnede finnes jo Internett...

Jeg tror På Høy Tid først og fremst har en misjon ved å gi et uttrykk for hva man gjerne kaller "cannabiskulturen", en sammensatt eller muligens sammenrasket "bevegelse" bestående av mer eller mindre sindige bønder, rabiate og uforsonlige hasjrøykere, bekymrede og følelsesfulle medisininteresserte, høylærde sosialreformatorer, smådistré hippiepensjonister, uskikkelige hiphop-ungdommer og ganjadyrkere med utpreget kriminell innstilling. Eller prøver på det. For like sikkert som alle disse gruppene vil kunne finne noe av interesse i På Høy Tid, vil de helt sikkert finne noe å klage over. Selv synes jeg innholdet - og innstillingen til redaksjonen - kan bli litt vel hei & hopp, fyr opp. Men så finner jeg en artikkel som prøver å dempe den mest usaklige hallelujapropagandaen for industrihampdyrking, et livgivende intervju med Elvy Musikka og ..hrmm.. min egen artikkel om hasj for de som måtte ha lurt på hva dét er for noe, og det går opp for meg at det litt sjølskrytende og ikke så lite skolestil-pregede inntrykket man kan ha fått av de par forrige numrene er blitt atskillig dempet. På Høy Tid er rett og slett blitt bedre!

Det er én gruppe som i særlig grad får oppmerksomhet i cannabis-magasiner, og det er "hjemmedyrkerne". De er på en måte hamperørslas stort sett ukjente helter. De trosser forbudet og de gir oss, riktignok fremdeles altfor lite, pot til pipa. Og det i en kvalitet som ofte setter marokk'en og den stadig mer karakterløse pakistaner'n helt i skyggen. På Høy Tid har hatt dyrking på programmet fra starten, og denne gangen slår man til med nesten 10 sider allsidig gartnerstoff, blant annet ved ingen ringere enn Panurg Amanita Charastre. Meget prisverdig og matnyttig.

Jeg har lyst til å trekke oppmerksomheten mot noe som sjelden omtales når man skriver om blader, nemlig annonsene. Denne gangen har annonsene fått en profesjonell grafisk behandling, og er en fryd for øyet. Og de viser at vår egen lille forretningsbransje er villig til å satse. Riktignok har de egeninteresser - ikke noe sted vil de kunne nå rett fram til potensielle kunder på en bedre måte - men bladet hadde aldri kunnet få en så tiltalende form uten disse kremmerne som til daglig er opptatt av å pushe piper, vekter, hampetrøyer, utstyr for innendørs tomatdyrking og denslags. Jeg vil til og med dele ut en Hederlig Omtale til nystartede headshop.no, cyberbutikk med jordisk base i Akersgt 2 i Oslo. Annonsen "Utstyret for den kresne" som innleder bladet denne gangen, er På Høy Tids første oppmerksomhet til de litt slemme piker. Vel blåst!

På Høy Tid er "medlemsblad" for NORMAL. Jeg har vært mot dette "konseptet" fra starten av, og er det ikke mindre nå. Dette både fordi det gir en litt innestengt og klam atmosfære i bladet, og fordi leserkretsen helt klart stort sett består av folk som ikke er mye interessert i menighetsnytt. I siste numret ser det ut som om redaksjonen er blitt litt enig med meg, men rimelig nok uten å si noe særlig om akkurat dét. Men man kan ha gått litt for langt. Omtale av NORMALs aksjon til støtte for den rettsforfulgte amerikanske dyrkerguruen Ed Rosenthal for noen måneder siden burde man selvfølgelig ha hatt med, muligens til fortrengsel for en ikke lenger veldig interessant beretning om fjorårets marihuanamarsj og den problemfylte festen på lokalet etterpå. Det burde også vært mulig å abonnere på bladet uten å melde seg inn i NORMAL.

Men om På Høy Tid skal bli tatt alvorlig av oss hengivne legaliseringsteoretikere, må man snart sette "dekriminaliserings"-ideologien på plass. NORMAL kommer stadig med jublende meldinger om "legalisering" alle steder i verden, mens det som stort sett skjer er at cannabis blir "litt mindre forbudt". Nå meldes det imidlertid fra reiret på Hjelmsgata at neste nummer er under ivrig forberedelse, så denne fæle Hoftvedt'en får vel sende inn et alvorlig forsøk på å lage bøljer i andedammen. Følg med.
8. mai 2003

På Høy Tid nr 1 2003 er på 52 sider og koster 35 kroner, begge deler for lite.

(Opprinnelig publisert i Razzia Nyhetskommentar nr. 17, 11. mai 2003)