Er ikke bønnene blitt hørt?
Det var tilløp til galgenhumor i Oslo-legalistenes hovedkvarter på Hjelmsgata da lørdag 3. mai ikke så ut til å kunne by på annet enn guffen temperatur og nesten vannrett sludd. Dagsavisen hadde meldt at 30.000 britiske hasjrøykere tar døden av sin last hvert år, og ville denne pesten snart nå oss også? Dagsavisen ble nedstemt etter et kort ordskifte. Største helsefaren ved å være hasjrøyker var å delta i Marihuanamarsjen! Sånn var det. Mange andre organisasjoner ville tenkt avlysning, men jeg tror rett og slett ikke aktivistene på Hjelmsgata kom så langt som til å vurdere dette engang. De var altfor opptatt med sitt. Vi som var innom huset av mer tilfeldige grunner fikk tida til å gå med å høre på veteraner som fortalte om sine første rever ("..og da fikk jeg svar på spørsmål jeg ikke hadde"), og med luftig prat om planer og planter og sånn litt av hvert. Og så lysnet det akkurat såpass utenfor at det gikk an å ta turen ned til Youngstorget uten større skadevirkninger.

En av de virkelig trofaste aktivistene, NORMAL-styrets som vanlig syklende sekretær Mariann Bakken (Foto: Gatas Parlament)

Vakthold var ikke særlig etterspurt
Selv var jeg fjernrekruttert som "vakt" i år. Jeg vet ikke riktig hva som var ventet av en sådan vakt, men jeg vendte i alle fall hampetrøya jeg hadde fått for innsatsen bak-fram så potbladet kunne sees om jeg gikk med åpen jakke, og ruslet rundt for å holde ro og orden. Som om det var nødvendig. Jeg vet ikke om det var helt etter arrangørenes anbefaling, men jeg minnet et par røykerlag under paraplyene om at det kunne lønne seg å holde litt utkikk, og måtte høflig avvise noen som lurte på om jeg visste om noe til salgs. Ellers var det ikke annet å se enn fredelige og litt forblåste mennesker. Litt mer rasta enn gjennomsnittet i bygatene, men det var vanskelig å finne det fysiske og mentale forfallet som ifølge myndighetene henger over denne hasjisjen som en ond ånd.

Man lærer..
NORMAL-aktivistene hadde tydeligvis stått på i år, og fått opp både musikk fra plakatbehengt bil og ei salgsbod hvor jointene lyste med sitt sørgelige fravær. Thomas Heiersted kom som vanlig med optimistiske og kampglade meldinger, det kom appeller om å melde seg til aktiv tjeneste ved cannabisfronten og en fyr med krone på hue dro et kanskje litt komplisert budskap til morskap for de som klarte å følge med i svingene.

Elvy Musikka - dagens solstråle. (Foto: Gatas Parlament)

Elvy
Men ingen lyste opp som Elvy Musikka. Hennes budskap var glassklart : - marihuana kan hjelpe mange syke mennesker. At disse blir hindret i bruken av sin medisin er galt. Det er grusomt! Elvy selv er én av en håndfull mennesker i USA som får lovlig marihuana etter godkjennelse av de føderale myndighetene. Elvy har grønn stær. Marihuana holder utviklingen av sykdommen tilbake, den gjør at Elvy fremdeles kan se. Som hun sier i et intervju med hampebladet På Høy Tid: "På grunn av marihuana har jeg fremdeles mulighet til å se stjernene, og jeg ser klart hvor vakkert Norge og Skandinavia er! Hver gang jeg ser meg rundt må jeg bare si -Thank you - thank you God for the cannabis, thank you for the gift of sight, just thank you!" Den værbitte skaren på torget satte tydeligvis stor pris på denne solstrålen fra den amerikanske kampen for medisinsk marihuana og hennes sterke og personlige meldinger.

Togsurfing og telleforsøk
Det var ikke så mye røyking i toget i år, da det var litt vanskelig å få fyr i blåsten. Nytt av året var togsurfing. Man starter forrest i toget, hopper av i ei lun sidegate, drar to trekk hver og hopper på bakerst i toget. Artig. Ellers hadde jeg planer om å telle deltakerne i år. Det gikk ikke så bra først, da jeg rotet meg inn i demo'en her og der for å finne ut hvor mange deltakere det var pr meter. En intellektuell utfordring! Rett etter en slik studie og et vilt regneforsøk som ga to tusen deltakere, traff jeg to ivrige registratorer fra Hovedkvarteret. Den ene mente det var 3-400 deltakere, men etter en kort diskusjon med sin medarbeider svingte tallet opp til det dobbelte - eller noe slikt. Og det hadde ikke vært for hardt tatt i. Marihuanamarsjistene søkte varme ved nærhet og gikk svært tett, men demonstrasjonen breiet seg likevel godt innpå fortauene enkelte steder nedover i sentrum. Der var det også mulig å få se dette hasj-spetakkelet i sin helhet, og litt oppskritting og hoderegning ga omtrent tusen deltakere. Været tatt i betraktning en overraskende stor oppslutning, men arrangørene ble litt straffet ved en altfor stor virtuell tilbakegang i forhold til fjoråret, siden antallet da ganske sikkert ble vurdert atskillig for høyt.

Deltakerne så ikke ut til å være skuffet over hverken antall eller noe annet. Det måtte i så fall være at det ikke fantes en plen det gikk an å sitte på etter utagerende og til tider vill roping av mer eller mindre velformede slagord. NORMAL hadde på forhånd gjort om på planene om å sneie oppom Slottsparken av hensyn til foreldre til noen av de tallrike som gjennom gjennom tiden har gått til grunne i hard narkotikabruk i Oslo. En hensynsfull gest, og kanskje får vi en dag lovlig hasj slik at færre ungdommer kan komme i kontakt med heroin og kriminalitet via sin ferdsel i hasjkretser med hullete grenser til slike miljøer.

Ikke velsignet?
Pastor Tarjei Straume fra Futurum menighet hadde lovt oss å velsigne marsjen, men tolket snødrevet i Groruddalen slik at maktene var mot oss. Men Herren velsigner den som velsigner seg sjøl, og vi stolte på det indre lys og godt med klær, så marihuanamarsjen ble nå likevel en velsignet tilstelning for fredelig sameksistens mellom alle cannabiskulturens mer eller mindre forenlige fløyer. Her var som vanlig både hiphop'erne og de gamle hippiehøvdinger tilstede sammen med kriminalreformatorer, utålmodige ungdommer som ikke kunne vente et øyeblikk på fri hasj, og så selvfølgelig de individuelle aksjonister. Som for eksempel en hampebonde in spe fra Romerikskanten som kanskje kunne ha studert selvbeherskelsens kunst - men skal ha poeng for innsats, en kar på uklar kurs som forbitret og ute av stand til å få tent medbrakt joint forlangte at all dop måtte bli lovlig og et par Seriøse Revolusjonære med alvorlige flagg og dypt filosofisk oppsyn. Noen motdemonstranter kunne jeg ikke se, men disse hadde kanskje fått troen på sitt eget budskap etter å ha klistret de etterhvert velkjente "avlyst"-lappene over NORMALs plakater.

Optimismen rådet i forbudsleiren (Foto: Indymedia)	Arbeidsmiljøloven er blitt utvidet slik at Oslo-journalistene ikke skal bli våte på beina ved å gå utendørs på ekle dager.

Slappe journalister
Om deltakerne i årets marsj i Oslo var ved godt mot, ser det ut som om den dypeste depresjon må ha grepet hovedstadens aviser. Alle steder gjentas NTBs dystre skriveri om hvor labert og beskjedent det hele var. I Dagbladets papirutgave finnes bare et lite bilde av en original røyker - i London!

(Opprinnelig publisert i Razzia Nyhetskommentar nr. 17, 11. mai 2003)