De amerikanske myndighetene tetter stadig igjen nye hull i jakten etter et samfunn hvor ikke bare terrorisme skal være vanskelig, men hvor de vanlige borgerne skal være under tettest mulig oppsikt. Dette strekker seg fra mer eller mindre pliktmessige rapporter om mistenkelige ting hos naboen til krav om at biblioteker og bokhandlere skal levere ut arkiver om hvem som leser eller kjøper hva. Det ser ikke ut som om Bush-klanen mener det skal eksistere noen mulighet for å kommunisere eller foreta seg noe uten at myndighetene har innsynsmulighet. Vi kjenner denne trangen til total overvåkningsmulighet også fra norske politikere og politi. Og i mange år har spesielt ulovlige rusmidler vært et testfelt for midler som peker fram mot et totalitært samfunn. For slike midler stopper ikke hverken terrorister eller internasjonale heroinoperatører. Men de egner seg utmerket i kampen mot opposisjonell virksomhet blant vanlige folk. Det er kanskje derfor overvåkning de siste årene er blitt komplettert med beslaglegginger i stor stil. En terrorist bryr seg ikke om at noen tar bilen hans når han først er arrestert. For en som har unndratt seg kontakt med det illegale markedet ved å dyrke sin egen hamp, kan det se annerledes ut. I tillegg til absurde straffer, kan en slik dyrker miste all sin eiendom. Kjører du bil når du er ute for å handle en kveldsjoint, kan bilen bli beslaglagt. Også i Norge høres fra tid til annen kravet om økt bruk av beslaglegginger. Som om det ikke er nok at politiet betrakter enhver pengesum funnet på folk med ulovlige rusmidler som "narkopenger" som de fritt kan forsyne seg med. Men heller ikke dette virker. Det bare legger ytterligere tragedier og plager til de skadevirkningene forbudspolitikken allerede medfører.

Det er vel på tide at vi innser at bruk av cannabis ikke bekjempes fordi dette rusmidlet er farlig for samfunnet, men fordi myndighetene i hvilket som helst land føler det svært ubekvemt at en stor del av befolkningen rett og slett gir blaffen i en lovgivning som føles ikke bare meningsløs, men direkte skadelig. Så mens den amerikanske fangsten av terrorister etter 11. september har vært mager, så har man i alle fall arrestert nye hundretusener for bruk av marihuana - den foretrukne formen for cannabis der i landet.

I verste fall får amerikanerne importere pipene sine fra Norge. HempHouse i Akersgt 2, Oslo, utvider sortementet med et stort utvalg av "high-end" piper og slikt som den hengivne hampevenn kan trenge. Snart kommer nett-butikk også! Bilde over: Innehaver Bård Solheim i HempHouse's nye avdeling for piper og sånt. Foto: Terje Bolling

Mens de amerikanske potrøykere for en tid må ty til den gode, gammeldagse jointen - noe som sikkert går like fint - kan vi konstatere at det i FN-systemet er i ferd med å danne seg nye fronter mellom USA og de udisiplinerte europeerne. Det har utgått bud fra FN om at man ikke liker denne liberaliseringen som foregår i Europa. Og når vi leser slikt som dette, kan det ikke være noen tvil om at det er de amerikanske narkokrigerne, sikkert med moderlig støtte fra hu' Gro, som har stått for idégrunnlaget:

"The sight of unkempt drug abusers on street corners and in train stations, begging for money to finance their drug habits, cannot be ignored by responsible Governments. States have a moral and legal responsibility to protect drug abusers from further self-destruction. States should not give up and allow advocates of legalization to take control of their national drug policies. Governments should not be intimidated by a vocal minority that wants to legalize illicit drug use. Governments must respect the view of the majority of lawful citizens; and those citizens are against illicit drug use."

En trusel mot folkeretten?

Men hva når de lovlydige borgerne som man formoder er motstandere av "ulovlig rusmiddelbruk" mener at lovene må gjøres om: cannabis er ikke noen fare for samfunnet, og bør være lovlig. De som bruker andre rusmidler må behandles som mennesker. Trenger de hjelp skal de få det, og trengs det opplysning og holdningsbygging for å hindre rekruttering, så skal det skje. Og trengs det sosiale reformer, så får det også skje. Slikt kan ikke være av veien, uansett. Men å bruke politi og fengsler mot folk som ikke gjør noe som objektivt sett er verre enn å røyke eller drikke seg fulle, er og har alltid vært feilrettet. Cannabisbrukere henger ikke rundt på gatene mens de tigger om penger til rev, og selv om det finnes selvdestruktive mennesker som røyker hasj, er det vanskelig å kalle hasjrøyking i seg selv for selvødeleggelse. Men USA har talt gjennom FN, og myndighetene i alle land har nå fått beskjed om ikke å la legalistene "få kontroll over rusmiddelpolitikken". Av tidligere kritikk mot land som Canada og Nederland vet vi at USA mener at selv ikke demokratisk vedtatte forandringer i lovverket er gode nok. Og dette er riktig nok. Regjeringer i land hvor man vil ta til vettet, støter på FN-konvensjonene om rusmidler. Derfor beskyldes de nå for å være "en fare for folkeretten" og annen høystemt retorikk av den typen som er på moten for tiden. Det som er en fare for folkeretten, er at man under amerikansk ledelse har gjort om sosiale problemer til gjødsel for en gigantisk kriminell økonomi. Det er her man finner de som virkelig har fordel av forbudspolitikken. Politikere og politi blir kjøpt verden rundt, millioner av vanlige mennesker havner i fengsel mens Den Store Butikken bare selger videre.

Behandlingen av den norske Straffelovkommisjonens innstilling - en innstilling som overraskende nok i stor grad tok hensyn til allminnelig tilgjengelig kunnskap og erfaring - nærmer seg, og det er å håpe at politikerne for én gangs skyld legger bort krigsgalskapen og ser nærmere på hva de har for seg: et visst bruk av ulovlige rusmidler som ingen egentlig ønsker på markedet, men som på lang sikt kan reduseres kraftig ved hjelp av allsidige og fordomsfrie tiltak, og uten politi og annen tvang. Og et utall hasjrøykere som etter en urimelig og hensiktsløs forfølgelse gjennom mange år nå bør innrømmes rett til å røyke sine rever uten juridiske reaksjoner, og til å dyrke sine planter i fred. Også Straffelovkommisjonen hadde FN-konvensjonene som ramme, og det er vel ikke å vente at full legalisering av cannabis står på dagsordenen. Men om hasjrøyking egentlig skal være straffritt, er det urimelig og ulogisk at det ikke finnes muligheter til å skaffe seg revene lovlig, og til å kunne nyte dem også i sosial sammenheng, for eksempel i private røykeklubber. Om noen lurer på om ikke dette er å slippe djevelen løs, kan man jo sammenlikne cannabis, et ikke-dødelig rusmiddel, med tallene for dødsfall relatert til alkohol og tobakk. Selv tallene for heroin og liknende blir små i denne sammenhengen. Det er alltid en fare for å bruke et rusmiddel for mye. Men om så galt skulle være, er cannabis det rusmidlet man bør bruke for mye av. Noen amerikanere må riktignok i en tid framover gjøre dette med håndrullede jointer framfor fargesprakende glasspiper, mens foreløpig 55 personer risikerer fengselsstraffer og massive beslagleggelser fordi de har gjort noe som til nå i praksis har vært lovlig.
28. februar 2003

(Opprinnelig publisert i Razzia Nyhetskommentar nr. 16, 15. mars 2003)