Av og til får jeg protester fra journalister jeg har kritisert. Det står da ikke noe galt der, sier de, det er sant alt sammen. Og det er det gjerne. Men som journalistene veldig godt vet: det er ikke nødvendig å juge for å gi et galt inntrykk av en sak, og det er ikke nødvendig å juge for at en framstilling skal få konsekvenser som er skadelige. La oss se på et eksempel.I løpet av uka som gikk har et stort antall aviser brakt rapporter fra Trondheim under overskrifter som "Tvinger barna ut i prostitusjon" og "Foreldre tvinger barna til å selge narko". Det hele ser ut til å ha startet på NRK-Trøndelags nettside, som 6. mars melder at
"Barn av rusmisbrukere i Trøndelag tvinges til å selge sprit, narkotika og tyvgods for foreldrene sine. Enkelte blir også utsatt for seksuelle overgrep i bytte mot dop eller penger."
Grunnlaget er intervju med Ingeborg Nålsund ved barnevernsvakta, som også blir referert av pressebyrået ANB. Hvor omfattende er dette? Ikke godt å si, men man får inntrykk av at det nærmest er vanlig: "Vi ser jevnlig at foreldre tvinger barna sine til å selge både sprit og narkotika. Slikt skjer i familier som har et omfattende rusproblem." (kursivering her) "Regelmessig" er også en beskrivelse som er brukt.

Dagen etter blir Nålsund igjen intervjuet, denne gangen av Adresseavisa, og forteller at "hun føler at hennes utsagn er blitt «vrengt og vridd»". Hvordan da? Kan det være det forhold at halve landet har fått det inntrykket at "stoffmisbrukere" (sånne som bruker ulovlige "stoffer") piner, plager og selger ungene sine? At unger som har foreldre som bruker ulovlige stoffer blir mistenkt for å være narko-pushere og salgsvarer på det pedofile markedet? Hvor mange "tilfeller" skal til for at noe skjer jevnlig? 5? 9? 15? - og blant hvor mange kjente brukere av ulovlige rusmidler i Trøndelag? 1000? 2000?

En politimann av den forebyggende typen blir også intervjuet, og forteller at "konsekvensene for barn av foreldre som misbruker illegale rusmidler ofte blir større enn for barn av alkoholikere." Arve Nordtvedt, som mannen heter, kunne kanskje ha fortalt hvorfor det er slik. Det skulle ikke være nettopp fordi "illegale rusmidler" er nettopp illegale mens alkohol er lovlig? Jeg har sett både tung alkoholbruk og tung heroinbruk (blant annet) på nært hold, og kan innestå for at det er ingen objektiv grunn til at alkoholbruken skulle ha mindre negative konsekvenser for ungene i familien. Men ikke en eneste avis eller TV-kanal har vist interesse for denne problemstillingen, og heller ikke for at avisoppslagene - som kanskje i utgangspunktet var ment å være lobbyvirksomhet for mer penger til barnevernet i Trondheim - har bidratt til ytterligere utstøting av både rusmiddelavhengige og ungene i familier hvor foreldre har vanskeligheter med rusmidler.

Det er avisers selvfølgelige oppgave å sette søkelyset på sosiale problemer, og det er hevet over enhver tvil at ulike typer barnemisbruk skjer i de miljøene man har skrevet om denne gangen. Men i stedet for å avdekke problemet i alle fall i noen bredde og dybde, faller man for den letteste utveien: man surfer på overflaten og tilfredsstiller alle de som vil pirres uten å utfordres og selvfølgelig de som gjerne vil bli styrket i sine stillinger innenfor et juridisk og sosialt apparat som kan ha gjort problemene større enn de hadde trengt å være. At dette er direkte skadelig for dem man skriver om, ser ikke ut til å ha hatt den ringeste innflytelse. Og hva gjør vel det? De har da ingenting de skulle ha sagt - de er allerede satt utenfor!
9. mars 2003

 

(Opprinnelig publisert i Razzia Nyhetskommentar nr. 16, 15. mars 2003)