En kommisjon la for noen dager siden fram en rapport om "forskning på rusmiddelfeltet", eller på norsk: hva vet vi om hvordan de ulike tiltakene for å stoppe eller redusere rusmiddelbruk eller for å behandle rusmiddelavhengige virker? Det er kanskje forståelig at den ikke har nådd forsidene: vi vet egentlig lite, og jo mer penger som har vært brukt på et tiltak, jo mindre kan det se ut som vi vet. Dette gjelder i helt spesiell grad selve bærebjelken i norsk politikk overfor "nye" rusmidler, forbudspolitikken. I rapporten heter det at:

"Man har beskjeden forskningsbasert kunnskap om effekten av de repressive tiltakene. Dette er ikke noe avgjørende argument mot disse tiltakene. Men det bør ha konsekvenser for den måten det argumenteres rundt tiltakene på."
og
"Det har generelt vist seg vanskelig å gjennomføre god forskning om den allmennpreventive virkningen av kriminalisering og et høyt straffenivå. Kommisjonen har i de systematiske kunnskapsoppsummeringene ikke funnet stoff om dette temaet på narkotikafeltet. I en enkeltstående oppsummering av effektene av en nedkriminalisering av bruk av marihuana (fra fengselsstraff til bøter) i 11 stater i USA på 1970-tallet, ble det konkludert med at det ikke var noen større økning i marihuanabruken i disse statene enn i andre sammenlignbare stater (Single 1989)." (uth. her)

Nå har det skjedd mye etter 1989, og det finnes atskillig erfaring og flere undersøkelser på området, selv om ikke etablerte vitenskapsfolk ser ut til å ha lett for å få bevilgninger til å forske på konsekvensene av forbudspolitikken. Men det er uansett nesten uhyggelig at en politikk som gjennom årene har medført titusenvis av arrestasjoner og fengslinger i Norge er blitt innført og opprettholdt først og fremst basert på antakelser og moralske dommer. Og at denne politikken blir mer fanatisk forsvart jo mindre saklig grunnlaget for den er. Det er kanskje en sammenheng her: fanatisme trives best sammen med fordommer.

Vi får et lite forvarsel om hva forskningen kanskje kan finne om forholdet mellom politikk og for eksempel bruk av et spesielt rusmiddel i den nylig offentliggjorte "Ungdomsundersøkelsen" for 2002. Her går det fram at etter konstant stigning utover nittitallet har bruken av ulovlige rusmidler blant ungdom flatet ut og muligens sunket. Dette burde slå beina unna de som mener at "liberalister" ved sin økte innflytelse har fått ungdom til å miste styringen over sitt rusmiddelbruk. Men det er også noe annet: de siste årene har de rettslige reaksjonene på rusmiddelbruk blitt avdramatisert, og selv om man fremdeles får en "flekk på rullebladet" vanker det nokså rutinemessige bøter. Politiets terrorisering og "uro"-aksjoner har vært en ganske konstant størrelse. Det kan altså tyde på at mindre dramatiske reaksjoner avgjort ikke fører til mer bruk.

Det ser ut som cannabisbruken blant de aller yngste er på vei nedover, eller kanskje heller at like mange begynner å røyke hasj, men de begynner seinere enn før. Dette er bra, men hvorfor skjer det? Bare her på Razzia er det i løpet av det siste året blitt referert dusinvis av avisoppslag om at alt bare blir verre. Én ting er sikkert: det er i dag utrolig mye lettere for ungdom å få noenlunde realistisk opplysning om cannabis. Selv om legaliseringsbevegelsens kanskje er noe frivol etter manges smak, kan man umulig unngå å legge merke til at både NORMAL og andre poengterer at cannabis ikke er noe for unger og at det absolutt finnes baksider og farer. Kan det være at ungdom etterhvert faktisk undersøker mer på forhånd og at flere finner ut at dette ikke er noe for dem? Det vet vi ikke stort om, men det ville være gledelig om det kan bli en holdning både blant eldre ungdommer og voksne at hasj ikke er noe for unger. Det er ingen som har mer innflytelse på dette området enn de som allerede bruker cannabis... Målet for legaliseringsfolket må være at de som virkelig ønsker å bruke cannabis etter å ha satt seg inn i hva det dreier seg om kan gjøre slikt fullt lovlig, og at brukerne står for ansvarlige holdninger.

Det er forøvrig helt tydelig at man på et nokså høyt nivå har forstått behovet for å få vite mer. Det er utnevnt to "rådgivende ekspertgrupper" under Sosialdepartementet for å se nærmere på tiltakene i henholdsvis alkohol- og "narkotika"-spørsmål. Avisene har slått stort opp at Nini Stoltenberg har fått plass i den siste, men det er mer verdt å merke seg at flere eksperter som de seinere årene har uttalt seg tildels sterkt kritisk til rusmiddelpolitikken også er å finne i disse gruppene. Så får vi se om departementets temmelig sterke føring i retning av behandlingsproblematikk og å finne "forhold som kan bidra til realisering av de rusmiddelpolitiske målene" - formodentlig at mennesker skal slutte å bruke rusmidler - kan hindre gruppene i å ta opp det sterkeste elementet i norsk rusmiddelpolitikk: forbudspolitikken overfor hva man fremdeles nokså bevisstløst kaller "narkotika".Det er oppmuntrende at stadig flere snakker rett ut om sine reservasjoner overfor forbudspolitikken, men vi skal tydeligvis tåle også en stadig strøm av fundamentalistiske tiltak, fra lokale politifolks triumferende roting i folks leiligheter for å skape "uro" spesielt blant "nye", til skolepavers forsøk på å stoppe mobiltelefonbruk blant skoleelever for å hindre at de skaffer seg "narkotika" og selvfølgelig disse politimestrene som sender folka sine ut på jakt og deretter later som de er forbauset over at dette resulterer i tallrike beslag. Så kan de avisene for tusende gang bringe oppslag om at alt er blitt mye verre. Dessverre ser det også ut som om det kontrollhysteriet som "Narkotikapolitiforeningen" og andre har pisket opp kan føre til noen ungdommer blant de som ikke søker opplysning før de gjør noe, tyr til de stoffene som er vanskeligst å oppdage.

Men totalt sett - og selv om ingen skal vente seg konkrete resultater med det første - den uvitenheten som er grunnlaget for dagens politikk ser ut til å sprekke opp litt og litt.
4. mars 2003

Forskning på rusmiddelfeltet - En oppsummering av kunnskap om effekt av tiltak, NOU 2003:04
Astrid Skretting: Ungdomsundersøkelsen 2002 på www.sirus.no
Færre unge prøver cannabis, Adresseavisen 3. mars 2003
Nattens jakt på forbudte stoffer, Haugesunds Avis 3. mars 2003
Hanne Skartveit: Totalitær narkotikapolitikk?, VG 3. mars 2003
Kjerstin Gjengedal: Narkotika og straff, forskning.no 26. febr. 2003
Tyngre stoffer lettere å skjule, NRK Buskerud 28. febr. 2003
Blir narkorådgiver, VG 1. mars 2003
60 prosent flere narkosaker, Drammens Tidende 1. mars 2003
Ligg unna mobilen, Agderposten 27. febr. 2003

(Opprinnelig publisert i Razzia Nyhetskommentar nr. 16, 15. mars 2003)