HASJENS DAG I DAGSAVISEN
Søndag 2. februar stod i hasjens tegn i Dagsavisen. Men for en fadese: her har man brukt sikkert mange penger på å spørre et stort antall mennesker om hvor mange som har prøvd hasj, og så benytter man ikke anledningen til å spørre hvor mange av disse som faktisk røyker hasj den dag i dag, hvor lenge de eventuelt har brukt hasj og hvor mye de røyker. Sånt er misbruk av muligheter!For undersøkelsen viser at hver tredje borger av Norge har prøvd hasj - i de aldersgruppene som er blitt spurt - mens alle er klar over at veldig mange gir seg etter en tids røyking, eller etter et par forsøk. Men hvor mange som fortsetter og hvor lenge, er ukjente størrelser. Kanskje man er blitt mer vitebegjærlige nå, når man vet at det er flere i aldersgruppene 40-59 år enn blant tenåringer som har prøvd hasj. Ikke at dette er noen lett oppgave. Er det noe vi middelaldrende har lært, så er det at man forteller ikke uinnvidde om sine private gjøremål på dette området. Og miljøene der de eldre hasjrøykere vanker er heller ikke spesielt åpne. Men det må være et tankekors at man på mange hold ser det som dramatisk at ungdom prøver hasj, og så viser det seg at folk som gjør slikt etter tredve år enten ikke røyker lenger eller røyker med største velbehagelighet uten at dette kan regnes som noe problem. Kanskje er det ingen grunn til å rope på tvangsbehandling og politi-inngrep om ungdommene velger hasj framfor alkohol?

ET TIDSBILDE
Én av overraskelsene i Dagsavisens undersøkelse - overraskende for journalistene - var nok at det var like mange som prøvde hasj for over tredve år siden som i dag. Så man kunne kanskje ha ventet et intervju med noen av disse middelaldrende hasjprøverne? Neida. I stedet kommer man med et ektepar som knapt nok merket fenomenet, og som reagerte slik det i dag regnes som politisk korrekt: "En sjelden gang tok vi en jevnaldrende på fersken i et selskap. Det oppfattet vi som en personlig fornærmelse ettersom vi ble påført å være vitne til noe kriminelt. Så vi forlot selskapet, sier Bormann". Gidameg! Men dette er ikke historieforfalskning. Mange reagerte faktisk på denne måten, og akkurat det var ett av mange bidrag til at hasjrøykere allerede på 60-tallet ble trengt sammen i halvveis illegale miljøer hvor det var kort vei til liknende miljøer av harde rusmiddelbrukere. Og kort vei til politiets oppmerksomhet. Så den anbefalingen som kommer fra de to brave formyndere, er at "- Offentlig personer i sentrale stillinger som Jens Stoltenberg burde være mer klar på at de tar avstand til hasjbruk når de først står

fram med innrømmelser i mediene. De er forbilder for andre foreldre og deres barn." Det er bedre å være hyklere enn å fortelle sannheten! Sikkert positivt oppdragende for barna. (Stoltenberg skal ikke kritiseres på dette området. Han har "advart mot hasj" når han har "stått fram" - når han ikke lenger har hatt noe valg. Politikernes evne til dobbeltmoral er vanligvis velutviklet...)

"SLAPPE 68'ER-FORELDRE FÅR SKYLDA"
Dagsavisen har selvfølgelig også konsultert en "rusekspert": "Målingen viser også at svært mange voksne som er foreldre til dagens tenåringer, sier de har prøvd hasj. Rusekspert og behandler på Vestfoldklinikken, Jan Bøhle, mener foreldrenes holdninger må ta en del av ansvaret for ungdoms avslappede forhold til hasj." Foreldrene vet at hasj slett ikke trenger være "farlig" men de svikter sin foreldreoppgave om de ikke slutter opp om myndighetenes skremselspropaganda!Om det er lov å stille et frekt spørsmål: om det i dag er "slappe foreldre" av noe som kalles "68-ere" (de er vel snart besteforeldre?) som får dagens ungdom til å se avslappet på hasj, hva slags holdninger hos foreldrene var det som dominerte da en omtrent like stor del av ungdommen prøvde hasj den gang på 60-tallet? Joda, det var foreldre med den samme formynderholdning og oppslutning om den juridisk-moralske holdning som anbefales av avholdskrigerne i dag. Sannheten er at ungdom i minst mulig grad bør bruke rusmidler. De bør ikke kjøre bil før de er gamle nok og de bør ikke stifte gjeld eller slikt før de vet hva de gjør. Ideen om at foreldre skal gjøre de samme tingene som de vil at ungdommen skal gjøre er idiotiserende. Hvordan skal de kunne ha sex når familiens 12-åring kan oppdage det? Ingenting er "slappere" enn tanken om foreldrene som "modeller" for tenåringer på den måten at foreldrene skal oppføre seg som prakt-tenåringer skal. Alt dette er bare unnskyldninger for manglende kommunikasjon og manglende forklaring av at det faktisk er forskjell på hva unger kan gjøre og hva voksne kan gjøre. Dette gjelder også om familiens tenåringer skulle bli "ferska" med en joint eller - om slikt overhodet skjer - skulle komme og spørre foreldrene om hva de skal gjøre når de føler seg fristet til å prøve hasj. Skal de da "ta avstand fra hasj" eller skal de si at dette er noe ungdommene bør vente med til de vet mer, kan betale for seg sjøl, og vet at de kan gjøre det i miljøer hvor de kan føle seg trygge. At det ikke trenger være farlig - men at hykleri og forbudspolitikk dessverre gjør hasjrøyking til en større risiko enn hva som skulle være nødvendig.Noe sånt kunne vi vente å finne i alle fall noe av i en velinformert moderne avis med oppegående journalister når man først skal skrive om hasj i Norge gjennom de siste tiårene.

RUSTALIBANISTENE
Samme dag finner også Dagsavisen det passende å publisere et intervju med en av de mer framtredende rusmiddelfundamentalistene, Jan Erik Thoresen i "Landsforbundet Mot Stoffmisbruk", som nok en gang markedsfører sitt regnestykke om at ettersom vi har 120.000 som "bruker narkotika" og ettersom 7 personer blir "berørt" av hvert tilfelle har vi så utrolig mange berørte at "narkotika" er et samfunnsproblem av dimensjoner. Så store dimensjoner at vi må bruke mer tvangsbehandling av barn. Nå har vi selvsagt ikke 120.000 "narkomane" her i landet annet enn i Thoresens fantasi. Men det faller helt naturlig i hans kretser å regne med også hasjrøykere. Og tvangsbehandling av tenåringer som er blitt tatt på fersken med en rev vil nok gjøre stor nytte! Og hvorfor i all verden begrenser mannen seg til ulovlige rusmidler? Er han for feig til å si at mindreårige som er blitt observert på en fest med ølflaska i hånda også egentlig bør underlegges tvang og avlæres slik atferd? Hva med tobakk?Selvfølgelig bør noe gjøres om unger ligger an til å havne fullstendig på kjøret. Men ettersom de som ligger i faresonen nettopp gjør det fordi de er blitt utsatt for uvettige omgivelser - med foreldrene som viktigste faktor - er det trolig at det verst tenkelige er om man gir foreldrene fullmakt til å sende ungene til tvangsbehandling. Tvang er ikke spesielt effektivt, og det kan godt hende at avkommet kommer tilbake som mer drevne løgnere enn før og med masse bekjente i miljøer enda verre enn der de vanket tidligere.

Når det er for seint kan lokalpolitikere og andre erklære "kamp mot narkomiljøet". Og borgerkrigsliknende midler er jo da det mest nærliggende...

Det er grunn til å synes synd på foreldre som ikke vet sin arme råd når ungene skeier ut med farlige rusmidler som alkohol eller heroin, og det fungerer ikke å si at "foreldrene har skylda". Dét høres ut som om foreldrene i rein ondskap har mishandlet ungene ut av hjemmet. Selv om dette også skjer, er det grunn til å huske en perifer deltaker i denne diskusjonen, Napoleon Bonaparte, som sa et sted at "ikke gi ond vilje skylden der uvitenhet er en god nok forklaring". Det kan sikkert være vanskelig å utruste ungdommen så de skal kunne klare seg gjennom problemene her i verden når det eneste man har å by på er skyss til fotballtreninga og formaninger om å skaffe seg en jobb som gir masse penger. Det låter kanskje bakvendt, men foreldre bør ikke ha lov til å sende sine unger til tvangsbehandling før de har prøvd det samme selv. Der kan de lære om kommunikasjon, om moral, om kultur og om alt annet man trenger i et sivilisert samfunn. De vil sikkert oppdage at de skulle ha fulgt bedre med på skolen, men ettersom skolen er lite perfekt bør de også lære om rus og rusmidlers bruk opp gjennom historien. Og om hvorfor noen får vanskeligheter med rusmidler mens andre ikke får det. Thoresen og hans Landsforening er forøvrig ikke den eneste fundamental-politiske forening som prøver å skyve ungene foran seg i kampen for et tvangssamfunn.

KAMPEN MOT DEN SYNDIGE RUSEN ER INTERNASJONAL
"Forbundet Mot Rusgift", en studentorganisasjon som i likhet med den likesinnede "Norsk Narkotikapolitiforening" er inspirert av Europas kanskje mest fanatiske anti-hasjorganisasjoner, det svenske Hassela-konsernet, har oppdaget at det er de ulike FN-konvensjoner som tvinger mange land til en utilfredsstillende halvveis-politikk når de vil lette forbudet overfor cannabis. Derfor altså en underskriftkampanje til støtte for disse konvensjonene.Men så var det barna: "Framstøt for å legalisere narkotika er en alvorlig krenkelse av innholdet i FN-konvensjonene om narkotika, og FN-konvensjonen om barns rettigheter", for i den sistnevnte heter det at man på alle måter skal "verne barnet mot ulovlig bruk av narkotiske eller psykotrope stoffer, slik disse er definert i gjeldende internasjonale traktater, og for å hindre at barn blir brukt i ulovlig produksjon og omsetning av slike stoffer".Høres jo veldig bra ut! Så hvor langt har forbudspolitikken brakt oss på dette området? En ukontrollert spredning av alle slags rusmidler gjennom kriminelle nettverk har gjort både stoffene og de kriminelle miljøene mer tilgjengelige for unger og ungdommer enn hva en kontrollert og lovlig tilgang på noen som helst måte kunne klart. Man skal alltid være skeptisk når noen vil gjøre sine grandiose ideer til virkelighet. Noen ganger er det bra. Andre ganger er det katastrofalt. Forbudstankegangen og totalavholdstvangen tilhører de siste. Som andre ideer båret fram uten hensyn til realiteter, som en tvangstanke. Knut Reinås og hans "Forbund mot rusgift" sier i sin appell om tilslutning til de internasjonale forbudsregimet at "Den trusselen som de illegale rusgiftene utgjør er alt for alvorlig til å bli overlatt til avgjørelse til personer som ikke er villige til å ta det fulle ansvaret for resultatene overfor nålevende og framtidige generasjoner."

Og når har Reinås & Co tatt ansvaret for forbudspolitikkens konsekvenser? Hvem har utnevnt denne politiske pøbelen til mer "ansvarlig" enn vi som ut fra selvsyn og egne erfaringer vil ha en politikk som virkelig kan ta hensyn til både realitetene og den oppvoksende slekt?Ellers har "kampen mot narkotika" gått sin skeive gang siden sist.

Lokalpolitikere vil ha "kamp mot miljøet" når de ellers ikke kan gjøre noe med at ungdom bruker rusmidler, noen steder er himbrent på baklomma normalt mens hasj er dyret i åpenbaringen, brave borgere går nattevakt for at rusmiddelavhengige ikke skal få denne fordømte freden de så gjerne vil ha og en narkotika-kriger fra en selvfølgelig unevnt anti-narkotika-organisasjon er avslørt som langer. Og hysteriet er også forøvrig på topp. Alt som vanlig, altså.
9. februar 2003

 

(Opprinnelig publisert i Razzia Nyhetskommentar nr. 15, 22. februar 2003)