NORMAL ble dannet for sju år siden, og det kan kanskje tyde på beskjeden framgang at organisasjonens årsmøte etter et par år med periodevis stor aktivitet og til tider stormende indre forhold kun besøkes av snaut et par dusin medlemmer. Men NORMAL har - fortjent eller ikke - ganske stor oppslutning om sine prosjekter. "Marihuanamarsjene" første lørdagen i mai hvert år er vesentlig større enn demonstrasjoner for saker som folk flest kanskje synes er mye viktigere, og organisasjonens blad På Høy Tid kan kanskje til tider synes som hobbyskriveri, men selger som bare det.

NORMAL er en temmelig sammensatt organisasjon. Medlemmene kommer fra alle kanter av samfunnet, og de aktive i organisasjonens hovedkvarter i den gamle motkulturborgen i Hjelmsgata i Oslo har også ganske så allsidige bakgrunner, selv om enkelte av hovedstadens politiserte ungdomsmiljøer er ganske dominerende. Dette kan til tider være noe anstrengende for slike som undertegnede, som til gjengjeld kanskje ikke høster allverdens popularitet ved å beskrive den harde kjerne som en "anarko-stalinistisk hiphop-mafia" og ved å karakterisere organisasjonens navn som en opphopning av språklig og begrepsmessig elendighet. Mitt forslag om at NORMAL skulle skifte navn til "Hampens Venner" fikk da også bare én stemme. Motargumentene var nokså overraskende at noen hadde funnet ut at et navneskifte ville "koste for mye" (ny lapp på døra?), men kanskje viktigere at de samme markedsanalytikere mente NORMAL var en svært verdifull "merkevare". Og jeg som ikke engang ante at NORMAL var til salgs! Akkurat dette fikk jeg heldigvis aldri sagt til forsamlingen, da jeg var altfor parkert av en påstand om at Norsk Språkråd støttet NORMALs navnemessige språkbruk. Det dokumentet skulle jeg gjerne sett!

Mange slags kulturelle retninger var representert.

Til tross for at årsmøtet er NORMALs høyeste besluttende myndighet, var den avtroppende ledelsen ikke særlig interessert i at årsmøtet skulle legge seg altfor mye borti organisasjonens drift. For mye over et år siden raknet for eksempel samarbeidet mellom administrasjonen på Hjelmsgata og redaktøren i På Høy Tid (nok engang: undertegnede) og styret henviste til neste årsmøte (altså dette) å utforme skikkelige retningslinjer for bladets drift. Dette hadde man tydeligvis glemt, og et forslag fra min side forsvant fra ordstyrerens hukommelse slik at det ikke ble behandlet. Det er sånt som stadig vekk skjer i NORMAL. Til gjengjeld hadde man utformet tallrike forslag om å gjøre organisasjonens vedtekter kortere, noe som tok så lang tid at de fleste etterhvert var altfor trøtte (hm..) til å gi seg inn på diskusjoner om mer prinsippielle spørsmål. Det kunne synes som om dominerende krefter hadde funnet ut at det er uholdbart med vedtekter på to sider, mens halvannen side er overkommelig for medlemmene.

Den eneste vedtektsendringen som den temmelig spredte "opposisjonen" fikk vedtatt var til gjengjeld svært viktig, og la opp til en langt mer strukturert form for organisasjonsledelse enn tidligere, og sikrer også medlemmene skikkelig behandling om de henvender seg til styret.

Nåvel. NORMAL er fremdeles Norges eneste organisasjon for legalisering av cannabis, om man i farten ikke regner med et stadig større antall to- og tremannsgrupper som foretrekker å seile sin egen sjø. Årsmøtet var ikke bare besøkt av sammensvorne kadre fra den indre krets, men også av representanter for hippietida og hasjens tidlige tider her i landet, ivrig noterende ungdommer som måtte spørre hverandre om "hamp" egentlig var noe annet enn fiber, praktisk innrettede mennesker uten hemmende lojaliteter til tidligere stridende parter i organisasjonen og selvfølgelig noen til tider lett sjokkerte fredelige motkulturmennesker av ulike tilbøyeligheter.

Til sist ble det valgt nytt styre, omtrent like sammensatt som forsamlingen forøvrig, noe som lover bra etter halvannet år med utpreget "kameratstyre". Og mens man var godt igang og utålmodig etter å avslutte det pliktmessige for denne gangen, valgte man også folk inn i en rekke "verv" som strengt tatt ikke fantes. Men det var jo synd at noen ville stille til valg uten å bli valgt til noe, så det fikk stå til. Og så sees vi til nytt årsmøte om et års tid hvis noen husker å se på kalenderen.

Forhåndsomtale av NORMALs årsmøte på Razzia her

 

(Opprinnelig publisert i Razzia Nyhetskommentar nr. 13, 9. januar 2003)