Mens politiet fortsetter med sine arrestasjonskampanjer mot cannabisbrukere og sikkert vil knipe 8-10.000 personer i år som de siste par årene, driver noen også en slags politisk kampanje mot alle slags tilbøyeligheter til å mene at forbudet mot cannabis ikke bare er mislykket, men direkte skadelig.

For ingen "ordning" har mindre sjanser til å hindre spredning av cannabis til unger enn forbudet, det finnes ingen bedre måte til å gjøre cannabis til et innslag i protesten mot "voksensamfunnet" enn forbudet og det finnes intet bedre trekk for å sluse flest mulig "eksperimenterende" ungdommer inn i tettest mulig kontakt med tunge rusmiddelmiljøer og kriminelle miljøer enn cannabisforbudet. Alt dette er forutsigelig utfra vanlig elementær samfunnsvitenskap og det har vist seg i praksis her i landet og ellers i verden gjennom mange år.

Det er ikke rart motstanderne av legalisering er desperate og at de nå jager rundt etter andre måter å markere seg på enn gjennom normal deltakelse i samfunnsdebatten. Sånn som da Skjalg Holm, med den imponerende titelen "koordinator for samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak" i Tromsø kommune sammen med Helene Kofoed i den private propagandaorganisasjonen "Landsforbundet mot stoffmisbruk" før helga presset torghandlere til å fjerne "reklame for narkotika" fra varesortimentet. "Reklamen" var varer dekorert med cannabisblader. Slike avbildninger er - tross forsøk på å innføre forbud - ikke forbudt, men mange bruker f.eks. trøyer av denne typen til å markere hva de mener om cannabispolitikken. Hvorfor skal Tromsø kommune legge press på forretningsdrivende fordi de sprer symboler på avvikende tankegang? Lever vi i et totalitært samfunn? Eller er det som en kjent figur fra politiets deltakelse i denne "åndskampen", Ole Vidar Øiseth, ga uttrykk for for en tid siden (sitat fra en lokalavisreportasje fra et møte med Odd Einar Dørum som hovedtaler).
"Vi godtar at legaliseringsbevegelsen er den eneste som snakker her, nærmest skrek Øiseth".

Vi får vel snakke vi som har argumenter!
Andre kan gjøre som organisasjonen "Ungdom mot narkotika" (UMN) sist fredag: forsøke å storme en butikk i Oslo som selger nyttegjenstander framstilt av cannabisplanten. Ungdommene - for anledningen kledd i amerikansk fotballutstyr - ble stoppet i døra av innehaveren Bård Solheim.

"Årsaken" til aksjonen skal ha vært at UMN mener cannabisbladene som pryder butikken er reklame for hasj. At disse ungdommene ikke kjenner til at Solheim er en av mange som i en årrekke har engasjert seg for å få aksept for ikke bare bruk av cannabis til å erstatte en rekke råstoffer som er naturskadelige eller på annen måte underlegne cannabis, men også for at dyrking av "rusfrie" varianter av cannabis skal tillates i Norge (dette er nemlig forbudt, av grunner som bare UMN og politiet forstår), skal være tilgitt. Vi venter oss ikke mer. Men når pøbelen stiller opp med medbrakt "journalist" som samtidig er aktivist i organisasjonen og når man etterskuddsvis prøver å gi inntrykk av at det var Solheim som var truende, burde det gå fram at denne aksjonen var "rusmiddelpolitisk" griseri på sitt verste.

I UMNs debattforum finner man blant annet utsagn som "Fyren var direkte skummel" om Solheim. Som ikke ville ha et halvt "kamputstyrt" fotballag stormende inn i butikken sin! Og organisasjonssekretær i UMN, Martin Jacobsen, serverer bilder tatt etter det mislykkede stormingsforsøket som "bevis" på at aksjonen ikke var truende. Solheim på sin side er forundret over at en organisasjon som gjentatte ganger har kritisert de første marihuanamarsjene for å vært noe mangelfulle hva angår formelle detaljer som tillatelse fra politiet, nå selv gjennomfører en ulovlig aksjon. Han forteller også at aksjonistene beskyldte ham for løgn da han opplyste dem om helt elementære og velkjente fakta om industriell bruk av cannabis, og at flere av disse ungdommene som gjerne vil framstå som kjernesunnheten selv måtte ty til nervegiften nikotin for å få kontroll over seg selv etter aksjonen.

Dette er ikke første gang "UMN" har vist seg fram som fortropp for de som er villige til å godta totalitære midler i kampen for å forsvare et lovverk som er skadelig hva angår cannabis som rusmiddel og direkte grotesk hva angår cannabis som landbruksplante og industriråstoff. Det er rutine at UMN i forbindelse med de årlige marihuanamarsjene står fram og beklager at det er lov å demonstrere mot en omstridt del av lovverket. Tidligere i år ville en representant for UMN i Trondheim fysisk hindre den første marihuanamarsjen der i byen. I UMNs debattforum gikk det bare langsomt opp for UMN-lederne at vi tross alt lever i et demokratisk samfunn.

For en tid siden ble UMN nødt til å gå med på tilbakebetaling av nesten halvannen million kroner mottatt i statsstøtte etter at de hadde hatt "litt rot" med medlemslistene. Ta fra dem resten av statsstøtten også! Denne fanatiske sekten fortjener ikke en krone av folks skattepenger!
29. juli 2002 redigert 10. august 2002 og 13. januar 2003

Etteranmeldt:
Magnhild Meltveit Kleppa fra Senterpartiet rakk muligens ikke oppløpet mot HempHouse, men har startet sin egen lille kampanje. Av bekymring for de tyngste misbrukerne av narkotika, har hun bedt justisministeren om en "oversikt over situasjonen i markedet". Heroinmarkedet? Neida, det er markedet for varer laget av eller inneholdende stoffer laget av råstoffer av "industrihamp" Kleppa er bekymret for. Disse markedsføres nemlig ofte med logoer som viser hampblad, noe som vanskelig kan tolkes som annet enn ufarliggjøring av hasj!

Forbud mot avbildning av cannabisblader er blitt foreslått før, men har falt på sin egen urimelighet.(Bortsett fra i Forsvaret, der alt ser ut til å være lov) Men nå har vi jo Dørum, og der har fornuften fått døra i ansiktet før...

(Opprinnelig publisert i Razzia Nyhetskommentar nr. 10, 10. august 2002)