Viktige samfunnsvitenskaper lærer oss at den første betingelsen for å undertrykke og påføre andre mennesker lidelse og smerte, er at de defineres som noe vesentlig annet enn "oss". Det kan være som litt mindre enn ordentlige mennesker, som i rasismen, som "subb" eller "tapere", som i tidligere syn på alkoholikere og det nåværende på narkomane. I det siste tilfellet ligger det også et vesentlig innslag av uhygge ved å ha i sin nærhet mennesker med helt andre og muligens mystiske mentale erfaringer enn hva hvermannsen kjenner til. Slik blir ikke bare godt synlige sprøytenarkomane, men også stort sett "usynlige" hasjrøykere føyset sammen i en stor gruppe som "vi" ikke forstår og dermed knapt nok kan stole på. I tidligere tider dannet slikt det følelsesmessige grunnlaget for både massemord på "hekser" og seinere "etniske rensinger" av ulike slag. I våre dager har vi fått en av nyere tids mest barbariske politiforfølgelses- og fengslingskampanjer: "krigen mot narkotika".

Mens alle egentlig burde være klar over at alkohol og tobakk utgjør et langt større helsemessig og sosialt problem enn de ulovlige rusmidlene, fortsetter de fordommene som politikere og media har sauset befolkningen inn i å virke med stor kraft. Massearrestasjonene ruller over det ene lokalsamfunnet etter det andre, i Tvedestrand er naboer villige til å "lenke seg fast" i protest mot at noen rusbrukere skal få et botilbud i deres fine nabolag, i Bergen synes et "nyktert" ungdomsmiljø at det er OK å kaste hasjrøykere ("innrømmet å ha tatt to trekk av en joint") i fontenen på Torgallmenningen. Og i samme by opplever prostituerte stadig grovere vold fra kunder og rovdyr på samme marked. På "vår" side mot "dem".

Rita Sletner i Justisdepartementet sier at "Dette er en utsatt gruppe som er tvunget ut i jobb, ikke for å tjene penger til dyre merkeklær og feriereiser, men for å finansiere egen rusavhengighet". I enkelte andre land møter man dette problemet med herointildeling og ved å avslutte politiforfølgelsen. I Norge tvinner politikerne tommeltotter og mumler om at vi må da ikke glemme dette her med moralen.

(Opprinnelig publisert i Razzia Nyhetskommentar nr. 7, 15. mars 2002)