| Stein Hoftvedt: Kampen om de kongeliges moral.
Amerikanske medier - som ikke er fullt så opptatt av kongelighet - synes litt undrende at dette er en oppblåst "dog-bites-man non-story", og da fader Charles forleden traff blant annet mer liberalt sinnede hollandske fuglebevarere fortelles det at disse "politely kept to the topics of birds". Her hjemme måtte Mette-Marit nesten bokstavelig gjøre knefall for de rådende fordommer i forbindelse med sitt bryllup, og Ari Behn er under stadig press fra de mer fanatiske forbudstilhengere for å utføre en liknende forestilling. Mer original er Trygve Hegnar. At denne representanten for rentenistenes internasjonale snylterkultur tar seg til å moralisere over at nettopp blivende medlemmer av en kongefamilie så sent som i tredveårsalderen ikke har skaffet seg noen skikkelig jobb, er intet mindre enn fornøyelig. Mette-Marits "spredte butikk- og barjobber" var da sikkert tilstrekkelig da det rike Norge skulle serveres, og det tetteste marked for champagne og finere cognac har neppe mer å skryte av på det rusmiddelkulturelle området enn selv den mer "utagerende" del av de miljøer der Mette-Marit i sin tid vanket. Og å forlange at en norsk kunstner og frifant som Ari Behn skal ha kapital å vise til de første tredve-førti åra framover, er - norsk virkelighet tatt i betraktning - nokså urimelig. Noe slikt ville nærmest være et brudd på en inngrodd tradisjon.
Kampen om de kongeliges moral er ikke annet enn anstrengelser for å bruke mediaoppmerksomheten rundt de kongelige til å fremme egne synspunkter. I særlig grad er det et forsøk på å framstille en destruktiv rusmiddelpolitikk som noe anstendig. Selvfølgelig gjøres dette på en uforskammet og rå måte, annet er ikke å vente.
Refser Mette-Marit og Ari Behn, VG 12. jan. 2002 |