Trepartiregjeringen varslet tidlig at den hadde store planer for hvordan "narkotika"-problemet skulle komme under kontroll. Hele seks statssekretærer har derfor stått på i det siste, og noen av dem har latt seg intervjue i Aftenposten slik at vi kan få vite litt om hva som er i vente. Jørn Holm er først ute:

Politiet er åpenbart tiltenkt en sterkere stilling: de skal "sterkere inn i ungdomsmiljøet og blant foresatte". At dette kan gjøre det enda vanskeligere for ungdommer i vanskeligheter å søke hjelp i stedet for å dykke ned i underverdenen, takles på en i statssekretærens øyne sikkert snedige måte: "Men politiet kan selvfølgelig ikke få slike opplysninger for å bruke dem som bevis i straffesaker". Men her kan Holm ta det helt med ro: Politiet har aldri hatt for vane å bruke slikt som "bevis". Derimot er denne typen opplysninger sammen med spaningsrapporter og tystertips uvurderlige ved planleggingen av seinere framstøt. Om ungdommen bare har røyka litt rev og denslags akkurat nå, så kan man jo følge med ettersom tiden går. Så kan det sikkert bli bruk for både håndjern og celleplass seinere! Er det egentlig ingen grense for hvor naiv en statssekretær kan være?

Holm har også merket seg at respekten for cannabisforbudet er minimalt, at "hasj er billigere enn øl" (??), og at ungdom selv er involvert i omsetningen av ulike rusmidler (som om det noen gang har vært annerledes.)

Men hovedpoenget ser ut til å være et angrep på "den gamle sosialdemokratiske mykhetspolitikken", hva nå dét måtte være. I alle fall skal det stilles "tøffere krav": foreldrene skal ikke på fornuftig vis bruke mer tid på ungene, gi dem normer og forståelse for at en del aktiviteter tilhører voksenlivet. Neida, det dreier seg om å "kunne sjekke hvem barna ringer til, hva de har i lommene og hvordan pupillene deres ser ut". Helt alminnelig politikontroll, altså. Gjett om dette vil gi dialog og fred i heimene - og gjett om ungdommene vil sno seg unna dette. Og hvordan! Forøvrig hadde det vært ønskelig om folk lønnet som statssekretærer hadde hatt såpass historisk forståelse at de hadde forstått at den omtalte "mykhetspolitikken" - noen ganger enda mer misforstått omtalt som "68’er-politikk" - ikke var karakterisert av "mykhet" men snarere av fravær. Den kom til å dominere omtrent fra den tida da det ikke lenger var mulig for en familie å holde det gående på bare én inntekt!

Noen andre statssekretærer rapporterer at man heretter vil ha dokumentert effekt av behandlingstilbud. Og dét er jo på tide, etter mangfoldige år og hundrevis av millioner brukt på mer eller mindre tilfeldige tiltak. Men Osmund Kaldheim blir vel utydelig i omtalen av metadon-tildeling. På spørsmål om hvorvidt man vil liberalisere verdens strengeste betingelser for slik, svarer han at vi "må ikke bygge opp et tilbud som ufarliggjør stoff og styrker rekrutteringen fordi brukerne vet at de kan få metadonbehandling uansett". "Rekrutteringen" til hva? Tror mannen at folk blir narkomane for å få metadon seinere? Eller er dette et forsøk på å bruke metadon-tilbudet til å disiplinere mottakerne til å vise full lojalitet overfor de statlige bestemmelser om hva som er lovlig og hva som er ulovlig rus? "Målsetningen om å gi folk et helt stoffritt liv, kan vi ikke gi opp", sier Kaldheim. "Målsetningen" er altså en regimentering av klientellet så statssekretærenes totalavholdsdrøm kan oppfylles. Det er i så fall ikke første gang i historien at det perfekte - drømmen om den fullstendige renhet - blir det godes fiende. Ikke noe av dette er nytt. Det praktiseres allerede rundt i landet, og som alltid drar drømmen om renheten og det absolutt ideelle med seg tilfeldig maktbruk, korrupsjon og undertrykking av ikke-konforme.

Fra Drammen rapporteres nulltoleranse og at narkomane skal jages i usynlighet, i Vestfold har kommunepampene i det godes tjeneste kjøpt tornekrone i sølv og rød emalje til seg selv, i Østfold har noen funnet ut at det er gode penger å tjene på innsamlingsvirksomhet for de ulykkelige blant oss, MMI gjør en overskriftsvennlig vri på statistikken og finner at "en av tre unge har narkovenner" (vel: "narkovenner" er vel helst en avisformulering), mens Nord-Østerdal VS får selvrapportert bruk av "narkotika i en eller annen form" fra 20 av 385 elever til å bli "en av ti har prøvd narko". Bare fra Dahlske VS, Grimstad hører vi at man foretrekker dialog med elever som har rusmiddelproblemer. Ingen urinprøver der. Men det kan det hende en gjeng statssekretærer etterhvert vil si sitt om denne unnfallenheten! Og så grubler vi litt over hvordan en mer enn luftig historie fra NRK-Rogaland om at ungdommer ned i 14-årsalderen er blitt "lokket med penger" i et "pyramidespill" for å selge hasj kan gå landet rundt på et blunk.

Kanskje vi kan komme nærmere enn de nevnte statssekretærene i forståelsen av hvorfor skoleelever så tilsynelatende uforstyrret dytter i seg all slags "partydop" om vi hører litt på en norsk student som gjør sitt feltarbeid i sosialantropologi i australsk klubbmiljø, Tommy Kristiansen, har å si i tesen til sin hovedfagsoppgave: "Fjern ’narko’betegnelsen på amfetamin, og du står igjen med alt samfunnet forteller oss at vi skal tilstrebe: arbeid hardere, sov mindre, tenk raskere, tro på deg selv og så videre. Samtidig som individualismen blir den mest framtredende måten å leve på, blir snarveier også akseptable. Du vil ha lettere for å ta sjanser om du selv er den eneste som berøres. Hvorfor jobbe ræva av seg for en bevissthetstilstand du like lett kan få i den andre enden av ei kokainstripe?"

Kanskje er det slik at rusmiddelbruk mer er et symptom på hvordan samfunnsutviklingen foregår enn en "sykdom" som kan betraktes og behandles isolert?

Slutt på mykhetspolitikk, Aftenposten 22. des. 2001
Vil jage narkomane fra torget, Drammens Tidende 20. des. 2001
Felles front mot narkotika, Gjengangeren 19. des. 2001
Tjener på veldedighet, Indre Smaalenenes Avis 19. des. 2001
En av tre unge har narkovenner, Dagbladet 21. des. 2001
Stavanger-ungdom lokkes til å selge hasj, Stavanger Aftenblad 21. des. 2001
En av ti har prøvd narko, Arbeidets Rett 21. des. 2001
Greit at foreldre tar ansvar og bryr seg mer, Aftenposten 22. des. 2001
Nekter å narkoteste elever, Fædrelandsvennen 20. des. 2001
Drugs in the Melbourne Clubbing Scene”, Tommy Kristiansen (nettsted ikke lenger tilgjengelig).

(Opprinnelig publisert i Razzia Nyhetskommentar nr. 5, 24. desember 2001)