Det råder en rørende omsorg for ungdommen i avisene om dagen. Det ser ikke ut til å være noen mangel på - ofte svært "streite "- ungdommer som er villige til å la seg intervjue om det sørgelige forhold at "de fleste" surrer med ulovlige rusmidler. Og hverken massearrestasjoner, utvisninger fra skolen eller nærgående pol’ti som vil kikke dypt i øynene ser ut til å løse problemet. Hele generasjoner er på vei utfor stupet, skal vi tydeligvis tro.

Det er bra vi har SIRIUS, Statens Institutt for Rusmiddelforskning, som kan fortelle oss at bruken av ulovlige rusmidler i aldersgruppen 15-20 år ser ut til å ha stabilisert seg til tross for at tilgangen på både rever og farlige rusmidler er upåklagelig.

Men selvfølgelig vil det som alltid være slik at det topper seg enkelte steder og i enkelte miljøer, og som alltid blir det skandale og oppstyr når autoriteter og presse "oppdager" forhold de burde ha visst om i årevis. Og det er trist å se hvordan dette gang etter gang fører til høylytte krav om de samme virkemidlene som allerede hundrevis av ganger har gjort vondt verre. For mens det i edruelig sammenheng etterhvert har vært mulig å få aksept for nye måter å angripe problemene på, lider det norske folk fremdeles av en nesten uforklarlig kollektiv tro på forbud. Er det noe man ikke vil ha, skal det forbys! Det innrømmes at det kanskje ikke hjelper, men det må da være der... Selv hasjrøykere - gamle som unge - er ofte rammet av denne overtroen. De eldste mumler gjerne at joda, fri hasj hadde vært kult, men nå er det sånn at siden glory days i Slottsparken har de jo fått unger sjøl nå, og må tenke på disse. Man kan få lyst til å røske tak i slike og rope inn i deres rocke-svekkede ører at nå får dere ta dere sammen!

Forbudspolitikken har som en av sine mest utpregede egenskaper at den forhindrer regulering, den forhindrer normdannelse om vettugt bruk og den utsetter barn og ungdom for totalt åpen tilgang ikke bare til hasj, men også til allslags giftig dritt. Forbudspolitikken driver ungdommer sammen i miljøer som er utilgjengelige og destruktive og den gir vann på mølla til allslags hyklerske "aksjoner" og grupper som står klare til å rive ned enhver respekt for reelt opplysningsarbeid om rusmidler. Resultatet kan bli slik en representant for russen i Askim og Mysen sier: "Elever som er tydelig ruset på annet enn alkohol vil bli bortvist fra arrangementet".

Mens norske myndigheter med allsidig haleheng fortsetter med sitt alkohol- og tobakksproteksjonistiske vrøvl, må vi se til Danmark for å finne litt lys i mørket: der har det kommet ut en bok som gir råd om hvordan rusmidler skal brukes om man nå på død og liv vil prøve, og om hvordan dette bør gjøres for å gjøre eventuelle skadevirkninger minst mulig. Noe sånt burde vi også hatt. I stedet rennes vi ned av alskens private "anti-narko"-firmaer. Disse ligger som spekkhoggere i kjølvannet etter redaktørenes løssalgsvennlige 2avsløringer".

Statens Institutt for Rusmiddelforskning
En generasjon på kanten av stupet, Nordlands Framtid 8. des. 2001
52 unge tatt i narko-aksjon, Stavanger Aftenblad 2. des. 2001
De fleste prøver hasj, Nordlands Framtid 4. des. 2001
Flere narkotikabrukere enn vi tror, Indre Smaalenenes Avis 5. des. 2001
Kampen mot rus starter i barnehagen, Stavanger Aftenblad 9. des. 2001
Lærebok om bruk av rusmidler, Aftenposten 6. des. 2001
Lønnsom kamp mot narkotika, Moss Avis 10. des. 2001
Ungdom mot rus, Øvre Smaalenene 12. des. 2001
Ordfører Odd-Tore Fygle – Vi har glemt ungdommen, Nordlands Framtid 10. des. 2001

(Opprinnelig publisert i Razzia Nyhetskommentar nr. 4 15. desember 2001)