"Sprøyterom" har vært et hett tema de siste månedene, og diskusjonen vil formodentlig blusse opp igjen ettersom regjeringen Stoltenberg rakk å vedta sin tilslutning og den nye sosialministeren allerede har rukket å rynke på nesa av påfunnet.

Det viser seg at mange ellers gode mennesker får vonde følelser ved å tenke på at sprøytenarkomane skal få sette sprøytene sine på et trygt og rent sted, med rent utstyr og nærværende mulighet for hjelp. For det vil da virkelig være mer i overensstemmelse med gjeldende politikk å arrestere disse menneskene og i alle fall ta fra dem dosene deres. Så kan gutta finne noe å stjæle og jentene kan sikkert få seg en tur med en snill herremann, så kan de kjøpe ny dose på Plata og hvis de ikke blir arrestert på nytt kan de mekke og sette seg doser bak en container eller på en dass. Går det galt, har vi noen som sliter ræva av seg for å hjelpe dem og ellers er det god plass i statistikken. For vi kan da ikke tillate noe som er forbudt?

Slike spørsmålsstillinger lå bak da talsmenn for en rekke europeiske byer vedtok Frankfurt-resolusjonen i 1990 og dannet European Cities on Drug Policy, ECDP. Man avviste drømmen om "det rusfrie samfunn", påbød skille mellom cannabis og harde stoffer og plasserte en vesentlig del av problemet der det hørte hjemme: som resultat av forbudspolitikken snarere enn av iboende egenskaper i hvert enkelt rusmiddel. Fra da av har "skadereduksjon" vist seg å være en smidigere, mer menneskelig - og antakelig rett og slett mer effektiv form for "anti-narko"politikk.

Ikke alle utvidelser av EU har vært like vellykkede, vil vi tro. Da Sverige skulle inn på midten av 90-tallet kom ikke svenskene narkopolitisk ubevæpnet. Sverige, internasjonalt kjent som home of the narco-nazis, var mer enn skeptiske til den "liberalistiske" vind de syntes blåste ute i Europa, og som sitt spesielle bidrag til fellesskapet kom de med en reaksjon på Frankfurt-resolusjonen, Stockholm-resolusjonen, i 1994. Og så organisasjonen European Cities Against Drugs, ECAD. Om man vil lete etter noe "intellektuelt sentrum" for denne svenske virksomheten, er dét fort gjort. Man finner det i Hassela Nordic Network, Nord-Europas største samleplass for rusmiddeltalibanisme. Godt integrert med store deler av behandlingsindustrien, og det nordiske politiets kanskje fremste leverandør av tilsynelatende akademisk argumentasjon for forbuds- og fengslingspolitikken. Dette mest for de litt historisk interesserte, men også fordi propagandaorganisasjonen ECAD også har norske medlemsbyer, som Oslo og Bærum. I diskusjonen rundt Aftenpostens mange oppslag om sprøyterom og de narkomanes leveforhold for noen uker siden, kom det fram bekymrede pip fra noen byråkrater om at hvis vi fikk sprøyterom, var det fare for at "Norge" kunne bli kastet ut av ECAD. Det er i virkeligheten en skam at norske politikere føler seg bundet til denne sammenslutningen. Kan de ikke tenke sjøl får de heller si det høyt.

Vi har en liten mistanke om at Hassela-nettverket har vært besøkt av Ole Vidar Øiseth i Norsk Narkotikapoliforening (NNPF). I siste nummer av foreningens blad, Motgift, kaster han seg inn i landbruksdebatten og levner ikke allverdens tvil om at han mener at kampen for lovlig dyrking av "rusfri" cannabis til industriformål egentlig er et påfunn fra legaliseringsbevegelsen slik at vi liksom kan få lovlig hasj "på kjøpet". Hvordan dette skal skje, er mer enn mystisk. Opiater brukes i legemiddelindustrien uten at noen bruker dette som argument for legalisering av morfin og frøene av samme plante finnes på rundstykker og i fuglefrø - også uten rusmiddelpolitisk press i den anledning. Men cannabis til klær, såpe og snowboards er tydeligvis skremmende. Legaliseringsbevegelsens argumenter for legalisering av "industriell" cannabis har alltid først og fremst dreid seg om naturvern. Øiseth morer seg atskillig over at de små produksjonsseriene det foreløpig dreier seg om har gitt høye priser. Markedet må jo bestemme! Og da er bare det billige bra. Det er grunn til å be NNPF om å forholde seg politisk noenlunde nøytrale. Ideologisk oppslutning om den bølgen av markedsliberalisering som nå svir av verden får politifolkene overlate til politikerne. Vi tror ikke verden ramler sammen om Norge eller andre land må bruke støtteordninger for å få fart i bruken av råstoffer som ikke ødelegger for natur eller mennesker.

Hassela Nordic Network (ser jammen ut til å ha forsvunnet, og bra er det)
European Cities Against Drugs
Motgift nr 3 2001
Sprøyterom det samme som legalisering av narkotika, Aftenposten 28. sept. 2001
Færre misbrukere etter at sprøyterom ble innført, Aftenposten 28. sept. 2001

NB ECDP, European Cities on Drug Policy, finnes ikke lenger som organisert nettverk. De samme byene - og etterhvert flere - har imidlertid fortsatt med sine reformer. Den nevnte "Frankfurtresolusjonen" kan leses her.

(Opprinnelig publisert i Razzia Nyhetskommentar nr. 1, 26. oktober 2001)