La oss like godt innrømme det: etter åtte marihuanamarsjer i Oslo er det ikke veldig lett å bevare troen på at denne markeringen noensinne vil bli så overveldende stor at politikerne i redsel vil løpe til Stortinget og gjøre noe radikalt med «narkotika»-lovgivningen. Marihuanamarsjen har alltid først og fremst vært røykernes eget opptog - og årlige felles samling i det grønne. Dette er Marihuanamarsjens styrke og svakhet. Styrke fordi nettopp dette snaue tusentallet ungdommer (og noen mer garva gamlinger) viser at de ikke gir opp. Svakhet fordi de veldig mange som ellers støtter saken synes det blir en litt for eksponert feiring av jointens dag framfor en seriøs politisk markering voksne folk kan delta i. For hovedstadens flere titusener hasjrøykere er det en grunnleggende visdom opparbeidet gjennom livet at skal de leve godt og bekymringsfritt er det utenkelig å demonstrere sine kriminelle lyster på Carl Johan. De har ikke helt fått med seg at tidene har forandret seg litt og at ingen har hørt om at folk har fått vanskeligheter etter å ha gått i Marihuanamarsjen. Så velkommen neste år!

Arild Knutsen fra den nystartede Foreningen for Human Narkotikapolitikk la ikke fingrene imellom.

I år gjorde NORMAL et ganske dristig trekk. De inviterte ikke bare appellanter man vet støtter den ganske moderate politikken i NORMAL, men også representanter fra grupper som vil rive ned ikke bare cannabisforbudet, men politikken overfor forbudte rusmidler i det hele. Vi vil legalisere for å få kontroll , var budskapet fra Arild Knutsen, leder av den nystartede Foreningen for Human Narkotikapolitikk. Dermed er dagsorden for en samfunnsansvarlig legaliseringspolitikk satt, og NORMAL og hasjliberale i det hele har fått noe å bite i. NORMALs deltakelse i det europeiske reformnettverket ENCOD er oppmuntrende, men det er ennå for tidlig å si om dette betyr at man på varig basis har våget seg utenfor det noe sekteriske livet bak hampegjerdet. For situasjonen i cannabisleiren er ikke helt god. Flere og rivaliserende grupperinger, elendige organisasjonspraksis og stor tendens til mest å ta vare på sine aller nærmeste tilbøyeligheter trekker ikke i politisk effektiv retning. Hasjforkjemperne må på en måte finne ut om de skal få orden på sakene sine og delta i en felles samling mot «narkotika»-politikken eller om de fortsatt skal nesten gå seg bort på ruta Youngstorget-Kontraskjæret.

Den åttende Marihuanamarsjen altså, og åtte appellanter. Det ble mye prat på Youngstorget i år. Det står ikke lite respekt av de hundrevis av oppmøtte som lyttet seg gjennom det hele sittende på brosteinene på Youngstorget i solsteiken. Ungdomspolitikerne Lars-Henrik Michelsen fra Unge Venstre og den svært entusiastiske Lars-Erik Opdal fra Grønn Ungdom (sekundert av Arne Løining fra De Grønne) var svært indignerte over at hasjrøykere kunne pådra seg all ordensmaktens djevelskap, og anbefalte «avkriminalisering». Dette er blitt velvillige politikeres lille venteplass («vi vil ikke ha full legalisering altså» hører med til retorikken her). De kan godt hvile der mens de venter på sine partifeller og noen av oss andre venter på dem. Vi venter på at de skal lempe forbudspolitikken som helhet av lasset og tenke saken helt gjennom, vitenskapelig og ubønnhørlig. Veldig mye å forlange av politikere riktignok...

Mariann er alltid med, legaliseringsrørslas verbale maskingevær.

En som ikke brydde seg mye om hva partimedlemmer og andre høyheter mener, var Per Finstad fra Straffedes Organisasjon i Norge, SON. Det ungdommelige publikum fikk her noen erfaringer og innsikter fra et langt liv som hasjrøyker som kanskje gjør det litt mindre fristende med et lettvint «hasj er ikke så farlig» neste gang man blir utfordret på akkurat den saken. Om ikke annet, så er lovgivningen skummel nok. Og vi skal ikke glemme de etter hvert ganske mange som strever for å få anerkjent marihuana som medisin . Mike Magler fra Pasientforeningen støttet heller ikke «full legalisering», men kan neppe kritiseres for dette. Folk som rett og slett trenger adgang til å bruke en tiltrengt medisin på lovlig vis er ikke forpliktet til å ta stilling til alle andre slags saker. Det hører nå engang med til «narkokrigens» mer absurde sider at den også får alvorlige og uheldige konsekvenser for godkjennelse av medisinske midler (eller for den del hvilke nyttevekster bonden har lov å ha på sin åker, hvilke potteplanter godtfolk kan ha i sine stuer osv.)

Og så gikk endelig toget! Noenlunde i hæla på tre politihester med ryttere oppå og veldig god tid tråkket marsjistene i avslappet stil og med høy rastafaktor sin egen smått originale rute mot Kontraskjæret. I år var det ingen synlige motdemonstranter. De må ha gitt opp, og bra er det. Og stemningen i graset var usedvanlig god i år. Så Marihuanamarsj? For all del!

Noen lenker:
ENCOD-representantens appell ved Marihuanamarsjen i Oslo
Arild Knutsens appell på vegne av Foreningen for Human Narkotikapolitikk.
NORMALs Marihuanamarsjside og side for det internasjonale arrangementet her
500 i hasj-demo, Nettavisen 6. mai 2006 (dessverre ikke rekord i journalistisk latskap)
- Tull at cannabis- dyrking er forbudt, Stavanger Aftenblad 8. mai 2006
Grønn Ungdoms appell ved Marihuanamarsjen i Bergen.

Publisert på Razzia nettzine 8. mai 2006.