POST FESTUM

Fra en regnværstung 1. mai i Christchurch, New Zealand:

"It is not up to the government to tell us what rights they will dole out to us. We were born with those rights." Ethan Nadelman, May 2004

1. mai ble det demonstrert mot cannabisforbudet i omlag 200 store og små byer verden over. Verdt å merke seg er store demonstrasjoner i Latin-Amerika, der "the war on drugs" til tider har gått spesielt hardt for seg. I Buenos Aires stilte 10.000 opp til tross for at marsjen ble forbudt i siste øyeblikk, og i Argentinas nest største by, Rosario, deltok 6000. Også i Mexico City var det en stor demonstrasjon. I Nord-Amerika ante innbyggerne i New York litt friere forhold etter at "null-toleransen" har herjet byen i en årrekke, og noe slikt som halvannet tusen deltakere tok til gatene. Langt større var deltakelsen flere steder i Canada, der man nå om dagen bare må innse at USAsk press har drevet regjeringen vekk fra selv en nokså utvannet "avkriminaliserings"-politikk. I Europa var demonstrasjonen i Oslo, med godt over tusen deltakere en av de større, og Stockholm fikk oppmerksomhet verden over ettersom legaliseringskreftene der for første gang viste seg på gatene. I Moskva ble demonstrantene arrestert og i Tel Aviv ble arrangementet stoppet av politiet rett før et medlem av Knesset skulle holde tale. I København konsentrerte man seg om å redde Christiania, og 7000 deltok. Det er temmelig vanskelig å vurdere om det er noen egentlig vekst i marihuanamarsjene, men de ser i alle fall ikke ut til å forsvinne med det første. Det er vel verdt å få med seg at mange av de største "marihuana-arrangementene" både i USA og endel andre land foregår ellers i året.

Det er ulike organisasjoner som står bak marihuanamarsjene. I mange land, blant dem Norge, er det rene cannabisorganisasjoner som står som arrangører. I noen land finner man arrangører som driver generelt arbeid mot rusmiddelforbudspolitikk som pådrivere. Disse arbeider gjerne ut fra et "skadebegrensnings"-perspektiv. I Sverige var det cannabisorganisasjonen "Svenska NORMAL" som var arrangør, mens flere av talerne kom fra grupperinger som forfekter reformer av lovgivningen langt utover cannabis. Det er ingen grunn til å se altfor store problemer i dette. Problemet oppstår først om cannabisorganisasjonene skulle la seg rekruttere til å støtte "the war on drugs" om den bare vil la marihuana'n være i fred. Da har man glemt omtrent alt man gjennom årene har lært om forbudspolitikkens natur.

La oss gå tilbake til Norge og spørre: har marihuanamarsjene noen overbevisningskraft? Fører de til at flere støtter legalisering? Eller er de først og fremst hasjrøykernes vårfest? Jeg vet ikke, og det gjør nok ingen andre heller. I positiv retning kan man jo regne med oppblomstring av diskusjoner rundt omkring, noen mediainnslag og så bortetter. Men i pressa ser det ut som om man ser dette som årets mulighet til massespredning av antihasjpropaganda, og man skal jobbe en hel del bare for å passivisere dette. Men her er i alle fall et par ideer til hva som kan gjøres for å gi litt mer gjennomslagskraft:

- NORMAL må få ryddet i sysakene sine! Hvert eneste år har man glemt ditten og er for seint ute med datten. I år hadde man til og med rotet bort muligheten til å være på gata med et nytt nummer av På Høy Tid - som man har "jobbet" med siden i fjor høst en gang. For tredje gang måtte folk i Oslo stå og tråkke i lange tider mens noen surret med lydanlegget, og forberedelsene ellers bar preg av at mye var gjort i aller siste liten. All ære til de som gjorde det praktiske slik at det ble en marihuanamarsj, men organisasjonen som helhet virker på en måte altfor sjølopptatt og kanskje litt preget av litt for mye røyking først og jobbing etterpå. Og argumentasjonen og nyhetsdekningen på NORMALs nettside var som vanlig sendrektig og tynn. Det er pinlig at énmannsforetakene www.freddiefreak.com og www.razzia.no hadde bedre og raskere dekning enn normal.no

Carl Johan, Oslo: godt over tusen demonstranter viste hva de mente om både cannabisforbudet og forsøkene på å begrense demonstrasjonen. (Foto: NORMAL)

- Få orden på argumentasjonen! Ingen synes industrihamp har noe med hasj å gjøre eller at medisinsk bruk av marihuana betinger legalisert hasj for fritidsbrukerne. I altfor mye materiale fra NORMAL sauses dette sammen. Og det virker ikke overbevisende.

Kampen for anerkjennelse av cannabis'ens medisinske bruksområder har hatt stor betydning for legaliseringskampen, ikke minst ved at den har tvunget fram en rekke undersøkelser som har avslørt mange av mytene om hvor "farlig" cannabis er. Men vil man ha godkjent cannabis som medisin i Norge, må dette faktisk skje gjennom de rette (og temmelig trange) kanaler. Vil man ha til dette, må det stables på beina en gruppe med skikkelig kompetanse og evne til å kommunisere med beslutningstakerne. Det holder ikke å løpe rundt i gatene og vifte med potgreiner eller så planter i politiets blomsterbed.

Og kampen for at dyrking av industrihamp skal bli lovlig i Norge er så nær vunnet at i det øyeblikket en virkelig stor aktør melder sin interesse, vil forbudet falle med et brak. Her kreves både spesiell kompetanse og realistiske vurderinger fra de som arbeider med saken. Både industrihamp og medisinsk bruk av marihuana har sin selvfølgelige plass i "Marihuanamarsjene", men arrangørene vil vinne på å holde disse spørsmålene litt mer i hver sin bås. Om man vil begrunne legalisering av rusmidlet cannabis får man holde seg til dét. At cannabis kan brukes til skjorter virker i en slik sammenheng bare som et forsøk på å ro seg unna, noe det finnes eksempler på i enkelte mediaopptredener med folk fra NORMAL.

Og så får man vise at man ikke godtar "avkriminalisering" og andre forsøk på å kjøre saken inn i ei bakevje. NORMAL omtaler gjerne seg sjøl som "legaliseringsbevegelsen" i Norge, men av og til er det grunn til å tvile. Kampen dreier seg ikke om hvorvidt det er kult å røyke hasj, men at forbudspolitikken er en sosial katastrofe.
16. mai 2004

Til toppen av sida

---

Marihuanamarsjen i Oslo:
Rett venstre mot forsøkene på isolasjon og utestengning. (1.-9. mai 2004)

Bildene fra Stavanger viste deltakerne bakfra, mens plakaten i forgrunnen er limt inn i bildet for å få fram budskapet: Det er unaturlig å forby en plante.

Huff og huff! Adressa melder om at politiet i Trondheim har vært ute i ufredelige hensikter. 10 sakesløse personer fratatt hasj og piper. Puff og puff.. Bergenserne vandret kjekt i vei: "Blåste i loven" (Bergensavisen)

Etter avsky-erklæringer fra Youngstorget og "Sosialistisk Ungdom" på forhånd, erklærte Marihuanamarsjistene i Oslo seg som arbeidere liksåvel som andre på arbeidets dag. "Arbeidere for cannabis" hadde sin egen lille seksjon i toget og det røde flagget veiet friskt over en glisende skare som er vant til at det står hets og dritt i avisene. Oslo Kommunes ønske om at man vennligst skulle være færre enn tusen ellers kom politiet, ble ikke innfridd på noe punkt. Det var kanskje 1500 demonstranter i år eller i alle fall mye over tusen, og Marihuanamarsjen er tilbake på høyden. Antallsmessig sett. Og mange skal takkes for sin innsats for at det nok en gang ble mulig å demonstrere mot cannabisforbudet. Det så litt spent ut noen dager før marsjen, med trusler om pol'ti og greier. Jeg måtte følge disse dagene fra sykesenga, og ble ikke friskere av at alle medier lot som om de ikke skjønte at Oslo Kommune hadde lagt et kjempe-egg. Men det or'na seg, og ingen skal beskylde NORMAL for å ha uroet omgivelsene med altfor brå bevegelser da marihuanamarsjens deltakere inntok Stortorvet i pent vær og med rene sinn.

Etter ytterligere å ha renset våre sinn med å vente i et trekvarters tid fikk vi meldinger fra Thomas og Torkel i NORMAL om at vi måtte stå på og slutte opp og det der. Marianne de Vibe gjorde en bra jobb som hovedtaler, og gikk selvfølgelig opp i hampe-entusiastiske høyder som det passer seg på slik en høytidsdag. Det var også Marianne som mente vi var like gode arbeidere som alle andre, og hun virket sint fordi det gikk så sakte med allting. Jeg er fullstendig enig!

Og der kom svenskene... Sverige, med dette "Hassella"-lauget og de greiene der, har offisielt knapt nok hasjrøykere, om noen vil tro på rapportene. Kanskje hasjrøykerne ikke sier det til noen, for uforsonligheten overfor hasj i svensk presse og politikk har vært temmelig massiv. Men nå våres det i Sverige, og det første Marihuanamarsj-arrangementet ser ut til å være lykkelig gjennomført. 3-500 kom i Stockholm for å høre på appeller og musikk. Det ser ikke ut som om de egentlig gikk noe sted, men man skal ikke forlange alt på én gang. (Foto: Svenska NORMAL) Se også omtale hos "För att jag är fri" Og i Dagbladet gjør Ole Ullern et forsøk på å få i gang ternker'n på de som lager "narkotika"-politikken. En nykter narkotikapolitikk? Av illustrasjonsteksten i Dagbladet kan man få den nyttige tilleggsinformasjon at det har vært arrangert en "Marihuanamarsj" i Oslo. Forøvrig ønskes Ullern lykke til med sitt forsøk på å få til et s.k. paradigmeskifte i et ofte vrangt og uvillig miljø.

Og rundt vaket agenter for "Dyrkerklubben" og andre mystiske grupperinger i legaliseringsbevegelsens mer eller mindre umiddelbare nærhet. Jeg håper bare alle er klare over hva som trengs for å lykkes i det der med å gro hele Norge ned med pot. Politiet stengte både en liten og en stor dyrker bare de siste dagene før marsjen.

Ordenspolitiet holdt så god avstand i år at det ikke var en liten motorsykkel tilstede engang som kunne geleide Marihuanamarsjen gjennom gatene. Marihuanamarsjen måtte derfor ut og gå helt på egen hånd. Hadde jeg vært politihøvding i Oslo hadde jeg aldri gått med på noe sånt. Men det gikk nå bra og marihuanamarsjen lurte seg forsiktig fra hjørne til hjørne som en skikkelig feit drage med lang hale, altså en drage av den litt engstelige og forsiktige typen som er redd for å tråkke på mennesker. Da marihuanamarsjen trygt hadde passert LO og noens ungdomsarrangement i Spikersuppa, der avskyen mot hasj skulle være eksepsjonelt stor, og kom ned på Kontraskjæret, sprang alle de indianerstammer som hadde ridd på dragens rygg ut på prærien og slo leir på hver sine hellige steder.

Litt mer på norsk ser det ut til at Marihuanamarsjene, nå altså for sjette gang i Norge, er blitt et arrangement hvor det kommer mange kamerat- og/eller røykelag. Og dét er jo veldig bra. Legalisering er en samfunnsoppgave. Helt klart.

Det var noen som var raskt ute med å trekke konklusjoner etter fjorårets forblåste opplevelse, men Marihuanamarsjen var altså ikke død. Men akkurat som cannabisplanten, trenger den rikelig med sol for å bli stor og fin.

Ute i landet har det også vært gjennomført marihuanamarsjer. I Bergen gir avisen inntrykk av at demonstrasjonen svima avgårde under ei sky av røyk, noe som antakelig betyr at 3-4 av visstnok et hundretall deltakere slapp fra seg litt ulovlig røyk. Såntnoe får tåles. I Trondheim er det meldt om gufne anslag fra ordensmakten da man ville nyte friluftslivet etter marsjen, men ellers var visst deltakelsen "vanlig" og "NORMAL-Henning gikk i spissen med et tre meter høyt potblad i heltre", skal det ha vært meldt i et nettforum. Framtida er tydeligvis i trygge hender. I Kristiansand var det noen dusin tilstede, mens resultatet var atskillig bedre i Stavanger.

Til toppen av sida

---

Et døgn igjen!

Takk for interessen! Razzia har stort besøk om dagen og det er registrert opptil 15 besøkende samtidig Jeg har inntrykk av at mange av de besøkende på www.razzia.no og www.vedvannkanten.com er unge mennesker som kan dette med mobiltelefoner og tekstmeldinger og greier som jeg for min del ikke synes noe særlig om. Men jeg har hørt at slikt kan være effektivt når det gjelder å få med folk på demonstrasjoner og denslags. Så hiv dere på disse mobil'ene og ring alle dere kjenner som dere mener bør vise moralsk ansvar ved å delta i Marihuanamarsjen. Ikke minst gjelder dette de som holder til i eller i nærheten av de mindre byene som vil bli beæret med Marihuanamarsj. Vis dere nå litt tøffe og still opp sjøl om dere er redde for at tanta deres skal oppdage det.

MARIHUANATOG FRA ØSTFOLD
Ved en misforståelse av noe slag hadde en avis fått beskjed om at det var planlagt marsj i Fredrikstad. Og det var jo egentlig synd at dette ikke var sant. Men folk fra Østfold-byene bør absolutt dra innover til Oslo for å delta. De som ikke får skyss med noen, eller er kollektivtrafikalt engasjert på det personlige plan, kan ta tog som går fra Fredrikstad 11.37 hvis dere vil ha et par timer i by'n før marsjen og kl. 13.37 hvis dere vil ha et kvarter til å gå opp til Stortorvet. Det skal være noen appeller, og sånne pleier å starte bare litt over tida, altså kl. 15.00. Samme togene går selvfølgelig også fra/gjennom Halden, Sarpsborg og Moss til forskjellige tider. NB! Ikke røyk på toget, og som vanlig regner jeg med at arrangørene ber folk vennligst ikke røyke hasj i demonstrasjonstoget heller. Politiet har på en måte havnet på vår side i dette med Oslo Kommunes forsøk på å begrense antallet deltakere. Dermed er det ingen risiko for sammenstøt med politiet og alle kan ta det med ro.

GATESLAG HAR INGEN VERDI FOR LEGALISERINGSKAMPEN - OG DEN SOM LAR FIENDEN BESTEMME TIDSPUNKTET FOR SLAGET, HAR I GRUNNEN DRITI SEG UT.
Men hvordan de kan finne på åpenbare og demonstrative røykinger, er aldri godt å forutsi. Vi trenger ikke en masse arrestasjoner. Det er dyrt for den som blir tatt og det er et ukoselig innslag. Det er jo akkurat slikt vi blant annet demonstrerer mot. Arrestasjonene altså, ikke røykingen. Men alt til sin tid. Vi har ikke noe behov for å demonstrere slik at det kan provosere politiet utover tåle-evnen der i gården. Det er grådig mange hasjrøykere som har hatt dårlig forhold til politiet gjennom åra, og mange politifolk kunne godt ha holdt litt tilbake for sine mer dyriske instinkter, men problemet er jo at politiet har som jobb å håndheve lovgivningen. Politiet i Oslo har vært med på, om ikke annet bare ved å holde seg på litt avstand, at marihuanamarsjene de siste årene har gått fredelig og greit for seg. Så det er ikke å vente at ordenspolitiet vil reagere på annet enn veldig åpenbare lovbrudd. Men de politifolkene som vanligvis jager rundt i flokk i byen etter nettopp sånne folk det er forferdelig mange av i demonstrasjonstoget, vil muligens ha vanskelig for å holde seg helt unna.. Noen av disse er sikkert dustete nok til å mene at dette med å ikke slå til om grensa for antall deltakere ble overskredet, var et tilbakeslag for politiet og stort tap av ære. Og ærestap må jo rettes opp! Om slike sivil'er begynner å herje rundt i demo'en, har man å gjøre med en ulveflokk som er rimelig godt utstyrt til å slå fra seg om de skulle få den minste grunn til å mene at det blir hindret i tjenesten. Noen mener det er pysete å ta hensyn til sånne innslag i virkeligheten, men jeg håper ingen har lovet dere en rettferdig verden for noe slikt ligger fremdeles litt inn i framtida.

OPP, ALLE VERDENS FORBANNA HASJRØYKERE OG ANDRE FORNUFTIGE MENNESKER!
Noen har kjeftet på oss fordi vi har Marihuanamarsjen 1. mai. Uten at jeg dermed ønsker å drive vekk høyre-legalister, mener jeg det går an å se våre krav om legalisering også i en sammenheng som løselig kan kalles "frihetlig sosialisme", altså et slags rettferdig samfunn uten den integrering av borgerne i et statlig kontrollapparat som har preget ikke bare historiske forsøk på å finne friheten, men som også i stadig større grad preger det norske samfunnet i dag. Det synes som om det skal være forbudt med kommunikasjon som myndighetene ikke har innsynsmulighet i, og om staten og partiene får ture fram, vil også hver enkelts geografiske bevegelse kunne følges. Også livsstil og vaner vil etterhvert i enda større grad enn hva vi er blitt utsatt for hittil, kontrolleres, og man får som påtvunget oppgave å gjøre så Staten blir fornøyd med vår personlighet. Den som ikke vil kontrolleres vil etter hvert antas å ha lysskye grunner til et slikt standpunkt. - Gidameg, vi må da gjøre noe med denne kriminaliteten, hojes det fra mangfoldige hold i alle media. Og så går man av gårde og stemmer og påvirker slik at vi aldri i verden skal få noen legalisert hasj i Norge, samtidig med at kriminaliteten som hasj-befatning utgjør holder seg godt ved like, og flere tusen blir stemplet som kriminelle hvert år, med mangfoldige skadevirkninger. Lovgivningen skaper kriminalitet. Og denne kriminaliteten blir så brukt i enda en omgang argumentasjon for mer overvåkning og kontrollering av folk, begynnende med spesiell interesse for alle som som bryter disse utrolig seriøst straffede "narkotika-forbrytelsene". Det er mange og viktige grunner til at "narkotika"-lovgivningen må forandres, og at den blir brukt til å bane vei for overvåkning og kontrollering helt innenfor folks privatsfære, er en av de viktige..

Jeg håper flest mulig av de som besøker Razzia vil gjøre en liten innsats for å gjøre Marihuanamarsjene 2004 til vellykkede arrangementer med hyggelig antall deltakere og selvfølgelig fredelige og omgjengelige folk på torv og almenning. Lykke til!
Stein Hoftvedt, Fredrikstad 30. april 2004.

---

Kjøp hasjen din i Kristiansand!

Det er helt klart at det kan ha skadevirkninger å bruke for mye hasj. Ingen benekter dette. Likevel må fastlege for 140 tunge narkomane i Kristiansand, Dagfinn Haarr, ha satt rekord i usaklighet. Tobakken, som de fleste av pasientene hans bruker, har gitt mange av dem "KOLS" - og det får hasjen skylda for. Amfetaminbruk eter tenna ut av kjeften på folk - og det får hasjen skylda for. Psykiske lidelser har mange av dem hatt siden tidlig alder, og få er blitt bedre av heroin, amfetamin, kriminalitet, fengsler, utstøting og forfølgelse - og det får hasjen skylda for. Og så er hasjen i Kristiansand blitt 20 ganger sterkere siden 70-åra! Og i bakgrunnen kjefter den lokale sjefen for "Landsforbundet mot stoffmisbruk" om at alle unga våre begynte med hasj. Så den har altså skylda for alt det som kom seinere, forstår vi. Har så forbudet mot hasj vært til hjelp for noen av alle de ulykkelige? Det påstås ikke noe sted, men noen demonstrasjon mot forbudet vil de ikke ha noe av. Man kan bli matt av mindre.

Utrolig kraftig hasj i Kristiansand. Gå i Marihuanamarsj først...

Bare et par punkter:
- En av de viktigste grunnene til at vi krever at hasjforbudet oppheves, er at det ikke fungerer som annet enn en kraftig styring av eksperimenterende ungdommer inn i tettest mulig kontakt med sterkere stoffer. Dette er elementær samfunnskunnskap i dagens samfunn.
- Ungene til LMS-sjefen begynte med stor sikkerhet sin ruskarriere med tobakk og alkohol, som de fleste andre. Det nye med hasj var ikke at det var spesielt farlig i forhold til disse stoffene - alt tyder på det motsatte - men at det var ulovlig. Det er dette siste som er miljødannende.
- Og hvor får leger og psykiatre disse opplysningene om at hasjen er blitt så mye sterkere? Hasjen var - om noe - ofte kraftigere på 70-tallet enn i dag! "Marihuana" - pot - er nok kraftigere i dag, men ikke så mange har tilgang på slikt, og enda færre hadde det på 70-tallet. Skulle jeg ta feil om hasjen, er det bare én ting å si: Kjøp hasjen din i Kristiansand! Den inneholder godt over 100 % THC...

Det er tydelig stort behov ikke bare for flere marihuanamarsjer, men for opplysning, opplysning og atter opplysning.
(28. april 2004)

Advarer mot hasjmarsj i Kristiansand, Fædrelandsvennen 28. april 2004

---

Første mai er vi så gla'i.

Siste: Oslopolitiet vil ikke gjøre noe for å begrense antallet deltakere i Marihuanamarsjen, i Oslo meldes det fra Normal. Hva skal byråkratene gjøre nå?

Det måtte jo komme: For den etablerte venstresida er det et hittil ikke utfordret synspunkt at det eneste man kan ytre om rusmiddelspørsmål på 1. mai er krav om fortsatt politimakt mot folk som bruker rusmidler man ikke liker eller forstår. Godt i skjul bak paroler om "solidaritet med de svake", vil man ha full støtte til en politikk som aldri har hatt mulighet til annet enn nettopp å gjøre situasjonen for de svake enda verre enn den hadde trengt å være. At høyrekreftene i Oslo Kommune feirer dagen med å true med politimakt mot Marihuanamarsjen om man skulle finne på å bli "for mange", svelger man glatt.

I Dagsavisen i dag, står de fram, de unge i SU. Og Kleiv Fiskvik i LO akkompagnerer med en retorikk han burde spart til interne anledninger.

Det er en tilfeldighet at Marihuanamarsjen i år går av stabelen 1. mai. Marihuanamarsjen er del av et internasjonalt arrangement første lørdagen i mai hvert år. Men om man bevisst hadde valgt 1. mai denne gangen, hadde dét slett ikke vært skivebom. "Narkotika"-lovgivningen har ikke ført til verken mindre rusmiddelbruk eller færre tragedier. På mange måter tvert imot. Og i praksis rammer den ungdom med arbeiderklassebakgrunn med spesiell tyngde. Erik Brorson offentliggjorde for et par år siden sin hovedfagsoppgave som tok opp sider ved denne problematikken som burde vært pensum både for journalister og wannabe-politikere med solidaritet og frihet på timeplanen. I omtalen av denne skrev jeg den gangen blant annet:

"Brorson er interessert i hvorfor noen brukere av ulovlige rusmidler havner i belastende eller selvdestruktiv rusmiddelbruk, mens andre lever som "alle andre" i mangfoldige år uten å skille seg vesentlig ut. To momenter ser ut til å ha stor betydning. For det første at det faktisk - sånn i det store og hele - er en vesentlig kulturforskjell på arbeiderklassetradisjonen i øst og "middelklassekulturen" i vest. I arbeiderklassen har tradisjonen vært at en skal lyde og ikke bringe skam over sine foreldre. Det er liten toleranse for normbrudd, og "felleskulturen", det "alle" er enige om, de etablerte sannheter, står sterkt. Mye av dette i en viss motsetning til middelklassekulturen på vestkanten, der uavhengighet og å "være sin egen lykkes smed" er belønnede holdninger. Østkanten er et "tettere" samfunn, og de som skiller seg ut for eksempel ved bruk av rusmidler som er allment fryktet og foraktet, vil oppleve en langt sterkere kontrast mellom sin egen virkelighet og omgivelsene. Ikke er det bare følelser heller: politiets jakt på ulovlige rusmidler skjer i langt større grad i de samme sosioøkonomiske miljøene som allerede er sterkest representert i fengselsbefolkningen. På østkanten og forstedene er politiets tilstedeværelse og inngrep noe som hører hverdagen til. På vestkanten skjer inngrep både sjeldnere og mer diskré. Resultatet er blant annet en tendens til at det oppstår en mer utpreget "hemmelig verden" i øst enn i vest. Reaksjonene fra omverdenen er rett og slett sterkere og mer uforsonlige. Og østkantungdom havner mer rett ut i en allsidig påvirkning, med mindre mulighet til å lære seg forskjellen på hva som er farlig og hva som er mer akseptabelt. De vil også i større grad enn de formodentlig noe mer "allmennorienterte" vestkantungdommene komme til miljøene med storsamfunnets forståelse av "narkotika": alt er like ille."

Et plakatforslag som - mest for fleip - ble laget av en av NORMALs aktivister ble visst aktuelt likevel...

SU er visstnok "provosert" av Marihuanamarsjen og agiterer for boikott, mens Fiskvik i LO "raser", ikke minst på grunn av en nokså uskyldig kommentar på Youngstorget for to år siden om at Marihuanamarsjen dét året var større enn 1. mai-toget, noe han finner er "harselering". For de unge i SU faller det naturlig å falle tilbake på fraser som sist ble markedsført i Klassekampens tidlige dager, om at valget står mellom revolusjon og rev. De kan ta det med ro: det er fullt mulig først å gå i 1. mai-tog sammen med Knut Reinaas og hans livsstilsfundamentalistiske falanks og kreve politimakt mot folk med vaner man ikke liker, og deretter gå i Marihuanamarsj!!

Som mangeårig engasjert både på venstresida og i fagbevegelsen, finner jeg det både besynderlig og tragisk at man har glemt at 1. mai også dreier seg om frihet og rett til å leve sånn noenlunde som man vil uten undertrykking og voldsmakt. Jeg vil tro det er veldig mange av de "rasende" og "provoserte" som vil avslutte dagen med både øl og vin, mens de trekker gardinene for slik at de ikke ser at politiet jager etter både ungdommer og voksne som av gode grunner har valgt et annet middel til slik forlystelse. Fundamentalisme og hykleri har nå engang en tendens til å gå hånd i hånd. (26. april 2004)

Sosialistisk Ungdoms landsstyre Boikott hasjmarsjen
Raser mot hasjmarsj på 1. mai, Dagsavisen 26. april 2004
- Ønsker ikke konflikt, Dagsavisen 26. april 2004

Fra Razzia
Reven, revolusjonen og Reinaas, Razzia nyhetskommentar 4. september 2002
Alt du får vite om narkotika er bare bøff (omtale) Razzia nyhetskommentar 4. september 2002
Erik Brorson: Alt du får vite om narkotika er bare bøff..., Hovedfagsoppgave

---

MARIHUANAMARSJEN I OSLO 2004

"Marihuanamarsjen" arrangeres i år i Norge for sjette gang, og det er ventet omlag 200 store og små arrangementer over hele verden. Initiativet til en samordnet, internasjonal demonstrasjon kom fra USA, der liknende demonstrasjoner er blitt gjennomført av ulike organisasjoner gjennom 30 år. I USA finnes en rekke små og store grupperinger som arbeider for reform av hva som også her i landet er blitt kalt "marihuanalovgivningen". Én dag i året skulle man slå sine krefter sammen og si klart fra at forbudet er skadelig og må vekk. De siste årene har grunnlaget for legaliseringsbevegelsen blitt utvidet med egne grupper som arbeider for aksept av medisinsk bruk av cannabis, og mange arbeider for bruk av cannabis til ulike nytteformål. Kjernepunktet er likevel krav om at personlig bruk og omsetning av rusmidlet cannabis må bli lovlig.

I Norge som de fleste andre land har cannabis vært forbudt i snart førti år, men oppslutningen om denne lovgivningen er på sterkt vikende front. Da en av de sterkt statsstøttede anti-hasj-organisasjonene i fjor ville vise hvor sterk opinionen mot hasj er, kom de ufrivillig til å avsløre at omlag en halv million nordmenn mener hasjbruk enten bør avkriminaliseres eller gjøres helt lovlig. Da man i England "deklassifiserte" cannabis, viste det seg at engelskmennene mente reformen ikke gikk langt nok. I Canada måtte det amerikansk press til for å hindre regelrett legalisering. Det er neppe på sin plass å triumfere for mye over framgangen, men til tross for tilbakeslag og det faktum at enkelte reformer har ført inn i en bakevje, er det tydelig at opinionen for reformer er økende mens myndighetene i mange land sliter med å opprettholde tingenes tilstand. Reformkravene er i ferd med å bli overmodne.

Det ventes heftige forhandlinger mellom politiet og kommunen: "Det er politiets oppgave å fysisk hindre demonstrantene fra å stille opp ved for høy deltakelse." Atle Røiom, Oslo Kommunes Eiendoms- og Byfornyelsesetat -vi som fremdeles har vettet i behold får la være å provosere noen og ikke selv la oss provosere - og ellers la kommunen og politiet løse problemene som oppstår dem imellom ved den mentale tilbakegangen til et tidligere århundre som hr. Røiom har bedt om.

Marihuanamarsjene er ikke kjent for alltid å være like politisk treffsikre, og skiller seg endel fra mer toppstyrte politiske manifestasjoner. De er preget av mangfoldet blant deltakerne, og cannabisbrukere er like ulike som andre mennesker. Noen er mest opptatt av jordbruk og noen vil bare røyke jointen sin i fred. Noen vil ha skattlagte rever på apoteket, og noen vil ha pot'en i salg mellom tomater og kål i grønnsakhyllene. Man vil neppe få gjennomført lovlig hasj i Norge som resultat av at marihuanamarsjene blir større og større, men man kan i alle fall en enkelt gang i året få vist at vi ikke godtar forsøkene på å gjøre oss til et skummelt, kriminelt fenomen. Vi er vanlige, levende mennesker som ikke gjør noe andre har grunn til å klage over.

Det bør ikke ligge noe slags "hasjreklame" eller oppfordring til mest mulig bruk i demonstrasjoner for legalisering. Det er vesentlig at vi krever at bruk av rusmidler skal være en privat sak som hver enkelt voksen person selv skal kunne bestemme seg for, og at de eneste begrensningene må knyttes til eventuelle skader eller ubehageligheter slik bruk kan utgjøre for andre. Og bruk av hasj skader sjelden andre, og knapt nok en selv. Det er nettopp dette som gjør forbudet så urimelig. Og så umulig å gjøre effektivt.

Marihuanamarsjene er flere ganger blitt forsøkt begrenset eller stoppet. I år har byråkrater i Oslo Kommune satt et "tak" på antall deltakere. Man kan alltids henvise til ytringsfrihet eller slikt, men man burde se dette som et tegn på økende desperasjon blant forbudspolitikkens tilhengere. Hva mener Oslo Kommune at arrangørene skal gjøre? Advare folk mot å komme, slik at man er sikre på å ligge under grensa? Det hele er latterlig og fåfengt og fortjener ikke annet svar enn at tilhengere av legalisering, hasjrøykere eller ikke, stiller opp i flokk og følge. (25. april 2004)

Maks 1.000 får hasj-demonstrere, TV2 23. april 2004

---

Risikabelt i Kristiansand: Hasj verre enn heroin!

Mens Oslo Kommune prøver å sette tak på antallet deltakere i årets marihuanamarsj, er det i Kristiansand noen helsearbeidere som går ut i front. Anne Vivestad i Rusomsorgstilbudet i Kristiansand, RISK, håper demonstrasjonen blir en fiasko og protesterer mot at initiativtakerne kaller seg NORMAL (!) "Unge greier å slutte med herion, men det er vanskeligere å slutte med hasjen", sier hun. Må det bare gå opp for henne en gang at for heroinister er heroinen et problem de vil legge bak seg. Bare sjelden ser de på hasj på samme måten. Det er ikke noe stort problem å slutte med hasj. Men da må man ville det. Helsearbeidere har etterhvert ikke større skrupler med å få heroinister til å bytte ut dopet med metadon - som faktisk er mer avhengighetsdannende enn heroin og vanskeligere å slutte med - men at hardt narkomane kan finne på å bruke hasj som beroligende medisin har de vanskeligere for å svelge. Hvorfor det? Det var denne rusen, da. Selve synden. La folk røyke hasjen sin i fred! Om de ikke blir jaget og stengt inne i hetsede miljøer vil de slutte når de ikke finner glede eller nytte av hasjen lenger. Og ingen av Vivestads pasienter har hatt annet enn dritt igjen for at hasj blir reagert mot ved kombinasjonen politi og psykiatre. (25. april 2004)

Helsearbeidere protesterer mot hasj-marsj 1. mai, NRK-Sørlandet 22. april 2004

Publisert på www.vedvannkanten.com 22. april-16. mai 2004.