Det var mange som nærmet seg Rådhusplassen litt forsiktig og prøvende 5. mai. Ikke minst de atskillig hundre som ikke var med i fjor. Og det var de mange som kula’n litt på avstand for å snakke med folk de kanskje ikke ser så ofte. Marihuanamarsjen er blitt en samlingsplass av legaliseringsfolk, hasjrøykere og hampe-entusiaster fra store deler av landet. Og de blir flere for hvert år.

I 1999 overrasket Normal selv de evigutholdende motkulturistene rundt Gateavisa med i det hele tatt å få til noe som kunne kalles en Marihuanamarsj. År 2000 ble oppslutningen tredoblet: 1500 mennesker trosset plagsomme og nærgående politispanere og sa klart fra hva de mente. Og i år stilte atskillig over 2000 opp. Hva er det som skjer?

Thomas Heiersted fra Normal pekte i sin appell på det kanskje viktigste: forbudet mot cannabis står for fall over store deler av verden. Avkriminalisering og legalisering gjennomføres, planlegges og diskuteres i land etter land.

Det er ikke bare Nederland lenger: Tyskland, Belgia, Portugal, Spania, Frankrike og Sveits følger etter. I Canada dyrkes og røykes det som aldri før mens folkeopinionen heller tung mot legalisering. I USA har den føderale regjering sin fulle hyre med å holde atskillige delstater i tømme - folkeflertallet har mistet troen på en av verdens mest barbariske og hyklerske fengslingskampanjer, "The War on Drugs". I Australia er cannabis - også dyrking -avkriminalisert i deler av landet. I New Zealand presses myndighetene av en pågående legaliseringsbevegelse. Selv i Japan, som lenge har hatt et av verdens strengeste cannabisforbud, er det slutt på husfreden og folk begynner å kreve å kunne praktisere sine gamle tradisjoner på lovlig vis.

Noen fant ut at arrangørenes løpesedler kunne brukes til å mekke jointer på	Trangt i gatene

Og like mange steder går krav om lovlig å kunne dyrke planta vår til alleslags nytteformål hånd i hånd med protestene mot marihuanaforbudet. I størstedelen av EU dyrkes det nå cannabishamp, akkurat som i Canada, Kina, Russland og mange andre land. Selv i Sverige har en bonde etter langvarig motstand sådd til sin åker. Når dette skrives vokser det også en hampåker i Norge. I all hemmelighet og med ett formål: å teste om det norske hampforbudet holder mål i retten. Vi får håpe vi neste år kan feire legaliseringsbevegelsens første seier: at noen uvitende byråkraters påstand om at det ikke er mulig å se forskjell på hamp og marihuana for godt har havnet i historiens kompostdunk og at det atter skal være fritt fram for å dyrke verdens mest allsidige og nyttige plante her i landet. Og om det går et kraftig lys opp for det utvalget i Justisdepartementet som nå for første gang siden cannabisforbudet ble innført skal diskutere avkriminalisering av blant annet småbesittelse og bruk av cannabis, kan vi kanskje året etter feire det første skrittet i samme retning som resten av Europa går: vekk fra cannabisforbud og mot legalisering.

Marihuanamarsjen i år ble født under dramatiske forhold. Etter lang tids uthaling og merkelige unnskyldninger bestemte Oslopolitiet seg for å forby hele arrangementet halvannen uke før folk skulle ut og marsjere! Protester i alle retninger hjelp lite til å begynne med. Avisene så ut til å være fornøyd med å opplyse allmennheten om at det ikke ble noen Marihuanamarsj i år. Helt til det gikk opp for for noen at dagens mest kjente taler var ingen ringere enn Nils Christie  - og at samme mann et par dager etter skulle motta Fritt Ord-prisen. Hva var det Oslopolitiet la opp til? Normal bekjentgjorde at de for sin del hadde tenkt å komme en tur til Rådhusplassen uansett, Politidirektoratet fikk beskjed om at man ikke fant seg i at Oslopolitiet lot som om forbudet ikke kunne ankes. Og som om det ikke var nok: venner av ytringsfriheten utlyste punktdemonstrasjon mot demonstrasjonsforbudet foran Stortinget om forbudet ble stående. Vi vet ikke hva som veide tyngst, men uansett tok noen til vettet i siste øyeblikk: Marihuanamarsjen 2001 ble den første med alle formaliteter i orden og gikk til slutt av stabelen med ønske fra det tilstedeværende politi om et vellykket arrangement! Selv de som trosset arrangørenes advarsler mot å få på ei lue eller to under demonstrasjonen fikk gå i fred. Men ikke før Nils Christie hadde holdt en appell. Det nyutnevnte æresmedlemmet av Normal har i mange år vært motstander av totalforbudet mot cannabis. Han mener ulempene og skadevirkninger langt overgår eventuelle nyttevirkninger. Nå hadde ikke hedersmannen vært seg selv om han ikke hadde advart også mot overdreven hasjrøyking og pekt på at det finnes andre måter å oppnå velvære på. Men her var det ingen moralisering og sure miner. Christie er nok noen hakk mer moderat enn Normal, men han er vår venn og forstår mer av hva som skjer enn alle de "spesialister" som til daglig stiller seg til rådighet for forbudsindustrien. Nils er kul!

Ei stor pipe for en stor dag	Ingen trengte politiets hjelp	Fåpå!

Selve demonstrasjonstoget gjorde alle påstander om at hasjfolket er en neddopa og trist gjeng til skamme. Og det var tydelig at mange hadde vært i aktivitet på forhånd. Ikke minst mer eller mindre potensielle hampebønder med venner og omland gjorde seg sterkt bemerket. Men også mer hardbarkede miljøer stilte opp med trommegruppe, egne krav om å slippe fangene fri og med de digreste jointene og hasjpipene som hittil har vært sett i Norge. Vi kan vanskelig forestille oss at en muntrere og mer avslappet demonstrasjon har gjort Oslo den ære. Og ingen ødela stemningen. Selv da hardcore-røykerne syntes det ble for mye hampepropaganda og satte igang med protesterende slagord om at de ville ha "fri hasj – hamp er strie" og "vi vil ha THC" var det ingen som tok dette for mer enn hva det var: alle ville bli hørt med det de syntes var viktigst akkurat da. Og sola skinte på ytringsfrihetens dag...

Men litt begrensninger i alle fall i bevegelsesfriheten var det selvfølgelig. Politiet var vennlig men massivt tilstede. Arrangørene var litt nervøse for at noen skulle få ideen å marsjere rett opp i Slottsparken. Ingen grunn til dét. Om man ser bort fra det faktum at det var nokså vått på plenene enda og at ingen var ute etter noenslags militante utageringer, kunne dette uansett ikke anbefales. Etter demonstrasjonen kunne en kolonne på ikke mindre enn 10 politibiler beskues under retrett fra sitt snedige bakholdssted oppe ved slottet. Og de åtte ridende krigerne som fra høyden skuet ned på Rådhusplassen kunne også klapre tilbake til stallene på grunn av manglende oppdrag.

Vi ble minnet om det ubehagelige faktum at ikke et eneste parti i Norge støtter legalisering. Miljøpartiet De Grønne begrenser seg foreløpig til å støtte legalisering av hampedyrking og forøvrig "avkriminalisering uten legalisering". Men organisasjonen Internasjonale Sosialister stilte opp med egen parole og en liten appell etter demonstrasjonen. Noen deltakere stilte med en av dagens mer stemningsskapende innslag: cannabisrøkelse (som også kan anbefales i andre sammenhenger).

Mange ildsjeler var i sving i år. Det er på sin plass med en særlig hyllest til de som ved siden av selve marsjorganiseringen fikk til en vellykket fest på Betong på kvelden. FåPå-kompaniet med venner dro nesten 500 folk til hus og musikk og sympatiske vibrasjoner. Også der viste politiet seg fra sin vennligste side. Vi får håpe de én gang for alle har skjønt at hasjrøykerne og legaliseringsfolka ikke er noen trusel mot ro og orden. Og vi håper fellesbetegnelsen på dagen, Oslo Cannabisfestival, i årene som kommer kan bli en mønstring ikke bare for politisk kamp, men også av den samlede cannabiskulturen i Norge. Om noen år kan vi kanskje utvide med en Cannabis Cup og kåre landets beste hjemmedyrkede marihuana. Det kan ikke komme for tidlig!

(Artikkel skrevet i mai 2001, trykt i På Høy Tid nr 1 2002) Fotos: NORMAL