Stein Hoftvedt:

Jan Bojer Vindheim, veteran i norsk underground og bystyremedlem i Trondheim, har med "Inn i hampen - historien om en mangfoldig urt" gitt oss en fascinerende reise gjennom 12 årtuseneres bruk av cannabis. Akkurat dét kan bli litt mye på drøyt et par hundre sider, men Vindheim greier å holde styringen og konsentrasjonen: grundig - og nøkternt - går han gjennom funn og spor som arkeologer og historikere har avdekket gjennom årene. Ferden går fra "Osebergdronninga" og hennes fire hampefrø til India, Midt-Østen, Afrika, Sør-Amerika og i moderne tid til Nord-Amerika og Europa.

Og sannelig er det en "mangfoldig urt" det dreier seg om. Cannabis som tekstiler og tauverk, som matvare for folk og fe, som middel til å oppnå kontakt med gudene, som urgammelt innslag i folkemedisinen - og som middel til å nå nye høyder i elskov. Og var det dyrkingen av cannabis som var utgangspunktet for at menneskene i det hele tatt begynte med jordbruk?

En hampebonde i Frankrike...	...en hookah-røyker i Afganistan...	...og hasjprodusenter i Nepal.

Cannabis - hamp - har vært brukt av menneskene så langt tilbake som vi overhodet har kilder. På 12000 år gammel keramikk fra Taiwan har man funnet spor av hamp. I den eldste oversikt over legemidler vi kjenner,
fra Kina, finner vi cannabis. Det første papiret vi kjenner til var laget av cannabis. Idag er det forbudt å dyrke hamp i store deler av verden, blant annet i Norge. Hva skjedde?Stikkord er kolonialisme, industriinteresser - og avholdsbevegelse.

De land som produserte cannabis som rusmiddel var på slutten av 1800-tallet stort sett kolonier under europeisk herredømme. Ulike rusmidler kom i søkelyset både fordi de kunne egne seg som avgiftsvarer, fordi de kunne tenkes å opprettholde konkurrerende religioner (særlig opprørske sådanne) og fordi man nå en-gang måtte interessere seg for arbeidsmoralen og arbeidsevnen til kolonienes befolkning. Vindheim beskriver hvordan ulike land nedsatte den ene komiteen etter den andre i forhåpningen å få støtte til sine fordommer mot cannabis. Og like mange ganger blir de skuffet. Gjennom hele forrige århundre kom den ene omfangsrike rapporten etter den andre, helt fram til den siste fra WHO, og hele tiden er budskapet det samme: skadevirkningene er moderate, og uansett mindre enn ved alkoholbruk.

De "riktige" svarene kom først da amerikanske politiske agitatorer i nært samband med sterke industriinteresser knyttet til petrokjemi og skogsbasert papir- og annen produksjon kom på banen. En styrtsjø av hysteriske påstander skyller over verden og sakligheten drukner - for en tid. Herfra stammer påstandene om at cannabis er et "killer weed", at cannabis fører til heroinbruk, at man blir gal av cannabis osv. Og bakom ligger alkoholindustrien, oljeindustrien og den farmasøytiske industri. Og avholdsbevegelsen, som etter det mildt sagt mislykkede alkoholforbudet ikke var innstilt på nye nederlag. Vindheim fører oss stillferdig og saklig gjennom dette stoffet, som burde være historiepensum i skolen, men som ikke skal omtales, et "kollektivt hukommelsestap".

Jack Herer, kanskje den største internasjonale pioneren for den moderne cannabissaken	En livsnyter i Nepal.

Men det er håp. De siste tiårene har vi fått en ny bølge av cannabisinteresse. Og til manges overraskelse - og noens ergrelse - er ikke forkjemperne for cannabis idag en liten flokk rus'ere som bare vil sitte og sløve med hasjpipene sine (for å bruke et populært bilde), men oppegående forkjempere for økologisk holdbare løsninger hva angår pruduksjon av en lang rekke industrivarer som papir, bygningsmaterialer, tekstiler, for en medisinsk urt som har vist seg virksom i mange tilfeller hvor den farmasøytiske industrien ikke har noe alternativ (eller dårlige syntetiske sådanne), og for en ansvarlig rusmiddelpolitikk med færrest mulig tragiske konsekvenser både for den enkelte og samfunnet.Men motstanderne er mange og sitter både på pengesekkene og den politiske makten. Man skal ha nokså stor tro på fornuftens evne til å seire for å holde ut i lengden.

Vindheim hjelper oss et stykke på vei i den saken. Ære være ham for dét!

Jan Bojer Vindheim: Inn i hampen - historien om en mangfoldig urt.
Futurum forlag
ca 220 sider, pris: 250 kroner.
Rikt illustrert og trykt på hamppapir.

Noen smakebiter fra boka og atskillig annet finner du på Vindheimgarnets hampesider
(Opprinnelig usignert artikkel trykt i cannabisbladet På Høy Tid nr 1 2000)

Foto: Livsnyteren fra Nepal er hentet fra Suomi La Valles fabelaktige fotobok "HASHISH", New York 1984