Stein Hoftvedt:

Noen gang fått beskjed om at noen vil se hva du har i lommene dine, f.eks. den reven du kjøpte for et kvarter siden? Eller bestemt ringing på døra en stille søndagskveld når røyk fra brente urter duver rundt i stua di? Det er ikke usannsynlig at det er medlemmer av "Norsk Narkotikapolitiforening" som er ute og går.
Det er sikkert ikke mange som har hørt om denne foreningen. Vi skulle jo ha nok med politiet i seg selv, med departementer og propagandaorganer osv, om ikke "narkosnuten" skulle trenge en egen organisasjon.
Så hva er vitsen?

Foreningens formål er bl.a. "å arbeide for å styrke kampen mot narkotikaproblemet bl.a. ved å fremme utdannelse, forebyggende arbeide og forskning". Dette høres jo fint ut. Litt mindre fint virket det imidlertid i november i fjor (2000) da foreningens nye leder var ute og profilerte seg i pressa.
Etter at en programleder på TV spurte de tilstedeværende hva de syntes om legalisering av hasj - og fikk en overraskende positiv respons - rykket Roar S. Larsen ut i avisene og beklaget at sånne folk skulle få "taletid for å ufarliggjøre og tåkelegge (eller rettere sagt, røyklegge!) fakta om cannabis som rusmiddel."
Særlig opptatt var Larsen av forholdene i Nederland. Det er det forsåvidt grunn til: Det hollandske Trimbos-instituttets undersøkelser viser at cannabisbruken blant studenter er stabilisert, at bruken blant ungdom i alderen 10-18 år har gått ned, at bruken av "partydop" er gått ned og at tilsiget til heroinmiljøene i årevis har vært lite.
Hvordan framstiller Larsen dette? Ved å påstå at nettopp undersøkelser fra Trimbos-instituttet "viser" at hollandsk liberal politikk har vært en "fiasko" og ikke har "innfridd forventningene". Det eneste svaret på Larsens skriverier som kom inn i noen avis, var en innsender som dokumenterte Larsens bløff. Så det kom vel en beklagelse? Tvert imot! En enda mer ekstrem variant av leserinnleggene til Larsen blir trykt som kommentar i NNPFs blad "Motgift" - og ligger ute på Internett enda.
Larsens eneste "dokumentasjon" for sine påstander er et utsagn om at noen fortalte ham at "80% av Amsterdams 14-åringer hadde røykt cannabis." For dette hadde nemlig han - Larsen - hørt på et kurs på begynnelsen av 90-tallet!
Så utdannelse og forskning blir tydeligvis drevet uten sjenerende kvalitetskrav i Narkotikapolitiforeningen.

Et utvalg sannsynlige NNPF-medlemmer. Slottsparken mai 2000

En annen av Larsens - og politiets - kjepphester, er å more seg med norsk statistikk, og derav komme fram til at cannabis "fører til" heroin, kokain osv. Det skal nemlig godt gjøres å finne tunge brukere av f.eks. heroin som ikke "først" prøvde cannabis (og sigaretter, og sprit. Men det sier ikke Larsen noe om). Den eneste grunnen til at dette resonnementet i en viss grad er riktig, er at vi har en politikk som hvert år fører titusenvis av cannabiseksperimenterende ungdommer inn i en tettest mulig kontakt med harde kriminelle miljøer. Særlig nybegynnere er nemlig i første rekke henvist til å handle revene sine i slike miljøer. Både de hollandske myndighetene og legaliseringstilhengere over hele verden har forstått at denne kontaktmuligheten bør gjøres minst mulig ved å gjøre cannabisbruk lovlig eller straffritt. Men Larsen og hans kolleger har andre motiver, som realiseres slik: i fjor ble omlag 9000 nordmenn - de fleste ungdommer - arrestert for bruk, salg eller besittelse av cannabis. Så kan noen av dem komme i fengsel (hvor de sikkert lærer mye), og de øvrige kan få de vanlige problemene med foreldre, skole, jobb kamerater osv, og som en ekstra bonus kan de føle stemplet som "kriminell" eller "narkoman" inn i sjelen. Et ypperlig utgangspunkt for en "ruskarriere". Til tross for dette er det faktisk ytterst få av de som "begynner med hasj" som havner som tunge narkomane, men vi orker ikke referere NNPFs logiske krumspring for å få forbudspolitiske argumenter av denne kjensgjerningen.

Og så har vi "industri"hampen! Etter Larsens mening er det slik at "kynisk markedsføring av cannabisprodukter til andre formål er en hån mot misbrukere med rusproblemer og deres pårørende." På NNPFs nettside har man kunnet finne påstander om at markedsføring av produkter laget av cannabisfibre eller olje gjøres for å åpne veien for legalisering av hasj. Og selvfølgelig påstås det at industriell bruk av hamp er bare tull, eller til og med en del av "narkomafiaens økonomiske strategi og ide" (Larsen i "Motgift" 4-2000). Dette minner svært om Anne Bleikli, leder i "Ungdom mot narkotika", som etter Marihuanamarsjen i fjor rykket ut og proklamerte at demonstrantene var "nyttige idioter for narkomafiaen". Det trengs nok mer "utdannelse og forskning" enn NNPF og UMN kan stable på beina for å forstå hvordan "mafiaen" kan ha noen fordel av at cannabis blir revet ut av kriminelle hender og gjort til lovlig vare!

Så hva er egentlig NNPF - utover senter for bløff og fanatisk cannabishat? Det kan ikke være direkte usaklig å antyde at NNPF først og fremst driver en usedvanlig usympatisk form for profesjonskamp. Jo flere rusmidler som er ulovlige, jo mer arbeidsoppgaver - og stillingshjemler - står til rådighet for foreningens nåværende og kommende medlemmer. Så mens resten av samfunnet er opptatt av å spare på midlene, er Narkotikapolitiforeningen ute etter å gjøre mest mulig for å rettferdiggjøre den langvarige, mislykkede og skadelige jakten på nordmenn med cannabis.
Og mens myndighetene i mange land, tunge utvalg i EU, tusenvis av legaliseringstilhengere world wide - og etterhvert faktisk også norske myndigheter og noen politifolk og jurister - vurderer avkriminalisering eller legalisering, driver NNPF sin lille, mørke propagandafabrikk under et slags halvoffentlig dekke. Tenke litt over dét neste gang du hører at noen av medlemmene har vært ute og argumentert med køller, stålrambukk og håndjern.
Og vi? Omskolér politiets hasjjegere til skikkelige politifolk - hvis det er mulig. De kan patruljere gatene og sørge for at skikkelige folk - også hasjrøykere - kan få gå i fred for sånne som ikke tåler det statsautoriserte dopet alkohol (som også brukes ikke så lite av NNPFs medlemmer). Og "Narkotikapolitiforeningen" trenger vi ikke. Det er nok av mørkemakter fra før.

Skrevet våren 2001. Trykt i På Høy Tid nr 1 2001. Fotos: Razor