I riktig gamle dager kunne man i Norge få kjøpt hasj fra Pakistan, Afghanistan, Nepal, Libanon, noen ganger Tyrkia og av og til fra Kashmir eller enda mer eksotiske plasser. Og så fra Marokko. Det siste tiåret har "marokk" blitt den helt dominerende vare på hasjens markedsplass her i landet. Fra FN, som setter sin ære i å vite hva som skjer her i verden, får vi vite at 3000 tonn hasj - 3 millioner kiloer - ble eksportert fra Marokko i fjor. Omlag 800 tonn ble beslaglagt på veien ut i Europa. Det blir likevel mye igjen. Den jevne hasjrøyker har vel forestilt seg at det er noen bønder et sted i Marokkens land som dyrker cannabis og lager hasj. Få er helt klar over hvor mange det dreier seg om.

Kart fra en offentlig rapport. Hver figur skal representere 5000 gårdsbruk som driver hasjproduksjon. Antakelig skulle det vært en god del flere figurer på kartet.

Omfanget
Det er nesten selvfølgelig at det er litt vanskelig å få klarhet i hvor mange som dyrker cannabis. Etter mangeårig press fra FN la marokkanske myndigheter i fjor fram en rapport som ganske sikkert ikke overdriver, ettersom man der i landet gjør sitt beste for å late som om fenomenet ikke finnes. I denne rapporten antydes at noe under 100.000 små og store gårdsbruk er engasjert i cannabisdyrking. Andre mener tallet kan være langt høyere. Totalt har omlag en million mennesker - bønder og deres familie og sesongarbeidere - størstedelen av sine inntekter fra hasjhandelen. Dyrkingsarealet - dette er selvsagt også omstridt - oppgis til alt fra 134.000 til 250.000 hektar. Mesteparten av arealet er lite produktivt. Irrigert land utgjør bare 10-15 % av dyrkingslandet, og gir mange ganger så stor avling som de nokså tørre jordflekkene som flesteparten av bøndene dyrker på. Cannabisåkrene har år for år krøpet fra kjerneområdet rundt Ketama og helt ned i lavlandet rundt Rif-fjellene. I det siste har det kommet meldinger om at området er blitt avskoget og preget av jordavrenning på grunn av cannabisdyrkingen. Grunnlaget er en enkelt nyhetsmelding i The Guardian og er ikke dokumentert på annen måte enn synsing fra en enkelt journalist. I en viss grad er det nok likevel riktig, men det er veldig mange år siden Rif-fjellene var annet enn overbefolket og temmelig skogløst. En belastning er imidlertid en massiv bruk av kunstgjødsel og generelt liten kunnskap om jordbevaring. Det er ikke altruistisk lyst til å lage psykoaktive droger til hippe europeiske ungdommer som er drivkraften bak cannabisdyrkingen. Det er fattigdom. Og her som de fleste andre steder går overlevelse foran finere hensyn.

Riff'ere fra krigen mot kolonialistene. En britisk offiser kalte dem "riff-raff" - et uttrykk som fremdeles brukes og aldri betyr noe positivt.

Verdiene
Det er blitt antatt at europeiske hasjrøykere betalte omlag 80 milliarder kroner for det siste årets hasj fra Marokko, og man skulle tro at bøndene var fornøyd. Og noen av dem er også det, nemlig de største. Men når man vet at bøndene i Marokko bare har et par prosent av sluttprisen å dele på, kanskje et par milliarder kroner, blir det gjennomsnittlig ikke mye til hver. Resten av pengene havner i hendene på fiksere og triksere, politifolk og myndigheter, smuglere og ikke minst store, mellomstore og små pushere i Europa. Prinsippet er at den rike tjener mest. Fortjenesten i det siste leddet er ofte like liten som i det første.

Et selvstendig folk
Befolkningen i Rif-fjellene er berbere, som de fleste andre i Marokko. Men de skiller seg ut ved stor selvfølelse og en tradisjon som krigerfolk. Dette viste de ikke minst i striden mot de europeiske kolonimaktene Spania og Frankrike i "Melilla-krigen" 1912-1926. Under ledelse av Abd El-Krim slo for eksempel 3000 Rif-soldater tilbake en spansk styrke på 14.000 soldater i 1921. Spanierne mistet 8000 mann i løpet av tre uker. I perioden 1921-26 hadde Rif'erne en egen "republikk" i Nord-Marokko, og først da Spania og Frankrike samlet en styrke på 465.000 soldater lyktes de i å slå opprøret ned. Likevel beholdt Rif'erne en viss autonomi, og fra Marokkos selvstendighet i 1956 og til våre dager har ingen vært i stand til - eller hatt mye lyst til - å tvinge Rif-folket til å gå i takt med sentrale myndigheter. Man sier gjerne på sentralt hold at presser man Rif'erne for hardt, gjør de opprør. Presser man dem for lite, overtar de landet. Dette har preget også forsøkene på å få slutt på hasjproduksjonen. For noen år siden ble riktignok omlag 10.000 arrestert og mange fikk lange straffer. Hasjproduksjonen har imidlertid økt kontinuerlig gjennom perioden. Aksjonen var mest til ære for det internasjonale samfunnet.

Over til venstre: Av og til snakker folk om "jødehasj" og israelere i hasjhandelen. Bakgrunnen er at noen hasjplater er stemplet med "Davids-stjerne". Denne finnes imidlertid også i muslimsk tradisjon, og kalles da "Salomos skjold". Symbolet finnes i "Riff-republikkens" flagg, som er avbildet her, mens det moderne Marokkos flagg har en femtakket stjerne.. Over til høyre: Pengeseddel fra "Riff-republikken". Kom aldri i sirkulasjon men var sannsynligvis del av en engelsk våpensmuglers plan om å bøffe til seg hva som fantes av gangbar valuta i området.

Korrupsjon
I dag er det to feil som kan sette en hasjbonde i vanskeligheter. Den ene dumheten man kan gjøre er å bli for stor og synlig. Flytter man til byen, kjører rundt i dyre biler og strør om seg med penger bryter man med en uskreven lov, nemlig at hasjhandelen skal drives under en viss diskresjon. Den andre risikofaktoren er ingen egentlig dumhet. Er man for fattig til å bestikke lokale politifolk og tjenestemenn, eller rett og slett tror dette er noe man kan gi blaffen i, kan man også råke ille ut. Så Rif'erne og de sentrale myndighetene lever i en slags balanse. Så lenge hasjen bekoster både levebrødet til bøndene og de lokale myndighetene, går dagene som vanlig. Overdrives det, må noe gjøres. Og den jevne bonde vil ikke godta annet. "Vi er fattige og vi er frie", sier de. De godtar heller ikke overdrivelser. Men de må godta korrupsjonen. Rif-fjellene er fulle av kontrollposter. Disse har lite å si for å hindre flyten av hasjtransporter, men er snarere innsamlingsstasjoner for bestikkelser. (Utlendinger skal ikke gå ut fra at det er fullt så enkelt!) Selvfølgelig er både disse kontrollpostene og de lokale myndighetene forøvrig forhatt av befolkningen, og uro i området rettes ikke mot de sentrale myndighetene og kongen, men mot de lokale størrelsene. Både landbrukshjelp og katastrofehjelp til området har for eksempel en tendens til å "forsvinne", og senest tidligere i år var det atskillige protester da man mente hjelp til et jordskjelvrammet område ikke kom fram. I virkeligheten går korrupsjonen tvert gjennom hele det marokkanske samfunnet og fram til det kongelige hoff. Lokalt regner hasjhandlerne gjerne avstander i hvor mange ganger de må betale bestikkelser, men på mer sentrale steder gir de grunnlag for samling av store formuer. Korrupsjon er ikke et unntak. Det er en del av det politiske systemet. Politikontrollene hindrer også bøndene i å dra til byene og selge hasjen sin direkte til kunder som betaler bedre enn de lokale oppkjøperne. Til Rif's "hovedstad", Ketama, er det derimot ikke så umulig å komme, og resultatet er at man i Ketama ofte kan få kjøpt partier av den aller beste hasjen, den som vanligvis ikke blir solgt.

Hasjen og folket
Det finnes mange sannheter om marokkansk hasj. Én av dem kan studeres i den tyske dokumentarfilmen "Haschisch". Filmen skiller seg sterkt ut fra mange beretninger fra området ved at den lar bøndene på en liten gård selv gi uttrykk for sine tanker om det livet de lever. Og den gir et godt inntrykk av hvordan hasjproduksjon foregår på de utallige smågårdene.

Cannabisplantene i Marokko plantes i nokså tette åkre og vokser opp nesten som "industrihamp". Lange stælker med litt blomster på toppen. Vanningen er ofte utilstrekkelig, alle planter blir pollenisert og høstingen skjer når plantene har så lite vann at de begynner å visne, oftest før de er skikkelig modne. Temmelig tørre allerede ved høstingen får de enda en omgang ved soltørking. Trikomene (se mer om slike ting i artikkelen "Hva er hasj?"), som i løpet av blomstringen har trukket til seg atskillig støv og skitt som blir blåst av fra den tørre jorda, blir små, inntørkede og virkningsmessig sterkt reduserte. Nå er det ikke gitt at disse inntørkede og bittesmå trikomene bare er en ulempe. De kan faktisk være en betingelse for den produksjonsmåte som blir brukt. Store, fete og klisne trikomer ville antakelig vært umulige å få ut av plantene med de enkle midlene som bøndene rår over. De har for eksempel ikke nok plass til innendørs, forsiktig tørking. Og de har vanligvis ikke de svært kjølige arbeidslokalene som er en betingelse for frasikting av mer "ferske" trikomer. Så råvaren for hasjpressingen, pulveret, er tørt og magert, og kan bare sjelden presses uten oppvarming eller dusjing med vann. Begge deler en belastning for kvaliteten.

Den karakteristiske marokkanske sebsi-pipa. Opprinnelig brukt til "kif", en sammenhakket blanding av cannabisblomster og mørk tobakk. Hodet fylles med en klype slik blanding og røykes ut i ett trekk. Restene blåses umiddelbart ut til siden med en teknikk som egner seg lite innendørs. (Foto Copyright©Rif Film)

Når hasjen skal lages, utsettes plantene for svært hardhendt behandling, og ved siktingen bankes innholdet bokstavelig talt gjennom siktene. Resultatet blir fra dårlig til sånn noenlunde bra. Ved å etterbehandle det allerede siktede materialet kan man få hasj med svært bra virkning, men som bøndene i "Haschisch"-filmen sier: Den beste hasjen blir ikke presset. Underforstått: den blir ikke solgt eller i alle fall ikke eksportert. Kunnskap om genetikk, utvalg av planter til frøproduksjon og i det hele tatt moderne jordbruk ser ut til å være manglende eller veldig enkel. Likevel: det blir hasj av det! Virkningen er slett ikke dårlig, selv om hasjen ikke er så voldsomt "sterk". Dette er ikke resultat av god produksjon, men en gjenlevende men sterkt truet arv fra flere hundre år med omsorgsfullt behandlede "kif"-planter. (Idag kalles gjerne både plantene, pulveret og den ferdige hasjen "kif".) Man snakker ofte om at det produseres en lang rekke kvaliteter av hasj i Marokko, fra gode kvaliteter som "Super", "Ketama Gold" og "Dobbel-zero-zero" og til elendige greier som 4. grads eksport og den beryktede "Soap" ("såpe" etter utseendet. Forsåvidt også karakteriserende for virkningen) Dette er imidlertid mer en slags karakterer som gis etterskuddsvis. Unntaket er øverste og nederste grad. Den beste hasjen lages primært til husbruk, og sikkert av utplukkede planter og ved forsiktig framstilling. Den dårligste er en blanding av alt mulig avfall fra produksjonen, og er laget av så tørt pulver at den umulig kan henge sammen uten kunstige bindingsmidler. For mange år siden ble jeg selv sittende med noe "Soap" og min mening er at denne enten bør kastes hardt i hodet på leverandøren eller rett og slett kastes. Særlig Storbritannia har vært plaget av denne kvaliteten i og med at en kriminell gjeng i årevis har hatt tilnærmet monopol på leveransene av hasj til endel byer og distrikter. I samme tid har hjemmedyrkingen av Marihuana spredt seg vilt på de britiske øyer...Hasjproduksjon er en ganske ny virksomhet i Marokko. Cannabis har vært dyrket i Marokko siden 1400-tallet, men helt fram til 1960-årene ble denne brukt som "kif". Blomstene ble hakket sammen med tobakk og blandingen ble røykt i piper eller sigaretter. Dyrkingen skjedde ofte til privat bruk eller i liten skala, og plantene ble omsorgsfullt behandlet. Fram til avslutningen av den franske protektorat-tiden i 1956 ble omsetningen ivaretatt av et statlig monopol. For lokalbefolkningen i dag er det faktisk mer alvorlig å bli tatt med den mørke, lokale tobakken som foretrekkes i "kif" enn hasj. Hasj "finnes" jo egentlig ikke, men å unndra seg avgiftene på tobakken regnes som alvorlig. Det var den europeiske etterspørselen som inspirerte til hasjproduksjon, og så snart "masseproduksjonen" startet ble den lokale cannabis-sorten ødelagt ved manglende utvalg og blanding med mindreverdige, viltvoksende sorter. På gården som beskrives i filmen "Haschisch" lages omtrent et halvt hundre kilo hasj i året. Nok til en forsiktig og enkel livsførsel. Ungdommene på gården ser ikke ut til å være særlig begeistret for dette livet. Det er uforanderlig, fattig og byr ikke på særlig utfordringer. Så tanken om å finne noe bedre holdes levende. Én utdanner seg og vil skaffe seg jobb innenfor elektronikk. En annen er mer opptatt av å finne lykken i et annet land med større muligheter. Det er ikke mange muligheter for ungdommen i Nord-Marokko. De kan begynne i hasj-bransjen og enten bli velstående om de benytter alle muligheter - eller havne i fengsel om de er uheldige. De kan handle med allslags smuglergods. Eller de kan prøve å komme seg ut av landet. Drømmen om Europa dukker stadig opp. Du kan ikke stå utenfor en port i all evighet uten å prøve å komme inn, som en av dem sier. Men hindringene på denne veien er mange, og ikke få må vende skuffet tilbake. De erfarne advarer: tro ikke lykken kommer av seg selv på den andre siden av alle grensene som må krysses!

Men hasjen finner vei! Og pengene som følger med hasjen kan gi deg vinger. Og alle trenger penger. Ikke bare for å leve der de er, men for å reise.

Dokumentarfilm av Daniel Gräbner. DVD & VHS

Hvor mange dager ligger mellom land og land? Filosofer sier at 500 år ligger mellom land og land. Mellom himmel og himmel? Det kan ingen mann vite.

Den som står utenfor en dør vil før eller senere prøve å komme inn

Hovednæringsvei for en million mennesker i Rif-fjellene

Den beste hasjen blir ikke presset...

Røyk denne, så vil du forstå.

Copyright © bildene ovenfor: Rif Film. Gjengitt med tillatelse. Produsentenes presentasjonsside for filmen kan sees her

De rike
I første nummer av det nye tidsskriftet "International Cannagraphic", utgitt fra Nederland, forteller utgiveren Gypsy Nirvana fra en reise til Marokko. Men den godeste Gypsy kommer inn i en helt annen virkelighet enn de bøndene de tyske dokumentarfilmerne det er fortalt om ovenfor var hos. Han treffer ingen ringere enn en lokal "konge" som lever på stor fot, har mangfoldige ansatte som lager like mye hasj på en dag som en fattigbonde gjør på en helt år. Innkjøpere kommer og drar igjen med hele billaster hasj, og en kan bare gjette på de pengesummene som skifter hender. Det sies ikke noe konkret om det, men man får inntrykk av at denne "kongen" både lager hasj av planter kjøpt inn av underleverandører, og antakelig også selger store partier av hasj laget av andre. Det er nettopp en slik en som må regne med å smøre den lokale representanten for statsforvaltningen ettertrykkelig og ellers være litt forsiktig med å være for synlig. Antakelig er det denne typen entreprenører som står for mesteparten av den hasjen som havner i Europa. Men mens rikdommen i Rif-fjellene åpenbart er veldig ulikt fordelt, er teknologien ved hasj-produksjonen den samme enten det foregår i liten eller stor skala.

Legalisering?
Hasjproduksjonen i Marokko kan - om man ser bort fra det urimelige at kongedømmet skulle gjøre noe effektivt for å stoppe den med politimakt - stoppes eller reduseres på to måter. En av de største truslene er ryktene, sanne eller ikke, om at hasjen blandes ut med kamelskitt og liknende. Dette er kraftige signaler til europeerne om at det kan være en idé å dyrke sine egne planter. Dette skjer jo allerede i stor grad, og opptil halvparten av ruscannabisen i flere land, som England og Nederland, er i dag hjemmedyrket. Den andre truslen er legalisering i Europa. Blir det mulighet til lovlig produksjon av hasj i Europa vil dyrkere i Spania, Sveits eller Italia ganske sikkert utkonkurrere de marokkanske bøndene om ikke på pris så helt sikkert på kvalitet. Det er sagt at legalisering vil ruinere bøndene i Rif. Eller vil de bli tvunget til modernisering og restrukturering? Hvem vet, men de har ikke jorda og vannforholdene på sin side. Verden er et brutalt sted, og allerede nå skal det finnes valmuemarker på bortgjemte steder...Marokko ligger rett utenfor Europas grense. Bøndene i Rif-fjellene er på mange måter dømt til å produsere noe som både er verdifullt og som europeerne selv ikke har og som myndighetene ikke vil at de skal ha. Noe som må smugles. Gode mennesker foreslår at hasjdyrkerne skal gå over til grønnsakdyrking, men dette gir ikke naturen i fjellene grunnlag for å leve av.

Ei lysere framtid?
I en ideell verden burde bøndene få midler til modernisering, opplæring i jordbruk og tilgang til moderne genetikk i form av høykvalitetsfrø. De burde framfor alt få selge varene sine direkte til europeiske utsalgssteder. Da ville de også få råd til å gi ungdommen skikkelig utdannelse og mulighet til å bli integrert i et modernisert Marokko. Men det er mange hindringer, ikke minst den muslimske kulturen, som knapt nok kan kalles økonomisk utviklingsdrivende. Den er lite oppmuntrende - for å si det mildt - til utdanning av den kvinnelige halvdelen av befolkningen. Den favoriserer fatalisme og de som faktisk samler seg formuer får ikke den tanken at de kan investere i et mer mangfoldig næringsliv. Hvorfor forandre noe som allerede gir et behagelig liv? Slik sett er hasjen både nordmarokkanernes redning og på sin måte medvirkende årsak til sosial usikkerhet og teknologisk stagnasjon i området.

(Dokumentarfilmen "Haschisch" og bladet "International Cannagraphic" anbefales på det varmeste. De er begge omtalt i Razzia Nyhetskommentar nr 22 )

Kilder og lesetips:

Noen reisebeskrivelser
Jens Finke Chasing the Lizard's Tail - The Rif Mountains(1988)
Susan Taylor Martin Harboring hashish, St. Petersburg Times 17. juni 2002
Pete Brady Moroccan hashish journey, Cannabis Culture mai 2003
Edmondo de Amicis: One Day in Morocco fra omtrent 1870
Primo Kif in the Rif (1997)
In the hashish mountains (u.å.)
Joseph Mayden: Moroccan hash Cannabis Culture 12. desember 2005

Annet

Modern Morocco fra Totse.com
Morocco Cannabis Production Booming, UN Drug Office Reports (des. 2003)
James Ketterer: Networks of Discontent in Northern Morocco - Drugs, Opposition and Urban Unrest (2001)
Crackdown Fails To Curb Morocco's Hashish Trade – Surprise! Surprise! (1998)
Giles Tremlett: Ketama Gold puts Morocco top of Europe's cannabis league, The Guardian mai 2003
Owen Bowcott: Morocco losing forests to cannabis, The Guardian desember 2003

Forfatteren i Marokko i 1978

Cannabis survey 2003 (offisiell marokkansk rapport) pdf-fil
Cahal Milmo Anger Grows In Morocco's Rif Mountains, Home Of Hash And Rebellion (februar 2004)
The Rif War

Lagt ut på www.vedvannkanten.com 30. april 2004. Sist redigert 12. mai 2004. Copyright tekst©Razzia

NB: Hasjproduksjonen i Marokko skal ha falt betraktelig de siste par årene, og noen mener dette kan ha å gjøre med at myndighetene nå har tatt fatt med "problemet". Mer sannsynlig er at den alvorlige tørken i området herjer med avlingene. Vanligvis kommer tørke med 6-7 års mellomrom, men "global oppvarming", som er spesielt alvorlig i blant annet denne delen av verden, har nok større betydning enn det marokkanske kongehuset.
S.H. sept 2007