Sissel Benneche Osvold :

Narkostreken på Plata i Oslo var ukas «snakkis». Inntil Lars Gule i Human-Etisk Forbund tok veien ned til Jernbanetorget for å fjerne streken politiet hadde tegnet på gata, og som skulle hindre de narkomane i å ta seg ut av reservatet og sjenere skikkelige folk. I respekt for narkomanes individuelle rett til frihet, malte herr Gule demonstrativt over streken. Offentligheten var til og med et kort sekund rystet over ordensmakta. Noen kalte narkostreken for jødestreken. Så herr Gule rykket ut på vegne av mange, på vegne av en slags etisk standard vi kan være bekjent av. Rykter forteller at narkomane nå går på begge sider av streken.

MEN SKAMMENS STREK GÅR gjennom hele norsk narkotikapolitikk. Regjeringer kommer som kjent, og går, narkopolitikken og regjeringens rådgivere i narkotikaspørsmål består. Derfor iler vi så sakte vi kan i spørsmål som gjelder liv og død for narkomane. Vår offisielle målsetting er som kjent fanatisk: et narkotikafritt Norge. I motsetning til den pragmatiske som er rettet inn mot stoffmisbrukerens helse, som konsentrerer seg om hva som virker, om skadereduserende tiltak på mange nivåer, om en hensiktsmessig lovgivning, fordi, som det heter i en melding fra den tyske Forbundsregjeringen: «Bare den som overlever, kan til slutt bli stoffri.»

SPRØYTEROM, kaller vi det, med de assosiasjoner det gir. I 27 byer i Europa finnes det i dag mer enn 45 såkalte «brukerrom» hvor narkomane kan innta ulovlig stoff som uansett ville blitt inntatt et annet sted. Brukerrommene er skadereduserende tiltak der narkomane kan få i seg stoffet i beskyttede omgivelser og motta førstehjelp mot overdoser. Virksomheten kan kombineres med tilbud om overnatting, personlig hygiene, helsetjeneste, sosialrådgivning og kontakt med behandlingsapparatet. Forutsetningen er at besittelse av ulovlige stoffer til eget bruk ikke er straffbart, mens handel med stoffer fortsatt er ulovlig på stedet. I Tyskland er brukerrommene blitt mulige fordi helselovgivning

"Bare den som overlever kan til slutt bli stoffri."

en får veie tyngre enn straffeloven. Evalueringer i Tyskland, Sveits og Nederland viser også at brukerrommene virker etter planen. Målgruppa, de mest barka og slitne narkomane, har fått en bedret livsstandard. Antall dødsfall, smittespredning og forstyrrelse av offentlig orden er redusert. Og nå planlegger også Spania, Australia og Canada forsøksordninger.

NARKOSTREKEN PÅ PLATA er symbolet på hvordan våre egne regjeringer lukker øynene for tiltak som kan bety noe for gatenarkomane. Som Valgerd Svarstad Haugland sa til Dagbladet på nyåret: «Sprøyterom er jeg imot, men metadon må vi bruke. Det må være siste utvei.» Siste utvei? Som om det finnes enkelttiltak som løsning på en sammensatt problematikk som rusmisbruk. Og nettopp vi som har tapt hundrevis av menneskeliv underveis mot vår motvillige erkjennelse av at metadon kan redde liv og gi bedre livskvalitet, burde passe oss for den arrogansen det ligger i «å være mot sprøyterom». Hvis vi er villige til å gi hjelp som virker, på de narkomanes premisser, og ikke nøyer oss med å jage dem rundt i byen som «de utstøtte» til skrekk og advarsel for oppvoksende slekter.

REGJERINGEN VET IKKE BEDRE enn å «være mot sprøyterom». Årsaken er ifølge den danske forskeren Nanna W. Godtfredsen, «norske reaksjonære krefter» som forhindret «... det første lovlige «sprøyterom» i Oslo på målstreken.» I tidsskriftet Materialisten går hun til angrep på Knut Reinås, regjeringens hovedrådgiver gjennom mange år og formann i «Forbundet mot rusgift». Reinås bygger sitt arbeid på prinsippet om totalt avhold fra alkohol og andre rusgifter, og var leder for det store, europeiske «Fire byer-prosjektet», som la viktige føringer for regjeringen og Stortingets holdning til sprøyterom. Godtfredsen beskylder Reinås for å være inhabil og for å ha underslått informasjon som kan tas til inntekt for opprettelsen av brukerrom. I stedet bruker vi politiet til å verne oss mot hjelpetrengende narkomane.

JUSTISMINISTER DØRUM sa tvert nei da Straffelovkommisjonens flertall foreslo å avkriminalisere narkotikabruk. En enstemmig kommisjon foreslo også å halvere maksimumsstraffen for ulovlig omgang med narkotika fra 21 til 10 år. Det ligger begrunnete argumenter bak slike forslag. Dørum feide dem til side i en håndvending. Uansvarlig. Skammens strek forsvinner ikke før regjeringen legger fra seg den rusfri drømmen til fordel for virkelighetens praktiske løsninger.

Opprinnelig trykt i Dagbladet 12. juli 2003
Copyright © for tekst: Sissel Benneche Osvold
Copyright © for tegning: Finn Graff.
Publisert her med tillatelse september 2003

---

Sommeren 2003 ble det kjent at Oslo-politiet hadde tegnet en strek over fortauet ved det etterhvert landskjente "Plata" ved Oslo S og påbudt miljøet av hardt belastede rusmiddelbrukere å holde seg på den "rette siden" av denne streken. Dette førte til stor omtale og diskusjon. Sissel Benneche Osvold fikk svar på denne artikkelen av landets justisminister. Dørums svar, "Narkotikapolitikk for menneskeverd", ble trykt i Dagbladet 17. juli 2003 og lagt ut som dokument på Odin, nemlig her. Nå foreligger altså også Sissel Benneche Osvolds artikkel på nett.
S.H.