Tom Nørbech :

Den forfeilede narkotikapolitikken i Oslo viser at man trenger radikal nytenkning.
I Zurich møter 240 narkomane tre ganger om dagen på offentlige klinikker for å få en sprøyte med 100% ren heroin. Det sveitsiske heroinforsøket har medført færre døde, hjemløse og kriminelle narkomane, mens mange av de har kommet i jobb.

I artikkelen "Overdosebyen" i VG 11. juli får vi vite at Oslo har den lite ærerike rangen som overdoseby nummer en i Europa. Norske narkomanes sprøytekultur - at de foretrekker å injisere heroinen framfor å røyke den, noe som er mer vanlig i andre europeiske storbyer - framheves som en hovedårsak. Dette er første punkt i en liste som presenteres i VG med de viktigste 10 årsakene til de mange overdosedødsfallene som rammer Oslo.

Ved legeovervåket utdeling og injisering av heroin for de tyngste misbrukerne gjør man noe med alle de nevnte årsakene til overdosedødsfall. Samtidig forbedrer man radikalt levevilkårene til de tyngste misbrukerne og hemmer nyrekrutteringen.

La oss så gå igjennom de årsakene til overdosedødsfall som listes opp og se hvordan de kan motvirkes ved å dele ut heroin:

Første punkt var altså sprøytekulturen i seg selv, mens andre punkt er blandingsmisbruket - heroin er et dyrebart stoff og selgerne tynner det ut med andre stoffer for å få opp kvantumet. Statlig organisert utdeling av heroin ville selvsagt ha vært en garanti for stoffets renhet. Det ville derfor ikke vært noen grunn til å sette større doser i bekymring for at man ikke skal få i seg nok av selve heroinen.

Tredje punkt er nyrekruttering - så lenge man ikke greier å stoppe nyrekrutteringen, greier man heller ikke å stoppe overdosene, hevdes det. Men ved å flytte de misbrukere vekk fra gata, blir det færre kontaktpunkter for nye brukere og mindre grunnlag for nyrekruttering.

Fjerde punkt er åpne narkotikamarkeder - det vises til "Plata" ved Jernbanetorget i Oslo. Ved å ikke bare flytte de narkomane og pusherne, men også mye selve narkotikaen vekk fra "Plata" fjerner man det åpne narkotikamarkedet hvor selgere og kjøpere kan treffes.

Femte punkt er lav utbredelse av metadon. Forskeren Hjørdis Frostad siteres på at "Større tilgang på metadon ville trolig ført til færre dødsfall". I Danmark har ikke større tilgang på metadon for narkomane lyktes i å redusere overdosedødsfallene. Dette er en av grunnene til at Sosialistisk Folkeparti i Danmark nå går inn for forsøk med utdeling av heroin etter sveitsisk modell.

Sjette punkt er mangel på lavterskeltilbud - det vil si steder hvor de narkomane får dusje, vaske klær, få mat, bli tilbudt arbeid, etc. I stor grad tyder erfaringene fra Sveits på behovet for et slikt tilbud forsvinner. De tyngste og mest erfarne misbrukerne tar ikke stoffet først og fremst for å oppnå rus, men for å tilfredsstille avhengighet og unngå ubehag.
Det som gjør dem syke er blandingsmisbruket, og stresset for å ha til livets opphold. Faktisk kom det nylig rapporter om at mange narkomane i Oslo lider av sult og underernæring. Når de får rent stoff i akkurat den mengden de trenger for å holde seg oppegående, fungerer de tilnærmet som vanlige ansvarlige samfunnsborgere. Ved å slippe å drive med kriminalitet eller prostitusjon, får de et tilnærmet normalt, verdig liv hvor mange av dem kommer i arbeid og blir i stand til å ta seg av sine egne barn i stedet for å ha dem plassert hos fosterforeldre. I tillegg kommer en rekke andre gevinster, som for eksempel frihet fra risikoen for hiv-smitte.

De resterende punktene på listen er variasjoner over temaet feildosering:
Syvende punkt er mangel på oppfølging - mange av dem som tar overdose kommer rett fra fengsel og tror de har høyere toleranse enn de har.

Åttende punkt er styrken på stoffet - renheten og styrken varierer, mange doserer derfor feil på grunn av at de ikke vet hvor rent og sterkt stoffet er.

Niende punkt er Norges strenge narkotikalovgivning - som gir høy pris på brukerdosene og tvinger misbrukerne til å injisere stoffet der det gir raskest og hardest ruseffekt.

Tiende og siste punkt på listen er "gamle" misbrukere - heroinmisbrukerne blir eldre og mer slitne, det kan kanskje forklare mye av økningen i dødsfallene.

På samme måte som en lege vil foreskrive rett medisin i riktig mengde alt etter hvilken pasient hun har med å gjøre, vil hun foreskrive riktig mengde heroin alt etter hvilken narkoman hun har med å gjøre. Det høres vel unektelig merkelig ut for de fleste at myndighetene skal ta på seg oppgaven med å dele ut ulovlige narkotiske stoffer. Men det er tunge argumenter for, først og fremst for det enkelte individ med en sterk avhengighet, men som får mulighet for et normalt liv og bedre helse. Men også for samfunnet generelt er det store gevinster å hente. De narkomanes aktivitet for å få penger til stoff utgjør i dag en svært stor belastning på først og fremst ressursene til politi og rettsvesen. Men også husholdninger og private næringsdrivende belastes i form av sikkerhetsforanstaltninger samt svinn og andre utgifter som følge av tyveri og innbrudd.

Narkotikaproblemene i hovedstaden blir bare verre og verre. Det er lite som tyder på at tradisjonelle behandlingsformer eller mer penger til politi og rettsvesen er det som skal til for å løse problemet. Mange vil kanskje hevde at utdeling av heroin er en lettvint løsning, og at det ikke er hva som skal til for å komme narkotikaproblemet til livs. Det siste kan vi selvsagt ikke være sikre på. Men når konvensjonelle virkemidler for narkotikabekjempelse som følge av myndighetenes nullvisjon ikke har ført til noe som helst av forbedringer, må man våge å gå helt andre veier. Om utdeling av heroin under legeoppsyn ikke er det som skal til for å komme hele narkotikaproblemet til livs, vet vi med nokså stor sikkerhet at det gir et nytt og verdig liv for de tyngst belastede narkomane. Samtidig reduseres overdosedødsfallene betraktelig. Inntil Tor Erling Staff tok til orde for utdeling av heroin på apoteket i NRK P1's Dagsnytt atten sist mandag, har spørsmålet om statlig utdeling av heroin ikke vært diskutert som en mulighet i Norge. Det burde det ikke være noen grunn til når det både redder liv og gir mange et verdig liv.

Opprinnelig trykt i Klassekampen 1. august 2002
Copyright©Tom Nørbech, cand.polit (sosiologi) Gjengitt med tillatelse.