Cannabis! Narkotika! Ordet får helseministere til å skjelve, den eldre generasjon til å kikke mistenksomt rundt seg på gaten, og godtfolk ellers til å ta et godt tak i lommeboka. Med marihuana og hasjisj følger vold, ran og innbrudd - og den sikre undergang for brukerne.

Sjelden har en bløff vært mer vellykket. Opphavsmannen var Harry J. Anslinger (1893-1975), sjef for USAs føderale narkotikabyrå fra 1931 til 1962, og sjefsrådgiver for FNs narkotikabyrå fra 1948.Han sto også sentralt i "Single Convention", FNs avtale om kontroll av rusmidler.

Det var under forbudstiden i USA at Anslinger posisjonerte seg til direktørstillingen i narkotikabyrået, som deltok i arbeidet med å håndheve spritforbudet. Da dette ble opphevet i 1933, falt mange av kontorets oppgaver bort.

- I begynnelsen anstrengte ikke Anslinger seg særlig for å få med marihuana på listen over forbudte stoffer, sier John C. McWilliams, professor ved Pennsylvania State University, til dokumentarprogrammet "Kampen mot hampen", produsert av Dansk Radio 2. McWilliams har bl.a. skrevet boken "The Protectors" om Anslinger og hans byrå.

Reportasje fra Anslingers virksomhet	Slik kunne propagandaen bak cannabisforbudet se ut.

- Mellom 1935 og 36 gjorde han helomvending. Nå ble cannabis den store faren. Det lå praktiske årsaker bak snumanøvren. Han ville redde avdelingen fra nedleggelse.

Ifølge McWilliams brød ikke Anslinger seg om å legge frem fakta for sine påstander.
- Han brukte skremselshistorier, og satte i verk en voldsom hetskampanje for å underbygge påstanden om at marihuana bryter ned moralske hemninger. En stygg drapssak i Tampa, der en ung gutt ved navn Victor Licata drepte sine foreldre og tre søsken med øks, ble en fanesak. I ettertid vet vi at Licata riktignok røkte marihuana, men både han og andre i familien hadde en historie som psykiatriske pasienter. Det holdt Anslinger kjeft om, understreker McWilliams.

I 1937 holdt kongressen høringer om skadevirkningene av cannabisbruk, som følge av et forslag om å pålegge en avgift på hamp for å gjøre det ulønnsomt å dyrke planten. Forslaget ble ifølge McWilliams banket igjennom uten at det ble forelagt noen vitenskapelige rapporter overhodet.

I dag er Anslingers byrå gått inn i DEA, Drug Enforcement Administration. I 1939 fulgte Norge den amerikanske linjen, og nedla forbud mot å selge hasjisj og cannabis over disk på apotekene. Før den tid var stoffene i bruk som medisin, blant annet mot nerveproblemer, søvnløshet og muskelsmerter.

63 år etter kongressens vedtak kan det ennå ikke dokumenteres at cannabis er skadelig. Snarere tvert imot.

- Det første jeg oppdaget da jeg begynte min forskning om marihuana, var at bruken slett ikke er vanedannende, sier Lester Grinspoon, professor i medisin ved Harvard University i USA. Han regnes som en av verdens fremste eksperter på området.
- Det andre var at jeg som så mange andre verden over er blitt feilinformert om skadevirkningene, Ja, rett og slett hjernevasket. For cannabis er et av de minst giftige farmakologiske stoffene i verden. Det er direkte usant at cannabis har liten verdi som legemiddel, som det så ofte blir påstått fra offentlig hold. I så fall må det finnes tusenvis av mennesker over hele verden som får en forbløffende placeboeffekt, sier han.

Cannabis er viktig medisin for AIDS-pasienter, kreftrammede som behandles med cellegift, den hindrer utviklingen av øyesykdommen grønn stær og demper smerter og kramper ved enkelte revmatiske sykdommer og multippel sklerose, og lindrer astamanfall.

- Det er ikke dokumentert ett eneste dødsfall på grunn av bruk av marihuana. Men myndighetene er så bekymret for bruken av den som rusmiddel, at de overdriver skadevirkningene, sier Greenspoon til Dansk Radio 2.

Sosialoverlege i Københavns kommune (1997), Peter Ege, hevder i det samme programmet: - Cannabis har blitt brukt i årtusener. Ved bruk over tid er det ingen tvil om at alkohol kan være langt mer skadelig. Farmakologisk finnes det ingen stoffer i cannabis som tilsier at brukere får en avhengighet, at de må trappe opp dosene, eller går over til hardere stoffer.

Det anerkjente medisinske tidsskriftet The Lancet åpnet den 11. november 1995 en artikkel om bruk av cannabis slik: "Selv langvarig røyking av cannabis er ikke skadelig for helsen. Likevel er dette meget utbredte og hyppig anvendte stoffet forbudt nesten over alt".

I 1995 nedsatte Verdens Helseorganisasjon, WHO, en komite som skulle samle inn all tilgjengelig informasjon om helsevirkninger ved bruk av cannabis. Rapporten kom i sensurert form i 97. Sidene med sammenlikningene av cannabis, alkohol og tobakk var vekk.

I boken "Inn i Hampen" (Futurum Forlag, 2000) av Jan Bojer Vindheim, journalist, forfatter og medlem av bystyret i Trondheim for Miljøpartiet De Grønne, forklarer Vindheim sensuren på denne måten: "Resultatene var rett og slett ikke politisk akseptable fordi de dokumenterte at bruk av cannabis etter alt å dømme er mindre skadelig enn bruk av de aksepterte nytelsesmidlene alkohol og tobakk".

Vindheim skriver videre at da et sammendrag av det sensurerte kapittelet ble offentliggjort i tidsskriftet New Scientist i februar 1998, kommenterte Norges fremste rusmiddelekspert, overlege Hans Olav Fekjær, hjemlige forsøk på å avvise rapportens troverdighet slik: "Forskerne som står bak rapporten er verdens ledende innen alkohol og cannabisforskning. Det går ikke an å trekke deres moralske og vitenskapelige integritet i tvil. Hasjmisbruk fører med seg en risikofaktor. [...] men poenget er at alkohol og tobakk har en enda større risikofaktor".

Langt fra denne anslingerske ordlyden hentet fra en eldre dansk narkotikabrosjyre: "Hasjisjrusen bringer en betydelig villskap, og benyttes av gangstere i USA".

Men hvis cannabis har stor nytte som medisin, og er mindre farlig enn både alkohol og tobakk som nytelsesmiddel, hvorfor kjemper da politikere verden over så hardt mot planten? Svaret er gitt. USA fortsetter der Anslinger slapp. Hvem vil vel innrømme at de har tatt feil i over 60 år? Den forbudspolitiske kampen mot hampen opprettholdes for prestisjens skyld.

DEA klassifiserer cannabis som et farlig droge på linje med heroin og kokain. USA dikterer forbudspolitikken over nesten hele verden, slik de fikk WHO til å sensurere sin egen rapport.

Det sterkeste argument for forbudet er at hasjbruk leder til misbruk av sterke stoffer som heroin og amfetamin. Det foreligger ingen farmakologiske bevis for en slik sammenheng. Av praktiske erfaringer er Nederland det land i Europa som er lengst fremme. Selv om ikke cannabis er legalisert, har hasj og marihuana i tjue år vært solgt i coffe-shops med myndighetenes velsignelse. Filosofien bak er å holde unge brukere unna miljøene der hardere stoffer omsettes illegalt.

- Det er omtrent 25.000 misbrukere av harde stoffer i Nederland. Tallet har vært stabilt i ti år. Og gjennomsnittsalderen øker med et år hvert år. Altså er ikke mange nye brukere kommet til. Gjennom tilbudet med coffe-shops mener vi å ha lykkes med å hindre unge brukere å bli misbrukere av hardere stoffer, sier Bob Keizer, departementsjef i helseministeriet.

Forbudslinjen vanskeliggjør betenkelig nok også dyrking av hampeplanten til industrielle formål. For den er et lite naturens under - denne tvekjønnede planten. Av den lages rep, garn, hudpleieprodukter, papirmasse, byggematerialer, såpe, tekstiler og mye, mye annet. Henry Ford laget til og med en hel bil det i 1942. Karosseriet inneholdt hamp - motoren kunne sågar gå på hampefrøolje.

I Europa er bruk av cannabis tillatt i Spania, Italia, Portugal og Sveits. Danmark, Nederland, Frankrike og flere delstater i Tyskland praktiserer straffefritak, eller har liggende lovforslag om legalisering. I EU drøftes en innstilling om lovlig omsetning av cannabis i medlemslandene.

Utenom Europa praktiserer Australia straffefritak, New Zealand og Canada diskuterer legalisering. I mange av USAs delstater er cannabis (marihuana) avkriminalisert.

- Vi må bøye oss for det faktum at cannabis verken har medisinske eller sosiologiske skadevirkninger som forsvarer et forbud. At vi kriminaliserte bruken av cannabis var feil. Den feilen synes jeg vi skal rette opp igjen, har formannen i den danske regjeringens narkotikaråd, Preben Brandt, uttalt.

Artikkelen er ikke ment som forsvar av misbruk av hasj eller marihuana. All misbruk er negativt. Men bruk er ikke automatisk misbruk. Og når fakta klart beviser at bruk av cannabis er sunnere enn bruk av alkohol og tobakk, må det fortelles. Cannabishysteriet er politisk motivert; sannheten blir fortiet, forløyet og forvrengt.

Det bladet hvor denne artikkelen opprinnelig ble publisert, praktiserer en meget karakteristisk illustrering av alt innhold..

Det er sosialt akseptert å ta en drink eller to for å roe seg ned. Det burde være en selvfølge å kunne ta en joint til samme formål uten å bli forbryter. Det er på tide å avsløre en 63 år gammel bløff.