Arild Knutsen:

*Narkotikalovgivningen skaper et degraderende menneskesyn, 23. oktober 2003
*Narkotikapolitikken - aktiv hjelp framfor angrep, 8. juli 2003
*Et misforstått hasj-standpunkt, juni 2003
*Forsvar de narkomane! 28. mai 2003
*Narkotikalovgivningen bør såvisst revurderes, 8. juni 2000
*Legaliser hasj og marihuana i en prøveperiode på to år, 10. mai 2000

 

Narkotikalovgivningen skaper et degraderende menneskesyn
Diskusjonsinnlegg trykt i Dagsavisen 23. oktober 2003

Etter å ha lest i Dagsavisen at ni av ti er imot å avkriminalisere bruk og besittelse av narkotika, kaster politikerne seg i kjent stil på den populistiske bølgen og vender tommelen ned for lovforslaget fremmet av straffelovkommisjonen.

Knut Storberget (Ap) mener at rusavhengige lovbrytere må dømmes til behandling i stedet for straff. Det er en tragisk feiltakelse å tro at noen kan dømmes til rusfrihet, bak denne tankegangen ligger det tragiske faktum at problemet for myndighetene ikke er de menneskelige tragedier som ligger bak, og følger med et rusmisbruk, men at problemet tilhører myndighetene og at de derfor skal ordne opp på egne premisser. Den som klarer å komme seg ut av et misbruk, gjør det på sine egne premisser og da må samfunnet legge til rette for det. Lovforbudet signaliserer for andre hvordan man skal reagere på rusmisbruk.

Derfor kan vi lett gjenkjenne det samme reaksjonsmønster i rusmisbrukerens lokalmiljø. De blir møtt med sanksjoner og straff, mister kontakt med familien, mulighet for jobb og utdanning reduseres og man blir utstøtt i lokalmiljøet. For en som er i ferd med å utvikle et sykdomsmønster i bruken, medfører dette en ytterligere forverring av situasjonen og dermed ytterligere fare for et intenst og langvarig misbruk. Lovforbudet skaper et degraderende menneskesyn.

Avkriminalisering av bruk og besittelse behøver slett ikke bety mindre aktiv narkotikapolitikk, det betyr at man angriper problemet fra en annen vinkel og går bort fra den politikken som man nå etter mer enn tretti år kan se har vært uheldig.

Jan Arild Ellingsen (Frp) sier vi har nok utfordringer med å håndtere legale rusmidler, og at vi samtidig ser at skadevirkningene fra narkotika er så vesentlige at vi bør si nei takk til å liberalisere bruken av dette. At skadevirkningene av narkotika er så vesentlige, betyr jo at vi må endre narkotikapolitikken for å begrense skadene. Det er feil å påstå at avkriminalisering er en liberalisering. En liberalisering betyr restriksjonsfrihet, vi får derimot restriksjoner ved å avkriminalisere. Det er nettopp i dag at rusmidler, som for eksempel hasj, er i fritt salg, uten åpningstider og uten aldersgrenser.

Einar Holstad (KrF) påstår at det å liberalisere bruken av svake stoffer fører til at brukerne penses over på hardere stoffer. Det er jo nettopp lovverket som får svake stoffer til å bli introduksjon av sterkere stoffer. Brukerne må til et illegalt miljø for å få tak i de svake stoffene, og det er der man blir tilbudt sterke stoffer. Samtidig betyr det status og er mer inkluderende i miljøet å bruke disse stoffene.

SVs Inga Marte Thorkildsen imponerer ved å vedgå at narkotikaproblematikken er sammensatt og vanskelig og at hun mener at de tyngre misbrukerne ville fått det enklere om de var blitt håndtert i en sosialpolitisk sammenheng heller enn strafferettslig. Når hun da samtidig signaliserer at SV ville stemt mot straffelovkommisjonens forslag i dag, viser det at de populistiske hensyn veier tyngst. Til tross for det restriktive lovverket, har vi et høyt antall rusmisbrukere og høy rekruttering. Rusmisbruket ekskluderer misbrukeren fra det øvrige samfunnsliv i så høy grad at man havner i fattigdom uten bolig, mat og trygghet og må ty til prostitusjon og kriminalitet for å overleve, og for å få stoff. Enda det er slik, blir mange mennesker narkomane. Er ikke det rart?

Eller er det kanskje ikke det? Hva er alternativet? Gjensidig respekt og følelse av iboende verdighet?

Arild Knutsen
Narkotikapolitisk Forening
Til toppen av sida

---

Narkotikapolitikken - aktiv hjelp framfor angrep
Debattinnlegg i Drammens Tidende 8. juli 2003

Den tidligere narkomane Asle skrev i Drammens Tidende 20. juni et innlegg der han ut fra egne erfaringer gikk imot legalisering av hasj. Han skrev at hasjrøykingen hadde påført ham en personlighetsforvandling, tap av hukommelse og hasjpsykoser med depresjoner og paranoia. Videre skrev han at hasjrøykingen hadde vært hans inngangsport til sterkere stoffer og at han nå er til behandling på rehabiliteringssenterer Narconon i Danmark.

Jeg vil først få uttrykke min medfølelse for de lidelser Asle har gått gjennom, dette er en tragisk historie. Likevel føler jeg meg nødt til å påpeke min uenighet med Asles konklusjon.

Det er fra før kjent at hasjrøyking i ytterst få tilfelle medfører slike helsemessige virkninger som Asle viser til. Dette er faktisk en av grunnene til at jeg er imot kriminaliseringen av hasj og mot den kampen mot narkotika som nå føres, og som ikke har medført reduksjon i hverken bruken av narkotika eller de tragiske konsekvensene av den. Om det hadde vært lovlig å røyke hasj da Asle begynte, så tror jeg ikke hans bruk ville endt med slike konsekvenser. På grunn av lovverket måtte Asle oppsøke et miljø der andre illegale stoffer også omsettes for å kjøpe hasj og derfor ble terskelen for overgangen til sterkere stoffer så mye lavere enn den ellers ville vært.

Legalisering slår bena under dem som lever av dagens illegale omsetning og gir en signaleffekt til samfunnet som kan føre til mer heldige og konstruktive reaksjoner på hasjrøykingsproblematikken enn i dag. Det er svært uheldig at samfunnet gjennom lovverket forteller hasjrøykende ungdom at de er kriminelle, for det er de slett ikke.

Foreldrene, skolene, vennene og samfunnets representanter forøvrig møter problematikken med det som i kommunikasjonsteorien kalles angrepskommunikasjon. Denne kommunikasjonsformen består av bebreidelser, angrep, trusler og merkelappklistring.

Man overtar ansvaret på problematikken der den andre bør få eie sitt problem og man gir løsninger som den uheldige heller bør få komme fram til selv og helst under veiledning. En slik veiledende dialog oppnår man ved kommunikasjonsformen Aktiv lytting. Dette er en kommunikasjonsform som fungerer som døråpner for samarbeid på den uheldiges egne premisser; det er hjelp til selvhjelp. Man skal inspirere og veilede vedkommende til selv å komme fram til et slikt resonnement.

Arild Knutsen
tidligere narkoman
Til toppen av sida

---

Et misforstått hasjstandpunkt
Debattinnlegg i Drammens Tidende juni 2003

Nini Stoltenberg uttalte nylig at problemet med hasj først og fremst er kriminaliseringen av den fordi brukeren da har trådt over en grense, og at den grenseoverskridelsen fører til at veien for mange blir kortere til tyngre stoffer.

Tore Mortensen, tidligere skolesjeg i Nedre Eiker, skrev i denne spalte at han fant denne uttalelsen skremmende fordi han mener at en som er kommet ut av narkotikahelvetet først og fremst bør advare mot bruk av slike stoffer. Han argumenterte for denne kommentaren med å vise til at Nini Stoltenberg jo innrømmer indirekte at hasjbruk under enhver omstendighet gjør veien kort til tyngre stoffer.

Mortensens kommentarer er symptomatiske for de inngrodde tankemåter som rår i forbindelse med narkotikaproblematikken. De er også av symptomatisk karakter vedrørende stigmatiseringen av narkomane og tidligere narkomane.

Nini Stoltenberg er meget aktiv i kampen mot narkotika, hun er med i Narkotikapolitisk Forening og i tillegg reiser hun landet rundt og deltar på seminarer og holder foredrag for skoleklasser og andre. Selvfølgelig gjør hun dette av allmennpreventive grunner. Om hun skal ha noen positiv effekt av sin virksomhet så kan hun ikke falle i den samme fallgruven som politiet, lærere, foreldre og organisasjoner som Ungdom Mot Narkotika har gjort før henne. De har forvrengt sannheten og skapt myter om at hasj i seg selv fører til bruk av sterkere stoffer.

Hvem har ikke hørt den feilaktige myten om at hasjens virkning avtar og at man derfor må begynne med heroin etter en stund? Dette er bare et av mange grelle eksempler på misforstått skrekkpropaganda.

Denne skrekkpropagandaen virker mot sin hensikt. Hasj er nå så utbredt at de fleste direkte eller indirekte avslører vranglæren, og når man ikke kan stole på informasjonen om skadevirkninger og konsekvenser knyttet til bruk av hasj, da kan man heller ikke stole på informasjonen knyttet til de hardere stoffer.

Det er i de fleste tilfelle den fornedrelsen og fordømmelsen hasjrøykere blir møtt med som skaper grobunn for utviklingen til misbruk av hardere stoffer. Det ligger oftest store personlige tragedier til grunn for at noen beveger seg over normgrensen og forsøker forbudte rusmidler. De aller færreste som utvikler et altomfattende misbruk kan be om hjelp av foreldre, lærere, arbeidsgivere eller venner. Familien møter oftest problemet med forferdelse og skam og miljøet møter det med fordømmelse.

Signaleffekten av fornedrelsen og fordømmelsen er den samme som kriminaliseringen av hasjrøykingen gir. Man blir fortalt at man er en kriminell narkoman. Om du blir fortalt mange nok ganger hva du er, så skal jeg love deg at du blir det.

Nini Stoltenberg advarer mot bruk av rusmidler, men med perspektivene og nyansene i orden. Man må ikke snu hodet langt til siden for å se at lovforbudet og skrekkpropagandaen har vært totalt mislykket. Hennes ærlighet og nyanserte holdning til problematikken får mange til å se rødt og feiltolke det hele til en oppfordring til bruk av hasj. Det er så misforstått og trist som det kan bli.

Arild Knutsen
tidligere narkoman

Til toppen av sida

---

Forsvar de narkomane!
Debattinnlegg trykt i Dagbladet 28. mai 2003

NINI STOLTENBERG tok i Dagbladet 21. mai et kraftig oppgjør med norsk narkotikapolitikk.

Hun mente legalisering av hasj er første steget på veien til en bedre narkotikapolitikk og kritiserte alle regjeringer de siste 30 år for feighet.

Hun krevde legalisering av hasj og tok et minnet om den fornedrelsen og skammen hun ble utsatt for som narkoman.

Det er godt å se at Nini Stoltenberg til tross for hennes bakgrunn og familietilhørighet har selvtillit nok til å fremme disse meninger. Selvtilliten er det første som ryker ved etablering av et narkotikabruk.

De fleste vennene dine tar plutselig avstand fra deg om du bruker et illegalt stoff, de færreste undrer seg over hva som ligger til grunn for bruken.

Den generelle uvettige og ukritiske bruken av alkohol som russen blant annet er flinke til å illustrere har likevel de færreste innvendinger mot.

Familien møter oftest problemet med forferdelse og fordømmelse, foreldre skammer seg over at eget barn er "narkoman" om de avslører hasjrøyking.

Skrekkpropagandaen fra politiet, skolene og via pressen medfører mangel på perspektiv knyttet til problematikken og reaksjonene er deretter.

Å begynne med daglig cannabisrøyking i vårt samfunn er ofte ensbetydende med å protestere mot samfunnet og/eller foreldrene. Dessuten er det ofte ensbetydende med et rop om at noe er galt, noe som vedkommende ikke takler i nykter tilstand. Hasjmiljøene har dessuten en tiltrekkende kraft for ungdom eller andre som opplever seg på siden av samfunnet.

De føler seg lett inkludert i slike miljøer, og at de endelig oppnår tilhørighet. Derfor er lovverket og holdningene knyttet til bruken særlig uheldig, da dette er med på å stigmatisere brukerne, hvilket medfører at reaksjonene blir fordømmelse.

Illegal hasj er snarveien til sterkere stoffer på grunn av lovforbudet. Sprøytenarkomani medfører sterk hets fra samfunnet. De som har utviklet et sykdomsmønster i bruken og derfor burde fått hjelp, blir jaget vekk fra gatene fordi de er lite presentable for befolkningen og særlig næringslivet.

Forbipasserende ser demonstrativt ned på de berusede og de er uønsket i jobb, skole og alle de narkotikafrie miljøene som ikke vil dra nytte av situasjonen og forsøke å frelse dem.

Leger nekter dem behandling og de av samfunnets representanter som narkomane oftest må forholde seg til, altså politiet, er stadig på jakt etter dem og arresterer dem ved leilighet.

I sin iver etter å bekjempe narkotikafenomenet gjør de det de kan for å skremme deg fra å innta neste dose med hets, sverting og trusler.

Ved behandlingsinstitusjonene, for de få priviligerte, opplever de narkomane intenst kontrolltyranni, med innetider, blottlegging av sjela og fornedrende urinprøver under oppsyn. Dersom den narkomane sprekker, illustrerer "hjelperne" sitt syn på den sykes menneskeverd ved å skrive denne ut fra behandling, uansett fare for overdose eller mangel på bosted.

SOM NINI SA: Krigen mot narkotika er tapt. Angrepet bør nå strategisk rette seg mot de som bringer de narkomane ut i de tragiske situasjoner vi stadig er vitne til rundt om i landet. Vi må forsvare de narkomane, absurditeten er gått for langt!

Arild Knutsen
Tidligere narkoman
Til toppen av sida

---

Narkotikalovgivningen bør så visst revurderes.
Diskusjonsinnlegg trykt i Dagsavisen 8. juni 2000

På MOM-siden 31. mai hadde Anne Bleikli, leder av Ungdom Mot Narkotika, et innlegg der hun kritiserte min holdning til legalisering av hasj og marihuana (cannabis).

Det som falt Bleikli så tungt for brystet var et tidligere innlegg der jeg foreslo en slik legalisering for en prøveperiode på to år og kritiserte UMN for deres trangsynthet i forhold til problemet. Bleikli registrerte at jeg synes det er ufattelig at UMN påstår at legalisering tjener narkotikamafiaens interesser, men mente at jeg ikke hadde begrunnet dette synet. Jeg får prøve igjen, og håpe at hun da forstår hva jeg skriver.

Med dagens narkotikalovgivning er det mange penger å tjene på ulovlig salg av cannabis i Norge. Det er enkelt å bringe over grensene, fordi cannabis selges og brukes i kvanta på gramnivå. Selvfølgelig tyr mange kriminelle til slik omsetning, da det er mye penger å tjene på nettopp dette. Dersom hasj og marihuana blir legalisert og dyrket fram her i landet, vil dette slå beina unna de som fra før skor seg på dette markedet, det er innlysende. Kom ikke med noen påstand om at disse da heller begynner å smugle sterkere narkotiske stoffer, det markedet er allerede sprengt til randen, og innad ønskes ikke mer konkurranse.

Min mening i så henseende er at dersom det blir satset mer på forebyggende arbeid blant ungdom, da av noen med et mer nyansert og korrekt bilde av virkeligheten og forskjellen på de forskjellige rusmidler enn det Bleikli & Co har, i tillegg til økt satsing på metadonbehandling og sprøyterom, så vil markedet forhåpentlig slite hardere der også.

Holdningen til de narkomane blant folk flest er skuffende, Dersom en depressiv person ønsker å ta livet av seg, er det en selvfølge at denne skal ha rett til institusjonsplass, terapi og medisinering, men havner noen i uføret, er det deres egen feil; de kan skylde seg selv.

Bleikli kritiserte min påstand om at hasj er mindre skadelig enn både tobakk og alkohol. Det kan hun krangle med Verdens Helseorganisasjon om. Det er en forskningsrapport fra disse som er kommet fram til nettopp det.

UMN-lederen påsto videre at legalisering av cannabis betyr å gi opp kampen mot narkotika, og at det vil øke tilgjengeligheten. Personlig er jeg svært rystet over en slik påstand. Dersom en fører en krig og ser at en er i ferd med å tape og at en har store tapstall i egne rekker, må en ikke skyte vilt rundt seg, en må tenke taktikk. En må se om det finnes andre angrepsvinkler, en må ha selvinnsikt og en må kunne kalle en spade for en spade.

Dagens narkotikalovgivning funker ikke. Tapstallene taler sitt eget språk. Noe må gjøres! Det er et upopulært standpunkt å ønske legalisering av cannabis. Etter mitt syn er det på grunn av uvitenhet om emnet.

Jeg tror at dersom en ikke sidestiller cannabis med de sterke narkotiske stoffer, men tar det for den mildt rusende urten det er, dersom vi hjelper mennesker som har tatt uheldige valg i stedet for å dømme dem, da har vi den rette angrepsvinkelen på problemet. Først da har vi muligheten til å vinne.

Arild Knutsen
Til toppen av sida

---

Legaliser hasj og marihuana i en prøveperiode på to år
Diskusjonsinnlegg trykt i Dagsavisen 10. mai 2000

Etter det forferdelige slaget mellom demonstranter og politi i Oslo lørdag den 6. mai har media endelig satt søkelyset på debatten angående legalisering av hasj og marihuana. Uheldigvis har debatten fra deltakernes side befunnet seg på et lavmål. Uten noen slags formening om annen narkotikapolitikk generelt, har NORMAL (Norsk Organisasjon for Revurdering av Marihuana Lovgivningen) spesifikt talt sin sak om å få røyke hasj i fred uten å bli satt i fengsel for det.

På den andre siden har organisasjonen Ungdom Mot Narkotika tatt avstand fra enhver liberalisering av cannabis og hevdet at NORMAL, med sin kampsak, fungerer som nyttige idioter for den østeuropeiske mafiaen.

Denne ufattelige påstanden har jeg ennå ikke hørt eller sett noen argumenter mot. Personlig synes jeg det er en forferdelig tragedie at det sitter ungdom med så lite peiling på problemstillingen i Ungdom Mot Narkotika.

Denne organisasjonen har et så godt navn at det kun utifra det, er lett å få folk til å støtte dem både økonomisk og ideologisk. Dette særlig fordi en venter at de som driver en organisasjon med et slikt navn, vet hva de driver med og ønsker å handle for alles beste, ikke fordi de sitter der med en snever formening angående narkotikapolitikken.

Jeg har selv deltatt i møter med denne ungdommen og skal etter mine erfaringer hilse og si at denne gruppen er svært lite lydhør overfor de som mener noe annet enn dem. Å fortelle dem at en synes vi trenger en annen narkotikapolitikk enn den som drives i dag, er som å fortelle kvinnegruppen Ottar at man bør sende porno på NRK hver dag, uten sladd.

Du får ikke vettuge tilbakemeldinger, men du får dem forbannete og usaklige. De er fullstendig blottet for ydmykhet overfor den uhyre vanskelige og viktige problemstillingen. Å påstå at legaliseringstilhengerne er løpegutter for mafiaen er som å si at Erling Folkvord representerer kapitalmakta i Norge. Dersom cannabis blir legalisert her i landet, vil myndighetene kunne bestemme 100 prosent hvilke leverandører som skal brukes, eller du kan dyrke det selv. Dette vil fullstendig slå beina under de som skor seg på dette markedet i dag. Det positive ved legalisering av cannabis er at vi får kontroll over bruken av denne planten som allerede er kommet for å bli.

I tillegg til det vil vi kunne slippe å oppleve at noen gjør den generaltabben å sidestille bruk av cannabis og bruk av de sterkere stoffer som finnes på markedet. Cannabis er mindre skadelig enn både tobakk og alkohol. Derfor er det tragisk at ungdommen må oppsøke de illegale miljøene og støtte dem økonomisk for å få tak i det.

Det negative ved legalisering er at vi ennå ikke har prøvd det. Vi har derfor ingen erfaring med det. Situasjonen i Nederland, som slett ikke er avskrekkende, men dog heller ikke eksemplarisk, kan ikke sammenliknes med denne problemstillingen. I Nederland liberaliserte de samtidig med legalisering de sterke narkotiske stoffene, uten altfor mye satsing på forebygging og ettervern.

Det er på tide at vi alle kan skaffe oss litt erfaring på området. Cannabis bør derfor legaliseres for en prøveperiode på to år, for så å bli evaluert.

Dagens situasjon er absolutt utilfredsstillende, forsøket kan redde liv, tiden er inne!

Arild Knutsen