Stein Hoftvedt:

Den 15. november 1995 ble det lagt fram et selsomt problem i Stortingets spørretime. Det var Inga Kvalbukt fra Senterpartiet som spurte daværende sosialministerHill-Marta Solberg(A) om følgende:
"Hva er statsrådens vurdering av at Helsetilsynet har gitt tillatelse til et forskningsprosjekt hvor friske personer blir oppfordret til å røyke marihuana?"

Fru Solberg svarte at hensikten var å undersøke sammenhengen mellom lave doser THC (det viktigste aktive stoffet i hasj/marihuana) og psykomotoriske ferdigheter. Dette ville man finne ut ved å la 15 garantert sunne og personlighetstestede tidligere ikke-brukende personer røyke én sigarett tilsatt THC ved én anledning. Deretter skulle de 15 gjennomgå diverse simulatortester og så skulle man vite hvordan man skulle forholde seg til cannabis i trafikken (må vi tro).

Den videre diskusjonen mellom de to damene hører til høydepunktene i norsk narkopolitisk ordskifte, hvor fru Kvalbukt jamrer seg over signaleffekten til ungdommen og synes det får klare seg med at vi kjenner virkningen av alkohol. Hill-Marta forsvarer seg med at vi må "beskytte samfunnet mot alle de skadevirkninger som kan oppstå ved at personer under påvirkning av ulike typer stoff befinner seg bak rattet på en bil". Noe hun åpenbart må ha trodd at de 15 engangsrøykerne skulle hjelpe med.

Det er ikke så godt å vite hvem av damene som var lengst ute på jordet: den marihuana-paranoide SP-Inga eller Hill-Marta med sin tiltro til et av cannabisforskningens muligens dårligst gjennomtenkte eksperimenter.

Likevel: den interessante delen av Inga Kvalbukts resonnement er: holder det ikke at vi kjenner alkoholens virkninger? Underforstått: rus er rus, og "narkotikarus" må da i det minste være like ille som alkohol!

Denne tankegangen får fram kjernen i norsk tenkemåte, ikke bare hva angår "narkotika"politikk generelt, men - selvsagt - også i "narkotikatrafikkpolitikken".

RUS ER RUS?
La oss se på noen av de rusmidlene som kan være et problem i trafikken:

Alkohol: er et bedøvende/"søvnbringende" ("narkotisk") rusmiddel. Den populære og ettertraktede virkningen er at den "løsner på hemningene", et utpreget "partydop". De færreste tenker over at virkningen oppnås ved at høyere tankevirksomhet rett og slett bedøves og man står igjen med et individ med svekket evne til å forstå konsekvenser, moral og andre "hemninger" som voksne mennesker trenger for å fungere i forhold til sine medmennesker og samfunnet. Dette - sammen med den fysiske bedøvelsens ødeleggende virkning på reaksjons- og koordineringsevne - gir en sjåfør som tror seg i stand til å mestre alle situasjoner, som kjører uten å kunne tenke over konsekvensene av hva som kan skje med seg selv eller andre, og som er notorisk ute av stand til å klare seg ut av farlige situasjoner han kommer opp i eller skaper. Det er ikke uten grunn at alkoholrusede personer er sterkt overrepresentert i trafikkulykker. Og det er ikke urimelig at alkohol i trafikken blir forsøkt redusert. Andre må tenke for de som har satt selv ute av stand til slikt.

Et interessant tendens viste seg forøvrig ved nedsettelse av alkoholgrensen i Danmark: det viste seg at det inntraff flere ulykker enn tidligere. En mulig forklaring - som nok ikke har vært i tankene til de avholdsfanatikere som gjerne utformer politikken på området - er at titusenvis av sjåfører med alkoholproblemer er ute i trafikken hver dag. For de hardest rammede av disse vil totalavhold føre til abstinenser, som nok vil være atskillig mer trafikkfarlige enn en dempende "kjørepils".

Heroin (opiater): er det andre "narkotiske" rusmidlet som er i bruk, og virkningene er mye de samme som for alkohol, bortsett fra at den påvirkede oftest er mye mindre utagerende. En heroinruset sjåfør er formodentlig like farlig i trafikken som en alkoholpåvirket. Heroin er et mindre problem rett og slett fordi brukergruppen er langt mindre, men også fordi heroinavhengige er en langt mer sosialt marginalisert gruppe hvor langt færre er bilførere i det hele tatt.

Amfetaminrusa sjåfører bør man ligge langt unna!

Amfetamin er i motsetning til de narkotiske stoffene alkohol og heroin et søvn- og tretthetshindrende middel. Amfetaminpåvirkede sjåfører kan kjøre trygt nok rent teknisk, men føler seg ofte så ovapå at de tar altfor mange sjanser. Direkte farlige blir de imidlertid i første rekke når rusperioden har vart for lenge (ofte flere døgn i strekk). Da kan det oppstå korte perioder av spontaninnsovning, noe som forståelig nok er livsfarlig. Også i dagene etter rusperiodene vil en slik bilist være svært trøtt og lite funksjonsdyktig.

LSD og andre sterkt hallusinogene stoffer vil ofte gjøre en person effektivt ute av stand til å kjøre bil i det hele tatt - om lysten overhodet er til stede. Slik kjøring er antakeligvis et knapt registrerbart fenomen.

Psykofarmaka og i utgangspunktet lovlige stoffer har nokså forskjellig virkning. Farligst i trafikken er antakeligvis at mange av dem er sterkt desorienterende og tildels psykisk bedøvende. Den lovlige bruken skjer i den antakelig største gruppen av "rusede" sjåfører vi overhodet har. I tillegg er noen midler, f.eks. innsovningspillen Rohypnol, svært mye brukt i tyngre rusmiddelbrukende miljøer.

En av haukene i jakten på rus-sjåfører, Jørg Mørland, mener at "når det gjelder legemidler som brukes i terapeurisk virksomhet bør det være en viss romslighet" (Dagbladet 6/12-00). Det saklige grunnlaget for dette kan være tynt. Forfatteren av denne artikkelen er formodentlig ikke den eneste som har funnet det problematisk nok å være kollektivtrafikant under påvirkning av f.eks. Rohypnol.

Uansett: alle de nevnte stoffer og rusmidler er trafikkfarlige, og det i større grad jo hardere og mer preget av aggressiv kjøring trafikkmiljøet er. Skiller hasj og marihuana seg fra disse stoffene?

 

Ikke (nødvendigvis) så farlig...

CANNABIS
Det har vært gjennomført en ganske lang rekke undersøkelser:

1983: US National Highway Transportation Safety Administration (heretter NHTSA), fant ved hjelp av simulatorforsøk at den eneste statistisk signifikante effekten av marihuanapåvirkning var at slike sjåfører gjerne kjørte noe langsommere enn andre.

1992: en ny og større NHTSA-studie viste at marihuanapåvirkning sjelden ble funnet i forbindelse med ulykker annet enn i kombinasjon med alkohol, og at sjåfører som kun var påvirket av marihuana relativt sjeldnere enn rusfrie sjåfører hadde ansvar for trafikkulykker. Ingenting tydet på at cannabis i seg selv var en årsak til fatale ulykker. Resultatene av denne undersøkelsen ble holdt skjult i 6 år!

1993: en amerikansk studie gjennomført i Nederland konkluderer med at negative virkninger av THC på faktisk kjøring er relativt små.

1998: En stor australsk studie kom etter analyse av blodprøver etter 2500 ulykker fram til at sjåfører med THC i blodet hadde mindre tendens til å forårsake ulykker enn sjåfører som ikke var påvirket av noe som helst.

1999: Undersøkelse gjennomført ved universitetet i Toronto fant at moderate marihuanabrukere kjørte med mer konstant fart og gjennomførte færre forbikjøringer.

2000: en britisk undersøkelse publisert i fjor og gjennomført av Transport Research Laboratory, konkluderte blant annet med at cannabispåvirkede sjåfører kjørte forsiktigere og at risikoen for ulykker dermed ble mindre. I dette tilfellet ble det brukt erfarne marihuanarøykere. En samtidig referert vurdering fra The Australian Drug Foundation konkluderte med at cannabis er det eneste rusmiddel som nedsetter faren for trafikkulykker (ref. bl.a. i VG 14/8-00)

Hvordan kan det være slik? Er det likevel ikke slik at "rus er rus"?

HVA SLAGS RUS GIR CANNABIS?
Cannabis (hasj/marihuana) gir en rus som sammenliknet med andre rusmidler må sies å være mild. En sterkere eller forandret sanseoppfatning, som likevel er "mild bris" i forhold til f.eks. hallusinogene stoffer som LSD. En noe treigere reaksjonsevne, som likevel er blåbær i forhold til den alkoholiserte raving. Men framfor alt: inntrykk fra omverdenen kan nok oppfattes som sterkere enn ellers, men de oppfattes og fører til justeringer av individets handlinger. Den steine sjåfør er antakelig ikke først over lyskrysset, men dette er fordi vedkommende forstår at dette vil være en noe uklok øvelse. I det hele tatt: en rusform hvor man er i stand til å kompensere for eventuelle svekkelser ved å kjøre forsiktig. Med resultater som går tydelig fram i de undersøkelsene som er referert ovenfor.

Men hvor er det blitt av den undersøkelsen som ble diskutert i Stortinget i 1995? Den kommer nok, men vil ikke "bevise" noe som ikke allerede er godt kjent: førstegangsbruk av marihuana kan være en svært desorienterende opplevelse. Det er en rusform man gradvis må lære seg å kontrollere. Testpersonene gjorde det antakelig dårlig i simulatorer og ville klart seg enda dårligere i faktisk kjøring. I virkelighetens verden vil noviser av denne typen knapt nok være villige til å kjøre bil om de fikk betalt for det, og noe problem ute i trafikken er de ikke.

HVA ER DA PROBLEMET?
Det "tas" nå nesten like mange sjåfører ruset på "narkotika" (definert som ulovlige rusmidler) som alkoholpåvirkede sådanne. Dette i seg selv krever noe forklaring, det er nemlig ikke slik at gruppene det er snakk om er like store utenfor trafikken. Snarere bedriver politiet en intens jakt på "gamle kjenninger", samtidig som sjåfører observeres nøyere i jakt etter ikke-alkoholisk rus enn tidligere. At "blandingsmisbrukere" er en svært hyppig undersøkt gruppe, vises av det faktum at det i hver positiv prøve av "narkosjåfører" gjøres 2,6 funn. Hver av disse sjåførene er altså påvirket av 2 til 3 ulike stoffer! Det sier seg selv at i selskap med f.eks. amfetamin og Rohypnol vil ikke en rev ha særlig sjans til å resultere i en forsiktig og ulykkesdempende kjørestil.

Om du ikke synes du har andre grunner til å være forsiktig: cannabis er fremdeles ulovlig!

Er det da noen grunn til å reagere mot de som kun er påvirket av cannabis? Nei - hvorfor det?

Myndighetene ser noe annerledes på dette: hasj er "narkotika" og i seg selv forbudt. Som Mørland, overlege ved Statens rettstoksikologiske institutt så treffende sier det: "For narkotiske stoffer er det i Norge uansett en nullgrense i legemiddelloven" (Dagbladet 6/12-00). Så da er det rettferdiggjort å straffe alle sjåfører som blir påtruffet i "ruset" tilstand, selv om "rusen" ikke er påviselig på annen måte enn ved kjemisk testing? Verre enn som så: for hasj er det åpenbart rettferdiggjort å reagere selv om vedkommende har vært påvirket en eller annen gang de siste par ukene! I motsetning til de øvrige rusmidlene, kan THC spores lang tid etter inntak og nesten like lenge etter at rusvirkningen har forsvunnet. Dette er i seg selv en grunn til at antallet THCfunn vil være langt større enn det faktisk "hasj-kjøring" burde føre til.

Så det største problemet er hvordan totalavholdsfolk - som sitter tett i trafikksikkerhetssammenhenger - bruker muligheten til å teste bilister til å drive heksejakt på hasjrøykere med trafikksikkerhet som unnskyldning og et stort antall dødsulykker i trafikken som tankelammende "moralsk" bakteppe.

MEN LIKEVEL...
...som de fleste hasjrøykere vet: noen ganger kan det bli for mye. De første gangene en røyker er det alltid "for mye". De første gangene en kjører bil er det "for mye". Uansett hva statistikken sier: det er lov å bruke hodet!

Hva skal en gjøre om en "blir tatt"? Passiv røyking er et velkjent problem! Hvis en ikke har andre rusmidler innabords, kan en med god samvittighet overlate til rettsvesenet å påvise at en faktisk har vært ute av stand til å kjøre. Det er ikke hasjrøykerne som ivrer for cannabisjakt i trafikken, men de samme forblindede individer som har utformet norsk cannabislovgivning i det store og hele.

Hva kan trafikkpolitiet gjøre - de gjennomfører jo ellers et helt nødvendig og nyttig arbeid? Hvorfor ikke en objektiv prøve av balanse- og koordineringsevne på stedet? Dette er langt billigere enn kjemiske tester, og har vært prøvd både i Storbritannia og USA. Det finnes både øvelser og apparatur som kan brukes, og slike vil avsløre både medikamentbruk, tretthet/utmattelse (som er den vanligste grunnen til ulykker) og de - antakelig uhyre få - som ikke har hatt vett til å holde seg på sofaen etter å ha røyka ei diger bønne nepal for første gang på 10 år (eller for første gang i det hele tatt).

Cannabisbrukere bør ivareta andres og egen sikkerhet i trafikken ved å la bilen stå om de er for trøtte til å kjøre eller føler seg lite kompetente etter for mye røyking på én gang.

Men den "kjemiske jakten" på cannabissjåfører bør opphøre. Den er et uverdig og ubegrunnet misbruk av trafikksikkerhetsargumenter til å drive gjennom en politikk som også på alle andre områder har vist seg å være hensiktsløs eller direkte skadelig.

---

NB! Denne artikkelen har ført til atskillige diskusjoner. Ettersom den nå engang foreligger på trykk, vil jeg helst ikke gjøre forandringer i teksten, men vil legge til følgende: det frarådes å kjøre bil i cannabispåvirket tilstand. Det er ikke alltid like greit å vurdere hva slags form en sjøl er i, og en bil er et livsfarlig redskap. Artikkelen ble primært skrevet som en kommentar til en sterk tendens hos myndighetene til å prioritere håndhevelse av cannabisforbudet generelt framfor trafikksikkerhet, ikke som en bruksanvisning i bilkjøring i skev tilstand. Selv om atskillige undersøkelser sterkt antyder at erfarne hasjrøykere ikke er utpreget trafikkfarlige, skal ikke dette brukes som unnskyldning for oppførsel som kan sette andres liv og helse i fare. Har du røyka og må bruke bil hjem, så vent i alle fall i det lengste med å sette deg bak rattet - og kjør aldri om du føler deg omtåket eller ustø. Handle som om du hadde drukket alkohol - for sikkerhets skyld!

Denne artikkelen ble først publisert i cannabisbladet På Høy Tid nr 1 2001. Tilføyelsen på slutten ble lagt ut her i august 2003.