Ansvar? Jeg?
(Refusert lederartikkel til cannabisbladet På Høy Tid 1/2002)

At frihet er bra og at vi vil velge sjøl er akkurat hva vi vil høre. Fyr opp og hipp hurra! Men noe gnager. Er det virkelig så lett, finnes det ikke ei sky i sikte annet enn den som duver over jointen?

På Høy Tid gis ut fordi det er på høy tid at cannabis legaliseres. Ikke at vi bare kritiserer forbudspolitikken og - enda morsommere - forbudspolitikerne. Vi er frekke nok til å fortelle litt om hvorfor vi mener cannabis ikke bare er "mindre skadelig" enn andre rusmidler, men at en rev rett og slett kan være bra. Vi slipper til entusiastene, de som konsentrerer seg om å få mest mulig nytelse eller innsikt ut av cannabis'en. Og de som gjør gartnere av seg eller på annet vis vier seg til saken.

Så nå skal vi se litt på dette med ansvar. Dårlig ord? Hva med hensyn til andre eller, om dette blir for mye i et trekk, hensyn til seg selv.

Hasj er ikke for barn
Det er et argument det er umulig å komme utenom når en er ute og misjonerer for at hasj hører den voksne verden til: Det ble da folk av meg også! Den som vil beholde sine venner, bør i slike tilfeller finne noe annet å snakke om. Det er nemlig hevet over enhver tvil at de fleste som fyrer sin første rev som fjortiser eller deromkring blir bra mennesker og ikke minusvarianter her i verden.

Men folk er forskjellige. Og folk takler dette med å bli voksne veldig forskjellig. Og det er ikke noe rart. Vi stiller med ulik ballast, forskjellige erfaringer. Forskjellige foreldre. Og alle skal vi gjennom den samme fordømte og lange prosessen: lære å klare oss selv, lære å forholde oss til andre mennesker og helt nye problemer uten noen vi kan løpe til for å få hjelp - i alle fall ikke hele tiden. Det går an å lure seg unna. Dét straffer seg senere. Det går an å lure seg unna ved hjelp av hasj. Ikke? Joda, det går an, og du gjør det slik: hver gang det dukker opp et problem tøfler du avgårde til kameratene i nabogården og fyrer en rev. Har du ikke noe å røyke på selv, er det sikkert noen andre som har. La tida gå. Tilpass deg dårlige skoleresultater. Dét får du hvis lekser er et av problemene du rømmer fra. Tilpass deg på det ene området etter det andre. Forsvar tilpasningen med å angripe alle de kjipe typene som ikke skjønner ditt behov for å kule'n. År etter år. Skrekkelig måte å si det på, men ingen trenger fortelle at dette aldri skjer.

Det trengs litt selvdisiplin og selvinnsikt for å kunne håndtere rusmidler. Barn har det ikke, og ikke alle voksne heller. Ungdom er i faresonen, på vei ut i verden men fremdeles uten å ha lært så veldig mye.

Vi skal ikke gå inn på den kinkige diskusjonen om "aldersgrense". Alle blir ikke voksne ved samme alder. Men barn skal ikke ha rusmidler, og ungdom skal være veldig forsiktige.

Men hvem skal passe på dette? Hvem har ansvaret? Det er det vi voksne som har. Noen av dette bladets lesere er utvilsomt i hasjdistribusjonsbransjen. Hold dere for gode til å selge hasj til slike dere innerst inne synes er for unge. Hold litt kontroll.

Men den viktigste gruppen er foreldrene. Ta ikke den lette utveien. Det nytter ikke å skremme unger og ungdom fra rusmidler ved å fortelle dem skrekkhistorier om at man dør av det eller noe slikt. Det er bare én ting som nytter: sannheten. Og sannheten er at hasj kan være et givende rusmiddel uten altfor store skadevirkninger. Men som alle andre rusmidler er det noe voksne driver med. Og ikke alle voksne heller. Det er som bilkjøring og forretningskontrakter og ekteskap. Enkelte ting her i livet må man vente med.

Og et lite tillegg til ære for røykende foreldre: ikke tro at unger ikke merker hva som skjer. Ikke lær dem å lure seg unna ved å gjøre det selv. Ikke lær dem å juge ved å juge for dem. Ikke lær dem alle disse snarveiene de ikke har det minste bruk for om de ikke skal bli kjeltringer og svindlere. Litt komplisert blir det ved at hasj er forbudt. Det ville jo ikke være særlig sjarm ved at poden forteller i barnehagen at mamma og pappa røyker hasj. Så det er ingen vei utenom: en får røyke i situasjoner som ikke tvinger en til å juge. Eller la være å røyke. Ungene er viktigere enn rever. Men nå er vi over på neste punkt:

Røyk når det passer
Noen synes det alltid passer. Det gjør det ikke.
For en selv: Det finnes en myte om at hasj er vanedannende. Og det finnes en annen myte om at hasj ikke er vanedannende. Er det i det hele tatt noen hasjrøykere som ikke i alle fall i perioder har røyka og røyka og røyka uten tanke på at de oppfører seg omtrent like lurt som tobakksavhengige? Det er ikke det at det ikke går an å slutte. Men det er merkelig nok ikke passende å slutte før det er slutt på hasjen. Og hva fikk man ut av det? Ofte temmelig lite. Ofte går resultatet i minus. Vi skal ikke presse på noen en bestemt oppfatning av akkurat hvilke situasjoner eller hva slags humør som "passer best" for en rev. Hver enkelt får finne ut dét. Men alle vil før eller seinere finne ut at det ikke er nok at det finnes en bit å kna. Ikke misbruk hasj. Det er bare kjedelig. Du kaster bort tid (og penger) du helt sikkert kunne brukt bedre. Ta hensyn til deg selv og ansvar for deg selv.
For andre: Ikke alle liker at det blir røyka hasj i nærheten. Ikke alle tåler røyk i lokalet heller. Hvis vi blir så fredelige og snille av å røyke som vi liker å skryte av, tar vi selvfølgelig hensyn til slikt. Og vi respekterer sånne som ikke har noe imot røyking, men som ikke vil delta selv. Hvis vi på død og liv skal fortelle andre hvor bra hasj er, får vi gjøre det i situasjoner hvor vi ikke samtidig forsøker å få folk til å teste påstandene på stedet. Sosialt press er sterke greier, og det er dårlig folkeskikk å utnytte dette til å få medmennesker til å bryte med beslutninger de har tatt om sin livsførsel. Det virker kanskje litt moraliserende, men det er sant: ha respekt for andre om du vil bli respektert selv.

Og så var det denne bilkjøringen
I forrige nummer av På Høy Tid (nr 1 2001) kunne du lese om at cannabisbrukere ikke utmerker seg ved å være farligere i trafikken enn andre. Dette er farlig kunnskap. Alle vet at noen ganger skal bilen stå, så ikke bruk slike opplysninger som unnskyldning til å kjøre bil når du føler på deg at du ikke har full kontroll. En bil er en farlig gjenstand både for deg selv og andre. Det samme er mange andre maskiner.

Voksent, ansvarlig bruk
Når vi krever legalisering av cannabis krever vi først og fremst retten til voksent, ansvarlig bruk. Og kan vi ikke stå for dette, er det ikke så veldig sannsynlig at legalisering blir vedtatt noen steder med det første i det hele tatt. Frihet er naturlig - ansvar er noe som må læres.

(Denne artikkelen ble opprinnelig foreslått som "lederartikkel" til cannabisbladet På Høy Tid 1 2002. Redaksjonen fant imidlertid - muligens med rette - at dette nummeret var moralsk nok som det var. Også notisen nedenfor ble levert til dette nummeret, mer bestemt til den humoristiske serien av smånotiser Revestreker, men her må grunnen til refusjonen ha vært en annen.)

Vulgært angrep mot jointen!

En ung dame som leser vårt blad tipset oss for en stund siden om at vi burde lese Alle Menn. Hun visste om vårt velkjente kultiverte nivå, og skjønte nok at vi ikke ville finne på noe slikt av oss selv. Så vi kjøpte Alle Menn nr 3-2001, og etter å ha bladd gjennom minst 100 sider vi ikke skal fortelle mer om, kom vi til en utmerket artikkel kalt Kampen mot hampen: Tidenes bløff! Artikkelforfatteren, Morten Løken Kværnstrøm, er fra nå av vår venn! For artikkelen er utmerket og tyder på førsteklasses forarbeid. Cannabisforbudet avsløres stykke for stykke. Men det var altså dette med presentasjonen: legalisering har nå definitivt beveget seg utover de akademiske sirkler og de finere motkulturelles lag!
Men vi synes det er vulgært at de mer enn lettkledde damene som er strødd utover i artikkelen så vidt vi kan se røyker Prince og ikke skikkelig joint! Vi skal tydeligvis ikke bli spart for noe somhelst lenger!

Les den omtalte artikkelen av Morten Løken Kværnstrøm her

Til toppen av sida