Cannabis i japansk historie og religion

EN URGAMMEL TRADISJON
Som mange andre land kan Japan vise til en urgammel cannabistradisjon. Innenfor Jomon-kulturen (fra 10.000 F.Kr.) ble keramikken pyntet med border laget ved å presse hampetråd inn i den våte leiren (forøvrig noe man også kjenner fra Taiwan på omtrent samme tid). Cannabis var fremste kilde for fiber til tråd, tau og klær i Øst-Asia.

Men det er først mye seinere vi finner avbildninger og historier som kan si oss mer om hvordan cannabiskulturen utviklet seg på et mer avansert nivå. Da var f.eks. papir laget med hampfiller som basis utviklet i Kina, og man tror at våtrisdyrking og cannabisdyrking etter kinesisk oppskrift kom til Japan omlag tre århundrer før vår tidsregning.

Produksjon av papir på basis av cannabis kom til Japan med koreanske prester og munker omlag år 610, sammen med buddhisme og kinesiske skrifttegn. Også forut for dette hadde det vært mye kontakt mellom Kina, Korea og Japan, og det faktum at det bare de første femti årene etter introduksjonen av papir ble laget ikke mindre enn 80 ulike papirtyper antyder at det allerede på forhånd må ha eksistert en betydelig tradisjon. Og et omlag 1500 år

Tørking. Japansk cannabishamp ble av mange regnet som verdens beste, men krevde mye arbeid.

gammelt hulemaleri fra Kyushu - et av Japans aller tidligste bevarte kunstverker - viser hva man mener er avbildning av fremmede sjøfolk med hester. Og umiskjennelige cannabisblad formet inn i solsymboler.

Også den medisinske bruken av cannabis var kjent, som den allerede tidligere var i Kina. Og da japanerne i føydaltiden lærte seg å bruke penger, laget de pengestykker med hull i midten og holdt dem sammen med hampetråd - de mest pålitelige fibre de kjente til..

Cannabis var etablert i Japan, både som nyttevekst og som symbol. Vi finner denne dobbelte rollen helt opp til vår tid, og selv om den praktiske anvendelsen i dag er forbudt, lever cannabis videre i tradisjon og ritualer.


Seremoni med cannabisplanter, Gunma prefektur ca 1990.		...og til slutt skulle litt også ofres til gudene.

Vi kjenner japansk historie først og fremst gjennom overklassens beretninger. Bøndenes slit var ikke noe interessant tema. Men vi vet at cannabisproduksjon som alt annet jordbruk og håndverk i Japan var høyst arbeidsintensivt. Til gjengjeld ble det gjennom århundrene laget hampprodukter av høy kvalitet og til en mengde ulike formål. Helt fram til 16. århundre var hamp hovedkilde til tekstiler. Først med økt urbanisering og nye produksjonsmetoder fikk bomull etterhvert overtaket. Likevel beholdt hampen en stor plass for de som krevde funksjonelle og varige klær - hos de som arbeidet ute. Og selvsagt til mer spesielle og eksklusive formål.


Moderne hampfelt, Gunma prefektur	Kiseru-pipe fra Kyoto ca 1780. Opprinnelig ksher på Khmer. Både pipemodellen og muligens nye potente plantevarianter til røyking kom fra Cambodia. Det lille pipehodet egner seg ypperlig til røyking av ren cannabis.

CANNABIS I SHINTO
Innenfor den særskilte japanske Shintoreligionen hadde og har cannabis en solid plass. I Shinto er den urgamle "gudenes vei" uttrykk for respekt for kami, naturens gudeliknende ånd. I Shinto søker menneskene mot renhet og ansvar helt inn i dagliglivet. I Shintos skapelsesberetning oppsto de japanske øyene fra vulkaner og varme kilder, og ble befolket av etterkommerne etter gudeliknende vesener. Renhet og fruktbarhet var sentrale begreper helt fra begynnelsen, og cannabis var et viktig symbol for begge deler.

Ur-paret som skapte de japanske øyene skapte Amaterasu Omi Kami - Solgudinnen. Hun tilbes fremdeles på et av Japans helligste steder, Ise Jinja. Seremoniene til hennes ære kalles Taima - cannabis, og utføres fem ganger hvert år. Cannabis, salt og ris inngår i alle ritualer på stedet, og går også igjen i mange offerseremonier i Shinto. Da keiser Akihito steg opp på tronen i 1989, var det etter seremoniell planting av ris og cannabis, og iført klær av hamp. Slik alle keisere før ham hadde gjort.

Cannabis holdt ondskapen borte. Reisende ble beskyttet av Sahe no Kami - falliske beskyttelsesguddommeligheter utformet i stein som var plassert langs veiene og spesielt ved veiskiller. Ved disse ofret de reisende ris og cannabisblader. Ved mange ritualer ble det anvendt en gohei - en stokk med ubehandlede cannabisfibre i den ene enden - og ved inngangen til blant annet restauranter hang et gardin av hamp, noren, i hodehøyde. Begge deler for å holde onde ånder vekk. Og ved "alle-sjelers-festen" i juli, da forfedrenes ånder fikk komme tilbake for å besøke sine levende slektninger, ble åndene lokket fram med brennende cannabisblad og røkelse.

Ved inngåelse av ekteskap var et ufarget hampeklede en helt vesentlig del av brudens eiendeler. Kvinnen skulle - som hampekledet - farges slik ektemannen ville det. Ikke utpreget politisk korrekt etter vår tids mål, men dengang et viktig sammenholdende symbol. Også cannabisfrø var viktig ved brylluper, som symboler på fruktbarhet.

FIBER OG RUS
I våre dager er det ikke uvanlig at det skilles ganske strengt mellom "hamp", cannabis dyrket for fiber eller olje, og "marihuana" som dyrkes som råvare for et velkjent rusmiddel. I Japan finner man ikke denne strenge atskillelsen, verken i symbolsk bruk eller i praktisk dyrking. Dét er det heller ingen stor grunn til: det er ingen sammenheng mellom god fiberkvalitet og lavt innhold av de psykoaktive stoffene, først og fremst THC, i cannabis. Snarere er godt oljeholdige planter mer motstandsdyktige mot insekter og sykdommer. Mye kan tyde på at fiber, olje, medisin og rusmiddel kan ha vært praktisk utnyttelse av ulike deler av de samme plantene. Et særskilt behov for "rusfri" cannabis er egentlig et moderne påfunn. Da USA ble avskåret fra råstoffkildene til kvalitetshamp under 2. verdenskrig - nettopp på grunn av japanernes okkupasjon av disse - var "marihuana" allerede forbudt i USA og omspunnet av voldsomme myter og fordommer. Det var ikke nok at cannabis naturlig blir mer THC-fattig jo lengre nord den er akklimatisert: nærmest THC-fri cannabis ble avlet fram, man kunne jo ikke ha "narkotika" voksende på hver en åker bortover. Dét hadde man imidlertid lenge et par steder i Japan, blant annet ved Nagano der "fjellhamp" - også berømt for sin fiberkvalitet - lenge var ettertraktet blant tilreisende (og sikkert noen fastboende) fordi den var viltvoksende og dermed gratis. Og ganske så røykbar.

Da cannabis ble forbudt i Japan i 1948, skjedde det ved påbud fra general McArthurs okkupasjonsregime (amfetamin, som fremdeles var lovlig i USA, ble derimot ikke forbudt). Forbudet ble beholdt også etter Japans uavhengighet fra 1952, men ingen tok det særlig alvorlig før under Vietnamkrigen. De første arrestasjonene kom 20 år etter forbudet, og siden da har Japan hørt til de landene hvor cannabisforbudet har vært hardest praktisert. I Japan som i mange andre land arbeider grupper og enkeltpersoner for å øke kunnskapen om fordelene ved å bruke cannabishamp. Og for å legalisere cannabis som rusmiddel.


KYUDO: Strengen til den kraftige japanske langbuen skulle lages i hamp	SUMO: Den høyest rangerte sumobryter foretar en rituell rensing av dôyoen med et tykt hamptau rundt livet	En ninja-historie som ofte ble fortalt til de unge, er at man skal plante en cannabis-plante. Hver dag skal man hoppe over planten. Ikke rare bragden til å begynne med, men cannabis vokser raskt, og hver dag krever mer trening for å komme over.

(Denne artikkelen ble først publisert i cannabisbladet På Høy Tid nr 1 2001. Svært mye av opplysningene er hentet fra nettsida TAIMA Dette er en av de mest smakfulle blant alle verdens cannabissider, og selv om den ikke alltid er like godt oppdatert, er den vel verdt et besøk.)