 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
Stein Hoftvedt:
FORUROLIGENDE fra Ambjørnsen
Til daglig lar vi oss gjerne berolige av at vi er vanlige, mer eller mindre etablerte mennesker som har vårt på det trygge. Denne følelsen blir ikke minst holdt vedlike ved at de som ikke er som oss, de gale eller utstøtte eller totalt mislykkede, ja, de er andre steder. De er på galehus eller de står på "Plata" eller de sitter rundt omkring og tygger piller. De er ikke som oss, og ikke hos oss. De er et annet sted, bak en grense, innenfor eller utenfor et gjerde. Det må jo være stor forskjell på oss og dem, ikke sant? Ingvar Ambjørnsen har i sitt forfatterskap beskrevet atskillig av det som skjer på den andre siden av denne ofte usynlige men alltid ganske så virkelige grensen. I sin siste bok, novellesamlingen "Delvis til stede", har han plassert seg så og si på selve grensa. For det er kanskje ikke slik at noen hører hjemme her og noen der. Det går en trafikk fra de såkalt normales verden og til de utstøttes eller svært rares, og også den andre veien.
Så hva er det egentlig som kan få en kontorfunksjonær til å spontankonvertere til uteliggeri eller en godt borgerlig frue til å havne i ei snøhule på jakt etter noe hun kan kalle seg selv? Ikke nødvendigvis så veldig mye, men sikkert noe viktig. Av og til må bare slikt til, dette som kan skremme vettet av både en selv og andre. Og mest foruroligende er det jo at slike sprang ut i det uvisse kan virke både riktige og passende for den det angår.
Det er noe ved noveller, sånne småhistorier som man forestiller seg at forfattere driver med i pausene, når det ikke er noen kryssord i nærheten. De er så fordømt konsentrert, og det enkle er ofte bare lureri. Noveller inneholder gjerne mye mer enn det er rimelig å vente på noen få sider. Om de altså er noe å samle på. Og Ingvar Ambjørnsens noveller er noe å samle på, og de er godt verdt en skikkelig lesning. Det vil si at man tar én av gangen og gjerne fordøyer den et par dager. Da kan den gode leser la forfatteren vise veien til noen muligheter for sorte hull i oss selv, til ensomhet, til den manglende evne eller vilje til å nå fram til andre, til kjærligheten som etter mange år kan vise seg å være det mest forrykte vanegjengeri og annet som kan rykke oss noe forjævlig i sjelen. Om det ikke er akkurat dette, så er det noe liknende Ambjørnsen befatter seg med. Hver leser får forstå forfatteren som han eller hun vil. Jeg kan ikke annet enn gjengi hva jeg selv har følt og ant under lesningen. Det forekommer meg for eksempel vesentlig at kvinner kan ha godt av å lese hva Ambjørnsen har å si om å være mann, men jeg kan også være på vidda, som ofte før. Alt er ikke så enkelt som det er mest fristende å innbilde seg.
Noen av Razzias lesere kan kanskje ha støtt på Ambjørnsens som forteller i samlingen "Jesus står i porten" fra 1988. Den foregår vesentlig i frikermiljøer, og er ganske ellevill. I "Delvis til stede" er det bare i novellen "En annen stjerne" man møter de mer utpregede frikere, men denne gangen er det - til slutt i alle fall - frikerne som virker normale mens besteborgerne som får besøk tipper over. Sånn kan det altså gå. Ingen kan være helt sikker på fast adresse på den trygge siden av grensa, og hvor går den egentlig? Er det sånn at totalrusa folk nødvendigvis er gale, eller er de bare på søndagstur, etter sine egne mål? Det går jo an å forberede seg litt på hva som kanskje kan ligge på lur rundt neste hjørne. Ingvar Ambjørnsen har lagt ned et betydelig arbeid i denne boka, og jeg tror det ligger noen vesentlige innsikter i "Delvis til stede". Så vi som tror at alt beveger seg kan kanskje lære litt om oss selv ved å lese Ambjørnsen. Grundig.
(PS Jeg liker ikke helt å utfordre det etablerte samfunn på småting, men det går altså ikke an å skrive "i hytt og pine". Enten får det være død og pine, om man er sjørøver, eller i hytt og vær, om det er dét man er ute etter. Og dette med å "innbille" seg ting kan man overlate til folk som lager ord med linjal. Hva betyr ordet? Har det noe med insekter å gjøre? Har man dannet seg et indre bilde kan man skryte av at man kan innbilde seg ting. Verre er det ikke.)
Ingvar Ambjørnsen: "Delvis til stede". Noveller.
Cappelen forlag, Oslo 2003
182 sider, kr. 329,-
Andre omtaler:
Tiril Broch Aakre: Godt, men ikke rått nok, Dagbladet 4. oktober 2003
Anne Cathrine Straume: delvis til stede, NRK.no 6. oktober 2003
Terje Stemland: På grensen til magi, Aftenposten 1. oktober 2003
Kjeld-Willy Hansen: Serverer nye blå perler, Østlands-Posten 29. september 2003
(Opprinnelig publisert i Razzia Nyhetskommentar nr 20, 23. november 2003)