sidelogo

Til forsiden
Til rusmiddelpolitikk
Krigen mot narkotika
Cannabis
Amsterdam
Samfunn og politikk
Kultur
Fortellinger
Gjester
Nedlastinger
Arkiv


 

 

 


Stein Hoftvedt:

Frihet eller litt løsere lenker?


(Debattinnlegg skrevet høsten 2003 for cannabisbladet "På Høy Tid" nr 1-2004. Innlegget kom ikke med i bladet av grunner jeg ikke har oversikt eller kontroll over.)

På min nettside har jeg et par ganger kritisert NORMAL for å ha et litt uavklart forhold til hva vi egentlig går inn for, om det er full legalisering, altså at hasj rett og slett bør bli lovlig, eller om målet er "avkriminalisering" av bruk. Det siste kan bety at det ikke blir reagert mot vanlig bruk og småbesittelse, eventuelt at det blir reagert med rutinemessige bøter el.l. uten at synderen havner i strafferegisteret. Et par offentlige utvalg har gitt innstillinger som peker i den siste retningen, mens man særlig på NORMALs nettside får et liknende inntrykk. Her heter det blant annet at NORMAL arbeider for "økt rettssikkerhet for cannabisbrukere ved å dekriminalisere personlig bruk og dyrking" og at NORMAL er "Norges største ruspolitiske organisasjon for en avkriminalisering av cannabis". Man må til vedtektene for å finne et klarere synspunkt, men NORMAL er ikke berømt for respekt for sine egne vedtekter.

Jeg har prøvd å ta opp dette innad i NORMAL ved flere anledninger, men har ikke møtt allverdens forståelse. Snarere har jeg fått inntrykk av at man betrakter dette som temmelig uvedkommende, og det er blitt henvist til at flere politikere og andre meningsbærere har uttalt seg for "avkriminalisering" og at man ikke ønsker å støte disse fra seg.

Et beslektet spørsmål er hva slags forhold NORMAL har til forbudspolitikken når det kommer til andre rusmidler enn hasj. NORMAL er jo en "cannabisorganisasjon" og man skal ikke forlange standpunkter til alt mulig. Men er det slik at man kanskje uten helt å være klar over det kommer til å støtte "the war on drugs" - bare den ikke retter seg mot reverøykerne? Ved i alle fall én anledning har det sett slik ut, nemlig da man protesterte mot at narkotikalovgivningen ved eventuell Stortingsbehandling eventuelt ikke skulle behandle cannabis helt for seg sjøl slik at behandlingen av andre rusmidler skulle kunne "ødelegge sjansen". Har man ikke fått med seg at folk flest faktisk ser med større forståelse på reformer overfor nedkjørte narkomane enn de i denne sammenhengen faktisk noe bedre stilte reverøykerne?

Hvordan "skille hasj og heroin"?
Det er et altfor lettvint standpunkt å tro at man kan "skille ut" hasjen i en sfære hvor brukerne ikke utsettes for fristelser til å bruke hardere stoffer utelukkende ved avkriminalisering. I det minste kreves full legalisering slik at også omsetningen blir lovlig. Men det er god grunn til å mene at dette heller ikke er nok. Det er totalt urealistisk - og muligens heller ikke ønskelig - å tro at hasj kan bli en lovlig salgsvare i Norge uten minst 18 års aldersgrense. Men det er nettopp de yngste, de "eksperimenterende", som er mest utsatt for å skli inn i miljøer hvor hasj, kriminalitet og pulvere/piller finnes i en usalig blanding. Det hjelper ikke disse det minste om voksne folk kan sitte på "hampestuer" (mitt forslag til norske versjoner av "coffee-shops") og kjøpe og røyke lovlig. Så kanskje det er slik at hensynet til hasjrøykerne tvinger cannabislegalistene til å tenke litt over dette med hva vi skal gjøre med "tyngre" miljøer likevel? Er vi nødt til å bli litt møkkete på henda og befatte oss med politikken overfor stoffer vi ikke liker og som vi derfor ikke liker å tenke over heller?

Å ta tak fra begge ender.
Den største rekrutteringen til hardere stoffer skjer ikke ved at durkdrevne narkobaroner står utenfor skoleporten og gir bort den første dosa gratis. Den skjer ved småsalg i allerede blandede miljøer, og dette utføres av brukere som er mer eller mindre avhengige og som pusher for å dekke eget forbruk. Og det er slike sosiale sammenhenger hasj-eksperimenterende tenåringer som ikke har rukket å få seg kule kontakter først møter når de vil handle bønner. Vi som har vært med noen år har gjerne funnet våre egne veier, men vi vet godt at der det er trygt å handle møter man ikke fjortisene. Da hadde det ikke vært trygt!

Så hva kan gjøres for å bli kvitt i alle fall noe av de miljødannelsene som blandingen kriminalitet og harde stoffer fører til? Fortsatt forbudspolitikk? Jo takk, det er det som har vært ettertrykkelig prøvd noen år. Forbudspolitikken fungerer ikke noe bedre for harde stoffer enn for hasj. Betyr dette at jeg anbefaler å legalisere alt? Ikke på noen måte. De ulike ulovlige rusmidlene, eller grupper av slike, må angripes på ulike måter. Det er allerede sterke talsmenn for å få flest mulig heroinister vekk fra gata ved å legge til rette for tilbud som kan nå ulike kategorier av brukere. Noen kan nåes ved tradisjonell institusjonsbehandling, noen er åpne for medikamentassistert behandling, atter andre er vanskelig å få med på annet enn "lavterskel" tilbud som i praksis dessverre ofte betyr å bytte ut heroin med metadon. Men den vanskeligste gruppa, og den som faktisk har størst betydning i miljøsammenheng og som står ved porten mellom de harde stoffers verden og cannabisfolkets selvvalgte doméner, er de som ikke vil gi opp heroinbruken i det hele tatt. Det er her det mest kontroversielle grepet må settes inn: utskrivning av lovlig heroin. Og dette betyr i praksis en begrenset "legalisering" av heroin. Ikke bare betyr dette at de minst behandlingsvillige i alle fall slipper én grunn til å pushe til en ofte blandet omgangskrets - blant annet hasjrøykere - men det betyr også at de kan komme i regelmessig kontakt med hjelpeapparatet og få tilbud om behandling, helsehjelp, boliger og annet som på lengre sikt kan løfte dem opp av den verste elendigheten. De kommer ikke i noen ideell situasjon, men de kan få et noe lettere liv og de og vi andre kan slippe i alle fall noe av den mer destruktive delen av disses liv, nemlig rekrutteringen av nye brukere. Dette er ikke uinteressant for cannabislegalister. Det er svært viktig. Ikke minst er det viktig om legaliseringsfolket skal bli tatt politisk alvorlig og ikke bli betraktet som en litt sær hampesekt på linje med alskens andre motkulturelle grupper i frivillig politisk eksil.

Full legalisering!
Det er ikke bare "harde stoffer" som ligger som en stadig fristelse for unge hasjrøykere. Jeg hører ikke til de som er mest moralsk fordømmende overfor ungdom på skråplanet, men akkurat som hasj kan virke spennende og noe tiltrekkende for ungdom som på forhånd er litt på kant med "samfunnet", er også kriminalitet i sin allminnelighet noe man lett kan komme inn i. Det blir fort en livsstil som det er vanskelig å komme ut av. Og så lenge hasj er ulovlig å selge - eventuell i alle andre sammenhenger enn ved småsalg til voksne personer - vil også hasj være en kriminell bransje. I det hittil mest liberale landet, Nederland, er det slik fremdeles, for ikke å snakke om Danmark. Og i kriminelle miljøer brukes ulovlige rusmidler. Dét er nærmest et prinsipp. Så "avkriminalisering" er på sett og vis å forberede et stort semilegalt marked for et stort kriminelt forsyningsapparat. Det er direkte merkelig at NORMAL aldri har vært villig til å ta inn over seg dette.

Frihet - ikke løsere lenker.
En realistisk politikk for å begrense de skadene forbudspolitikken har ført til, må bestå av både krav om full legalisering av cannabis og krav om reformer som så langt det er mulig kan begrense de destruktive miljødannelser som bruk av hardere stoffer og generell kriminalitet har ført til. Det er mulig at det er mest politisk opportunt at NORMAL som organisasjon - og med øye til sine egne rekrutteringsmuligheter - holder seg til hasjen, men På Høy Tid som Norges fremste rusmiddelreformistiske tidsskrift, bør i aller høyeste grad ta en klar stilling mot den verdensomfattende "war on drugs". Dette betyr å utvide horisonten ikke så lite, og jeg er sikker på at dette kan bli litt smertefullt. Men ingen forandringer kommer uten smerter. Til gjengjeld kan man presentere et helhetssyn som ikke har iøyenfallende mangler og som kan være forståelig for de vi i den nåværende fase i legaliseringsstrevet må sette mest inn på å nå, nemlig de som er villige til og i stand til å vurdere et problemområde utover sin egen privatsfære.

Lagt ut på www.vedvannkanten.com 19. august 2004. Copyright©Razzia.

Til toppen av sida