 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
Stein Hoftvedt:
Refuserte debattinnlegg om pressens skriverier forut for Marihuanamarsjen 2004
Presseomtalen forut for Marihuanamarsjen 2004 var sparsommelig og så vidt mulig konsentrert om dårlige nyheter. Dagsavisen slo til med et stort oppslag om at LO og SU var provoserte og sure, og Fredrikstad Blad fikk det til å se ut som om en planlagt marsj var avlyst. Følgende leserbrev ble sendt til de to avisene. Ingen av dem ble trykt. Se forøvrig Razzias Marihuanamarsjside 2004
Ikke så dumt med marihuanamarsj 1. mai. (Sendt til Dagsavisen 27. april 2004)
I et oppslag i Dagsavisen mandag går det fram at Sosialistisk Ungdom og Fiskvik fra LO er "provosert" og "raser" mot at årets Marihuanamarsj faller på 1. mai. Dét har de ingen grunn til. At marihuanamarsjen går av stabelen første lørdagen i mai hvert år, kjenner man godt til. og det er en tilfeldighet at dette i år ble 1. mai. Men om det hadde vært et bevisst valg, hadde heller ikke dét vært så dumt.
Den nåværende "narkotika"-lovgivningen rammer i utpreget grad de svakeste i samfunnet, og både de konkrete politiforfølgelsene og den utstøtingen lovgivningen legger opp til har alltid rammet hardest i arbeidermiljøer. Jeg kjenner bare til en studie som har gått inn på dette, nemlig Erik Brorsons hovedfagsoppgave fra et par år tilbake. ("Alt du får vite om narkotika er bare bøff..") Her går det fram hvorfor noen brukere av ulovlige rusmidler havner i belastende eller selvdestruktiv rusmiddelbruk, mens andre lever som "alle andre" i mangfoldige år uten å skille seg vesentlig ut. To momenter ser ut til å ha stor betydning. Blant annet er det faktisk - sånn i det store og hele - en vesentlig kulturforskjell på arbeiderklassetradisjonen i øst og "middelklassekulturen" i vest. I arbeiderklassen har tradisjonen vært at en skal lyde og ikke bringe skam over sine foreldre. Det er liten toleranse for normbrudd, og "felleskulturen", det "alle" er enige om, de etablerte sannheter, står sterkt. Mye av dette i en viss motsetning til middelklassekulturen på vestkanten, der uavhengighet og å "være sin egen lykkes smed" er belønnede holdninger. Østkanten er et "tettere" samfunn, og de som skiller seg ut for eksempel ved bruk av rusmidler som er allment fryktet og foraktet, vil oppleve en langt sterkere kontrast mellom sin egen virkelighet og omgivelsene. Ikke er det bare følelser heller: politiets jakt på ulovlige rusmidler skjer i langt større grad i de samme sosioøkonomiske miljøene som allerede er sterkest representert i fengselsbefolkningen. På østkanten og forstedene er politiets tilstedeværelse og inngrep noe som hører hverdagen til. På vestkanten skjer inngrep både sjeldnere og mer diskré. Resultatet er blant annet en tendens til at det oppstår en mer utpreget "hemmelig verden" i øst enn i vest. Reaksjonene fra omverdenen er rett og slett sterkere og mer uforsonlige. Og østkantungdom havner mer rett ut i en allsidig påvirkning, med mindre mulighet til å lære seg forskjellen på hva som er farlig og hva som er mer akseptabelt. De vil også i større grad enn de formodentlig noe mer "allmennorienterte" vestkantungdommene komme til miljøene med storsamfunnets forståelse av "narkotika": alt er like ille.
Det er ingen sterk tradisjon i arbeiderbevegelsen å rope på politi og fengsler om arbeidskamerater skulle ha vanskeligheter med rusmidler. SUs ungdomspolitikere og Fiskvik ser heller ikke ut til å være klar over at forbudspolitikken ikke har vist det minste potensiale i retning av å begrense rusmiddelbruk. For å holde det til cannabis, er det ikke mulig å påvise noen sammenheng mellom forbud og evt straffenivå og hvor mye som brukes i hvert enkelt land. Det man vet, er at forbudet kommer inn som en ekstra belastning for brukerne. Ikke bare blir brukerne stemplet som kriminelle og behandlet som kriminelle. Forbudet er også uhyre prisdrivende, og fører til at de som først har problemer med å begrense sitt forbruk ender opp med ødelagt økonomi. Som mangeårig - riktignok i beskjeden grad - engasjert både på venstresida og i fagbevegelsen, finner jeg det både besynderlig og tragisk at man har glemt at 1. mai også dreier seg om frihet og rett til å leve sånn noenlunde som man vil uten undertrykking og voldsmakt. Jeg vil tro det er veldig mange av de "rasende" og "provoserte" som vil avslutte dagen med både øl og vin, mens de trekker gardinene for slik at de ikke ser at politiet jager etter både ungdommer og voksne som av gode grunner har valgt et annet middel til slik forlystelse. Fundamentalisme og hykleri har nå engang en tendens til å gå hånd i hånd.
Og fagbevegelsen burde heller interessere seg for å støtte reformer av rusmiddel-lovgivningen i retning av toleranse for de som rett og slett harandre vaner enn en selv, og reformer som faktisk virker for de hardt avhengige. Dette ropet på politi, utstøting og generell represjon er uverdig og går høyrekreftene en høy gang. Og demagogien kan man også dempe. At en temmelig uskyldig bemerkning da Marihuanamarsjen startet fra Youngstorget for to år siden, om at det så ut som om Marihuanamarsjen var større enn 1.mai-toget, blir utlagt som "harselering" er virkelig for barnslig. Kanskje man burde reflektere over hvorfor arbeidsfolk i det store og hele banner over at 1. mai i år faller på lørdag slik at man går glipp av en fridag, mens de fleste 1. mai-tog stort sett har deltakelse fra ansatte og tillitsvalgte i organisasjoner og parti. Det skulle ikke være fordi man har mistet kontakten med hvordan folk faktisk lever? Kanskje til og med i samme grad som man fullstendig mangler innsyn i hva som skjer ved håndhevelsen av vår tragiske og mislykkede "narkotika"-politikk...
Stein Hoftvedt
"Hasj-marsj" i Fredrikstad neste år? (Sendt til Fredrikstad Blad 28. april 2004)
I onsdagens FB er det trykt en liten notis om årets "marihuanamarsj" som nok kan misforstås litt. Det har aldri vært "planlagt" noe slikt i Fredrikstad i år. Dette var en antydning fra legaliseringsorganisasjonen NORMAL i Oslo.
Men som anerkjent storkjeftet forkjemper for at hasj skal være lovlig, ville jeg kanskje tatt initiativ om jeg hadde hatt tid og kapasitet. Jeg kan selvsagt ikke "garantere" noe om eventuell oppslutning i en slik, eller om hvor mange som i år drar til Oslo for å demonstrere. Jeg håper imidlertid at det blir mulig å få til et arrangement i Østfold neste år, og at oppslutningen i så fall blir respektabel. Og jeg håper selvsagt på pent vær og god oppslutning for demonstrasjonene i Oslo i år. Både LO-toget og den noe mer uryddige Marihuanamarsjen. (Som forøvrig går fra Stortorvet kl 15.00 for de som savner en slik demonstrasjon i Fredrikstad...)
Det er to forhold ved årets arrangement i Oslo som hadde fortjent større oppmerksomhet.
Det første er den voldsomme indignasjonen fra LO (og "Sosialistisk Ungdom") over at arrangementet faller på 1. mai. Dette er det etter min mening liten grunn til. De nåværende "narkotika"-lovene har vist seg nytteløst hva angår å begrense bruk av ulovlige rusmidler, men har i utpreget grad vært effektive i å gjøre forholdene for de som bruker slike verre enn de hadde trengt å være. Det er forstemmende at LO-talsmenn ikke har fantasi til annet enn å støtte en generell politiforfølgelse av både hardt avhengige narkomane og fritidsbrukere av hasj. Studier viser at lovgivningen rammer hardest nettopp i utpregede arbeidermiljøer, fordi man der reagerer sterkere mot brudd på normer som "alle" er enige om. Ungdommer med slik bakgrunn har tendens til å havne mer rett ut i en "hemmelig verden" med den allsidige påvirkning fra harde stoffer og kriminalitet som fører mange uforberedt er raskt utpå galeien før de får tanken å snu. Det er egentlig ingen sterk tradisjon i arbeiderbevegelsen å rope på politi og generell represjon for å løse sosiale problemer, men foreløpig er man altså så forblindet av dette med at "narkotika" skiller seg vesentlig ut fra lovlige rus- og nytelsesmidler at fordømmelsene raser ut uten særlig omtanke for at man kommer i skade for spesielt å ramme de som på forhånd står svakest.
Det andre er det i norsk sammenheng uhyrlige kravet fra høyrekreftene i Oslo Kommune om at man vil bruke politimakt om demonstrasjonen samler mer enn 1000 deltakere (noe den gjorde i årene 2000-2002). Også dette slukes rått av LO og SU, som for anledningen finner det opportunt å glemme at man ellers er store tilhengere av ytrings- og demonstrasjonsfrihet. Hva vil man at legaliseringstilhengerne skal gjøre? Advare tilhengerne mot å stille opp slik at man er sikre på å holde seg under "grensa"? Kravet er både oppsiktsvekkende og latterlig, men konsekvensene kan lett bli alvorlige nok.
Svært mange av de som er "rasende og provosert" over at marihuanamarsjen i år faller på 1. mai, vil avslutte dagen med både øl og vin. Formodentlig drar de for gardinene så de slipper å se at politiet jage etter fredelige hasjrøykere. Tilhengere av fundamentalistiske livsstilskrav har nå engang alltid hatt sine hyklerske og brutale sider.
Stein Hoftvedt