Nils Christie holder appell under "Marihuanamarsjen" i Oslo 2001.

Fra 1985, da Nils Christie og Kettil Bruun kom med sin bok "Den gode fiende - Narkotikapolitikk i Norden", er det med jevne mellomrom blitt diskutert hvordan man mest fornuftig skal formulere et alternativ til forbudspolitikken for cannabis-stoffene. Christie og Bruun foreslår at man nøytraliserer smugling og kommersiell storhandel ved apoteksalg el.l. av svake marihuanasigaretter, "ikke så svake at det oppmuntrer til smugling eller egenproduksjon", samt tillater hjemmedyrking til privat bruk. Norske hasjrøykere tok imot Christie med åpne armer, men det var nok liten entusiasme for tanken om å bli henvist til dårlige marihuanajointer fra India framfor den hasjen de var vant til. Ellers var hovedidéen hos Christie og Bruun avkriminalisering og "andre reaksjonsformer" framfor totalforbudet mot nyintroduserte rusmidler.

"De Dampkring" coffeeshop i Amsterdam. Selger lovlig, men må kjøpe fra kriminelle "ved bakdøra" mens politiet "ser vekk". Alternativ C i skjemaet nedenfor.

Siden da har det skjedd noe, men ikke så veldig mye. Fremdeles er det mulig å bli betraktet som svært oppsiktsvekkende som forsker eller politiker om man foreslår "avkriminalisering", det vil si at cannabis i og for seg fremdeles skal være forbudt, men at reaksjonsformene blir mildere og eventuelt mer "behandlings"-rettet. Selv når det snakkes om "legalisering" har dette lett for å være lite presist, og inviterer publikum til å tro at man mener at "folk skal få gjøre akkurat som de vil uten at noen bryr seg". På brukernivå er dette selvfølgelig ikke nødvendigvis så galt, men når det kommer til produksjon og omsetning, vil nok de fleste ønske en viss form for kontroll, som for andre rusmidler eller psykoaktive substanser.

Det siste året har to godt kjente initiativer i andre land bidratt til å presse debatten mot et langt mer radikalt brudd med forbudspolitikken. Byrådet i Köbenhavn foreslo helt lovlig produksjon og omsetning av hasj, for å bli kvitt det kriminelle bandeuvesenet rundt omsetningen, og i California går et populært initiativ også inn for en helt lovlig ordning. I motsetning til den statlige løsning danskene tenkte seg, er det for amerikanerne - nokså selvfølgelig - snakk om et regulert, privatdrevet marked.

Ettersom debatten har tatt seg opp og mange vil posisjonere seg, synes jeg det er greit å se på fordeler og ulemper ved de ulike ordningene, ikke ut fra ideologi, men som konsekvenser for forskjellige grupper. Jeg tror det er avgjørende for en kommende debatt at man kommer opp av skyttergravene der "ens egne" ligger i dekning, og gir seg inn på en totalvurdering. Jeg tror selve skjemaet nedenfor kan brukes av alle debattdeltakere og politiske aktører, men man kan selvfølgelig ønske å fylle hver enkelt rubrikk med noe andre vurderinger enn jeg har gjort.

Jeg er selv sterk tilhenger av alternativ D i skjemaet under, men nærmere argumentasjon og dokumentasjon er ikke hensikten her.

 

 

 

Skjematisk oversikt, og vurdering av ulike alternativer for reform av markedet for cannabis-stoffene:

 

Modell Konsekvenser	A. Dekriminalisering med alternative reaksjonsformer overfor bruk, fortsatt forbud mot salg mv	B. Lovlig bruk, ingen reaksjoner mot bruk/småbesittelse, fortsatt forbud mot salg mv	C. Lovlig bruk, grense for lovlig besittelse, og småsalg via lovlige utsalgssteder, fortsatt forbud mot storsalg mv.	D. Regulert marked, lovlig og regulert produksjon, distribusjon og bruk
1. for voksne brukere	Usikkert, kan bety forverring. Reaksjon nå: bøter (som oftest). Alternativ: "behandling" (mild form, egentlig er "kveldskurs" mest sannsynlig). Sannsynlig strengere reaksjoner ved gjentakelse, men inntil da ikke registrering som kriminelle.	Vesentlig mer avslappede forhold når innkjøpet først er gjort. Som før ingen vesentlig påvirkning på pris eller kvalitet fra brukere eller myndigheter..	Vesentlig forbedring, men stadig "svartebørspriser". Muligheter for å velge kvalitet. Priser i en viss grad etter kvalitet. Kan bety noe flere brukere, men også større personlige muligheter til å regulere bruken (ikke nødvendig å "kjøpe så en har en stund" når en kommer over noe brukbart).	Stor forbedring, best om distribusjon skjer omtrent som alkohol. ("Cannabispuber", men med mulighet for å kjøpe med hjem). Mulighet for kvalitetskontroll. Kan bety noe flere brukere. Helt ikke-stigmatiserende og avslappede forhold kan gjøre det lettere å regulere eget bruk. Bedre utgangspunkt for å danne en allmenn enighet om at all rusmiddelbruk kun er for voksne.
2. for mindreårige brukere	Usikkert, kan slå begge veier. Barnevernet en sannsynlig sterk aktør.	Kan bety lettere tilgang, men også lettere muligheter for ikke-stigmatiserende intervensjon.	Redusert stigmatisering kan redusere faren for at unge brukere skyves mot destruktive miljøer. Kan ta vekk mye av spennings & opprørsfaktoren.	Kraftig reduksjon i antall "kontaktpunkter" mellom ungdommer og svartebørs. Bedre muligheter for kontroll og intervensjon til fordel for ungdommer i vanskeligheter.
3. for den kriminelle svartebørsen	Ingen forandring.	Beste løsning for svartebørsen.	Storsalget fremdeles kriminelt, svartebørsen kraftig redusert i siste ledd.	Kraftig reduksjon av svartebørsen på alle nivåer, men noe avhengig av avgiftsnivå. For høye avgifter gir en fortsatt aktiv svartebørs.
4. for rettsapparat og politi	Sannsynligvis ingen store forandringer for politiet. Mulig mindre oppgaver for straffeapparatet og større oppgaver for helsevesenet.	Politiet vil sannsynligvis få vanskeligere med å nå fram til de kriminelle aktørene når de ikke lenger kan "legge press på" brukere, men vil også ha vesentlig færre saker å arbeide med. Rettsvesenet og straffeapparatet vil få vesentlig mindre oppgaver.	Kraftig reduksjon av antall saker for rettsapparatet, men også vanskeligere for politiet fordi de ikke kan "legge press på" selgere i siste ledd for å nå de høyere opp.	Kraftig reduksjon i oppgaver og utgifter på alle nivåer. Vesentligste oppgave for politiet vil være å påse at reguleringer (aldersgrenser o.l.) blir overholdt.
5. for det ikke-brukende publikum	Ingen særlig forandring.	Ingen særlig forandring. Foreldre vil kunne ha fordel av at reaksjoner mot barn og ungdom blir mindre "dramatisk".	Kraftig reduksjon i ordensforstyrrelser i form av gatesalg. Mindre kriminalitet.	Nesten eliminering av ordensforstyrrelser, kraftig reduksjon av kriminalitet. Tidligere store statlige utgifter belastet skattebetalerne erstattes av vesentlige inntekter.
HELHETS- VURDERING	Utilfredsstillende ordning for alle parter, men totalt muligens noe bedre enn i dag.	Forbedring for brukerne og antakelig for kriminelle aktører. Dette er den løsning som mest presist kan kalles "liberalisering", enklere forhold for brukere men ingen egentlig regulering.	Dette er den nåværende nederlandske modellen, de facto i alle fall. Redusert svartebørs, mindre ordensforstyrrelser. "Forsøksordning" i forhold til internasjonal lovgivning (FN). Ville vært et stort framskritt, men det er tvilsomt om man i Norge vil være fleksible nok for de nederlandske "bakdørskjøpene" til lovlige utsalgssteder.	Beste løsning for alle parter, men avhengig av brudd med eller urealistisk kraftig revisjon av FNs lovverk.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Publisert 23. juli 2010, redigert 25. juli 2010