Til Jens Stoltenberg,
Statsministerens kontor, Oslo
Åpent brev til Statsministeren.

Du husker det sikkert ikke, men for mange år siden skrev jeg et brev til deg og spurte om det var slik at du hadde vært hasjrøyker en gang i tida. Jeg syntes nemlig det var rart at en tidligere hasjrøyker skulle være sjef for ei regjering som sendte politiet etter hasjrøykere. Jeg fikk svar fra folka dine om at statsministeren av prinsipp ikke ønsket å svare på slikt. Nå gikk det jo ikke bedre enn at du var nødt til å bryte dette prinsippet litt seinere, men dét er jo en annen historie, og jeg misunner deg ikke akkurat den situasjonen. Og jeg skjønner jo egentlig hvorfor du ikke svarte da jeg spurte også. Så, no hard feelings.

Bare litt om meg selv, så du kanskje skjønner at det jeg skriver til deg om er noe jeg har lurt på lenge. Jeg er en «ekte 68'er». Jeg ble politisk frelst i 1968, som sekstenåring. Jeg fløy rundt i gatene og protesterte og var SUF-er. Jeg tror jeg husker han Jan Bøhler, som du sikkert kjenner. Han fløy langsetter demonstrasjonstoga med ropert og hylte og skreik. Litt av en type! Han har ikke forandret seg stort egentlig, men han trenger jo ikke ropert lenger. Det kan hende jeg husker helt feil, jeg gjør av og til det. En del av oss var veldig skeptiske til hasj den gangen. Hasjrøykere var ikke til å stole på i revolusjonen, hadde vi fått vite. Men vi kjente jo mange av dem likevel, mer privat. Det var nesten ikke til å unngå, og egentlig prøvde vi ikke heller .

Siden skjedde det mye, men i korte trekk var det sånn at først brukte jeg en ti års ti på å bli kvitt denne revolusjonsreligionen, så begynte jeg med hasj og andre elendigheter og havnet nesten i fengsel. Politiet jaget meg rundt fra sted til sted. Jeg lærte mye. For femten-tjue år siden roa jeg stilen litt, og nå er jeg en temmelig kjedelig fabrikkarbeider og bor i Fredrikstad. Jeg røyker fremdeles hasj en sjelden gang i blant, men det er ikke akkurat dét jeg bruker tida på. Sjeldent er best, pleier jeg å si. Jeg har vært mer opptatt av å finne min «vei» gjennom livet, prøve å finne ut hvordan ting henger sammen og så bortetter. Du skjønner sikkert hva jeg mener. Vi liker jo Bob Dylan, både du og jeg.

Men til saken, ettersom du sikkert har mye å gjøre. Jeg har lagt merke til at folk - og da spesielt politifolk og en del skikkelige mennesker som husker før i tida - blir plaget av at det selges så mye hasj utendørs her i landet. Personlig blir jeg ikke plaget av dette, men jeg forstår godt at noen blir nervøse og tror de kan bli overfalt, særlig etter at det er mørkt om kvelden. Jeg skjønner det også veldig godt at folk ikke liker at det blir solgt til unger. Dét liker ikke jeg heller.

"Coffeeshops" vil kunne erstatte det illegale markedet så mange irriterer seg over, og få hasjsalget inn under en viss kontroll. Både den uheldige kontakten med "hardere stoffer" mange hasjrøykere opplever og salg til unger kan reduseres. Absolutt noe for Grünerløkka.

Derfor har jeg et forslag til deg.

For noen få år siden fant jeg ut at jeg skulle dra til Amsterdam for å undersøke dette med «coffeeshops». Du vet slike steder hvor de selger hasj til folk uten at politiet bryr seg. Egentlig var det rart at jeg hadde røyka hasj i femogtjue år før jeg fikk denne idéen. Men det er jo minst like mye hasj i Norge, så det var aldri direkte presserende. Det jeg fant ut, var at det var nesten ikke problemer med hasj i Amsterdam. Du måtte langt inn i «Red Light District» midt på natta for å finne noen som solgte på gata, og der var de ikke til mye sjenanse, bortsett fra at de bøffa folk over en lav sko. På coffeeshopene derimot, der passet de på ikke å selge til unger, de tillot ikke folk å ta med seg rykende jointer ut av døra, du fikk det du ba om, de var høflige og snille og de hadde god kaffe og du kunne sitte der og se ut på kanaler og folkeliv og kose deg uten å være i veien for noen. Visste du ikke veien til en coffeeshop, kunne du bare spørre en politimann. Alle som én foretrakk de at folk gikk på coffeeshopene og kjøpte revene sine og røyka der i stedet for alle andre steder rundt i byen. For å passe på at coffeeshopeierne fulgte reglene, hadde de stadig kontroller. Da kom det ti-tolv politifolk av gangen og gikk dem skikkelig etter i sømmene. Jeg så det selv, flere ganger. Så de fleste følger reglene ganske nøye.

Det er nesten aldri noe bråk på coffeeshopene, og ikke utafor heller. Det er helt annerledes enn utafor skjenkestedene i Oslo litt utpå helgekveldene! Du blir aldri tilbudt «harde stoffer» på coffeeshopene heller, litt i motsetning til når du vaker rundt blant hasjpushere i Oslo. Så hadde ikke dette vært en idé for Oslo og Bergen og Sandefjord og en del steder der det har vært klaget på at hasj blir solgt på torg og i gater?

Jeg vet du har mange innvendinger. Én av dem er at dette vil føre til mange protester både i regjeringen og i partiet. Men var det ikke en berømt sosialdemokrat som sa at «politikk er det muliges kunst»? Og jeg er sikker på at dette er mulig, om du og noen andre bare står på litt, og forklarer at dette ikke vil føre til mer problemer men snarere mindre.

Men det er jo noen mer saklige argumenter også, som har å gjøre med at vi ikke liker «narkotika», altså ulovlige rusmidler, her i landet. Jeg skjønner dette godt. Jeg liker ikke så godt mye av disse rusmidlene selv heller. Men du har sikkert lagt merke til at vi har kriga mot narkotikaen i førti år nå, eller egentlig helt fra begynnelsen av forrige århundre, og det ser ut til at det ikke virker stort. Jeg vet ikke hvor mange tusen vi har sendt i fengsel eller hvor mange titusener som har vært «tatt av politiet» i åras løp. Men det har alså ikke hjulpet. Tvert imot. Det har i grunnen aldri vært så mye narkotika som nå. Og bedre blir det ikke heller, ettersom de som tar over etter dem vi sender i fengsel som regel er verre enn de forrige. Og de har samme erfaringa i andre land også.

I USA har de nå flere folk i fengsel enn Sovjetunionen hadde under Stalin, og de fleste har et eller annet å gjøre med det illegale narkotikamarkedet. Selv innbarka politifolk protesterer der nå, og mener at man heller får få til noen slags lovlige og kontrollerte løsninger. Det er bedre tilbud på allslags ulovlige rusmidler enn det har vært noen gang, og dét sier ikke så lite i et land der det mange steder har vært mulig å få tjue år i fengsel for noen tilfeller av hasjrøyking og livsvarig for litt pushing. Fra både USA og Australia og Europa har vi forskjellige data som viser at det ikke er noen sammenheng mellom strengt forbud og lite bruk. Men det er en klar sammenheng mellom strengt forbud og mye mer vanskeligheter og tragedier blant brukere. Det ser ut til at det blir laget en mengde vanskeligheter for folk uten at det er noe poeng i dette i det hele tatt.

Men tilbake til Amsterdam. Blir det ikke mer hasjrøyking når det er lovlig? Det ser ikke slik ut. Nederland ligger midt på treet når det gjelder omfanget av hasjrøyking, og det er jo litt rart, siden Nederland alltid har vært temmelig mye mer «motkulturelt» enn mange andre land i Europa. (fortsetter nedenfor videovindu)

Dette med at folk «går videre til hardere stoffer» er en del mindre vanlig, og det må du være enig i at er en fordel. Nå er det strengt tatt ikke vanlig her heller at folk «går videre» fordi de begynner med hasj. Det er heller sånn at noen ungdommer, og da tenker jeg på de aller yngste, av og til har problemer de prøver å «flykte fra». Og så begynner de å gjøre ting som ikke er så bra. Ofte har de ikke så mange venner, men så finner de noen som er like utstøtte som de selv føler seg. Det er et slags fellesskap i delt elendighet. Før pleide det å bli litt brekk og fyllekjøring og sprit. Nå er det brekk og fyllekjøring og ulovlige stoffer. Resultatet blir jo omtrent det samme. Mange av disse sverger på at «det begynte med hasj», men vi vet jo at dette ikke er presist riktig. Det var bare sånn at hasj ofte var det første ulovlige rusmiddelet de kom over. Det er dét det er mest av. Og så fortsatte de bare gjennom hele menyen. De ville gjort det samme uansett hva som «kom først». Hva angår rusing i seg sjøl, var det jo børst og piller fra mammas medisinskap, og kanskje tynner og sånn som egentlig kom først. Og vi vet jo begge at man får ikke lyst på heroin fordi man har prøvd hasj. Det er nesten ingen som tror på slikt lenger. Så, hvis vi kan redusere stoff-svartebørsen, kan vi kanskje også redusere muligheten for at unger friker totalt ut. Mange av dem trenger hjelp, det er derfor de oftest får problemer. Kanskje vi kan ta noen av de pengene vi kan spare på at politiet slipper å fotfølge tusenvis av hasjrøykere og hjelpe unger i vanskeligheter med dem? Og om vi kan få til dette med lovlig salg av hasj, kan jo Kristin H. få inn endel momskroner som kan brukes til samme formål. Dette synes jeg høres fornuftig ut. Jeg vet egentlig ikke hva de bruker pengene fra hasjmomsen og de innsparte politimidlene til i Nederland, men de har i alle fall pengene og kan bruke dem som de vil.

Jeg vet godt at du og de fleste politikere du kjenner dine vil innvende at vi er bundet av FN-konvensjoner og slikt. Men vi får jo allerede klager derfra fordi vi har «sprøyterom», og jeg tror ikke det blir altfor stor oppstandelse om de får en liten ting til å klage over. Du har sikkert hørt hva de sier om enkelte andre land, og livet går videre likevel. Og nå sier altså den amerikanske sjefen for narkotikabekjempelse at «the war on drugs» er tapt og over. De må finne på noe nytt. Presidenten kan selvfølgelig ikke si rett ut at han vil «legalisere» noe. Da blir han kanskje ikke valgt til president en gang til. Men det var jo amerikanerne som satte i gang denne krigen, og når ikke en gang de tror på den lenger, synes jeg vi her i Norge burde sette oss ned og tenke gjennom sakene en gang til. Fra grunnen av og uten dogmer og sånne absolutte ideer som bare kommer i veien for saklige og praktiske tiltak. Og det er sikkert en god ide å gjennomføre dette med lovlig salg av hasj som en prøveordning, sette noen forskere til å undersøke før-og-etter og slikt som de er utdannet til. Det kan bli en del nytt å lære.

Dette ble litt mye, og jeg håper du tar det i beste mening. Vi er vel omtrent hundre tusen hasjrøykere her i landet, tror jeg. Mange av oss lurer fælt på hvorfor regjeringen og politiet og mange andre er ute etter oss. Vi gjør jo strengt tatt ikke noe mer «syndig» enn folk som tar seg en øl til fotballkampen på TV. Og vi er nesten alle litt opptatt av unger ikke skal rote seg bort i mer galskaper enn nødvendig. Stort sett liker vi lite at folk kommer i elendighet på grunn av rusmiddelbruk. Vi er som andre på den måten. Vi har bare ofte et litt annet syn på hva som kan hjelpe enn det som er nedfelt i straffeloven.

Jeg er helt sikker på at det jeg har sagt her er slikt som du selv har tenkt litt på i ledige stunder. Har det noen gang vært litt underlig at du er sjef for alt det som vi hasjrøykere synes er blodig urettferdig og ufornuftig. Har du noen gang følt at det er litt galt?

Har du det bra, Jens? Jeg håper det. Nå nærmer jo valget seg igjen. Det skulle ikke forundre meg om mange er litt interessert i hvilke partier som har noe nytt å bidra med når det gjelder å få noen slags kontroll over rusmiddelbruken og konsekvensene av denne her i landet.

Vennlig hilsen

Stein Hoftvedt
fabrikkarbeider, Fredrikstad.

PS Fortell Storberget at det finnes måter å gjøre ting på som gjør at han slipper å bygge flere fengsler. Det blir han sikkert glad for. Du bør i det hele tatt snakke litt med politi- og justissjefen din. Jeg har all respekt for avholdsfolk, men at de vil ha gjennom meningene sine ved å sende politiet på folk, synes jeg alvorlig talt er litt for grovt.

Til toppen av sida